Svensk langrennssjef: Håper våre utøvere kan tjene mer penger

SPORT

Mens mange av de norske løperne tjener millioner i året, er det få som klarer å leve av langrenn i Sverige.

Publisert: Oppdatert: 22.08.18 13:16

Johan Sares, sjef for de svenske langrennsløperne, opplever ikke noe pengejag i svensk langrenn.

– Problemet er heller at det er for få som kan livnære seg på langrenn i Sverige. Det er kun et fåtall som tjener veldig bra, som Charlotte Kalla, Stina Nilsson og Calle Halfvarsson, sier Sares til VG.

Han gleder seg over alle som klarer å tjene penger på langrenn i Sverige. Noe det altså ikke er mange av.

– De fortjener hver krone, sier Sares.

Håper flere kan satse

Mandag advarte Astrid Uhrenholdt mot pengejag og kommersialisering i langrennssporten.

– Jeg mener det ødelegger for verdiene i idretten. I fremtiden må man være enda mer bevisst på at de unge lærer hva norsk idrett er bygget på, sa Jacobsen.

Therese Johaug-manager Jørn Ernst understreker at det må være lov å tjene penger.

– Fokuset til Therese er å gå fort på ski. Hun hadde aldri oppnådd det hun har gjort om hun var drevet av penger og kjendisstatus, sa Ernst til VG.

Store deler av inntektene til de norske langrennsløperne kommer fra private utstyrsavtaler og andre sponsoravtaler.

Petter Northug, Johannes Høsflot Klæbo og Johaug er blant dem som har egen business ved siden av langrennskarrieren. Marit Bjørgen hadde også det. Slik er det ikke i Sverige.

– Nei, her er det ingen som har annen forretningsvirksomhet ved siden av idrettskarrieren. Det er ikke mange i Sverige som lever godt av langrenn. Jeg håper på mer penger til utøverne, så det er enda flere som kan satse, sier Sares og legger til at mange av utøverne selvfølgelig har sponsorer.

Stor forskjell på minstelønn

I Norge er det 24 løpere på elitelaget, ti damer og 14 herrer. I Sverige er det bare 13 løpere på elitelaget, seks damer og syv herrer.

På det norske landslaget er alle løperne sikret en minstelønn på 200.000 kroner. De aller beste får med bonuser rundt én million kroner.

– Vi har en minstelønn til våre løpere på 120.000 kroner, sier Sares.

De beste løperne får utbetalt rundt 200.000 kroner i året med bonuser.

– De som satser gir alt fra de er rundt 15 til 30 år, da blir det ingen utdanning og et yrke for livet. Så jeg skulle ønske meg en økonomisk trygghet for dem som satser, sier Sares til VG.

Både Marcus Hellner og Johan Olsson har nylig lagt opp. De har levd godt som langrennsløpere.

– Det er blitt hipt å gå på langrenn i Sverige. Interessen har økt veldig, sier Sares.

Enig med Johaugs manager

Petra Thorén er journalist i Aftonbladet. Hun har skrevet om langrenn i mange år. Hun er enig med Johaugs manager.

– Selvfølgelig er det fritt frem og tjene penger på sin idrett. Så er det opp til hver enkelt å avgjøre om det tar fokus vekk fra idretten eller ikke. Jeg mener også det er viktig som forbilde at man velger sponsorer med omhu. Det er en risiko for at man tøyer grensene for å tjene penger, sier Thorén til VG.

Hun ser også Astrid Uhrenholdt Jacobsens poeng med å bevare gamle verdier.

– Men der mener jeg langrenn fortsatt er langt fra andre idretter, som for eksempel fotball, sier Thorén.

Den svenske journalisten syns ikke det ser ut som om norske langrennsløpere er mer opptatt av å tjene penger enn svenske.

– Men jeg har en følelse av at de norske har en større interesse for å vise sitt varemerke i sosiale medier. For noen av dem kan drivkraften være penger, men det finnes sikkert en personlig interesse i å vise frem livet og idretten sin, sier Thorén og legger til:

– Jeg tror derimot at det er mer penger i norsk langrenn, som er en så stor idrett i Norge. Og det kan lokke flere til å forsøke og tjene mer.

PS! Det er nå bare tre måneder til verdenscupstarten i langrenn i Finland.

Her kan du lese mer om