VGs sportssjef: Bomben Berge er Idrettsgalla-kongen man bare må like

SPORT

HAMAR (VG) Sjelden har en OL-bronse gitt bedre uttelling i en norsk sportskåring enn for Stig-André Berge (33) i kveld. Men så er også bryteren en helt spesiell utøver.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 08.01.17 18:35

Tredjeplassen i Rio-OL var Norges høydepunkt fra sommerens største arrangement. Det forteller en del om et skuffende OL, men også mye om Berge.

Les også: Slik svarer Solbakken om landslaget

Sittende i et tomt CC Amfi på Hamar mens frivillige rydder bort en Idrettsgalla-fest med en helt uventet hovedrolleinnehaver, går tankene til Rio 14. august i fjor.

Hvor Berge jublet mer for en delt bronse enn en norsk utøver noengang har gjort tidligere. Bakteppet, med exitskuffelsen i London-OL etter én kamp, gjorde på mange måter Rio-revansjen større. Tapet av den da nylige avdøde moren Anne Elisabeth gjorde følelsene sterkere. Og vissheten om at Berge ikke har kommet lett til noe her i verden, gjør respekten total.

Les også: OL mest magiske øyeblikk

Allerede fra Berge ankom hockeyhallen på Hamar vest var det lett å se hvorfor denne lysluggen engasjerer spesielt: Blid som en sol, kvikk i replikken og med hårete ambisjoner for Tokyo-OL om tre og et halvt år. Berge skilte seg ut allerede på den røde løper som det beste intervjuobjektet:

På scenen etterpå fulgte han opp på strålende vis; ved å by på seg selv, ved å breake nyheten om at han vil gifte seg og ved å være ydmyk overfor alle som har hjulpet ham dit han er i dag. 33-åringen var oppe tre ganger før han ble ropt opp som årets navn, og mest sannsynlig lokket han flere og flere til mobiltelefonene underveis.

SMS-mobilisering underveis i sendingen kan delvis forklare folkeprisen, den for «årets forbilde» går også utenfor rene prestasjoner, men når også utøverne stemte frem bryteren, forteller det om en anerkjennelse for ekstremtrening i det stille, med umenneskelige svetteøvelser for å gå ned i vekt før stevner. Er det noen som vet hvor mye arbeid han legger ned uten å nå forsidene på landets nettaviser, er det nettopp kollegaene i Idretts-Norge.

Etterpå ruslet Berge rundt på scenen med én Idrettsgalla-kule i hånda, lettere gjennomsvett og med sin kommende kone Rosell Utne og hennes tvillingsøster hakk i hæl. At han rent sportsfaglig vanskelig kan kalles den riktige vinneren av årets sportsnavn i Norge i 2016, får gå i kveld. Idrett handler om profiler, om engasjement og om følelser. I Bryte-Berge har Norge en sjelden skatt som nå vil få bensin på tanken inn mot Tokyo-OL om fire år.

En snakkis fra kvelden, skal vi tro Twitter, var at håndballjentene knep lagprisen foran kvinnelaget i skiskyting som tok VM-gull. Her kåres ikke største fremgang, EM-gull og OL-bronse totalt gjør avgjørelsen forståelig, og var ikke Idrettsgallaen bedre enn på lenge denne gangen?

Borte var enkelte dårlige replikkoverganger fra tidligere år, og i Erik Solbakken hadde man en programleder som var akkurat edgy nok til å være reelt morsom, fint flankert av stødige Ida Nysæther Rasch.

Legg til Ada Stolsmo Hegerberg som en flott representant for norsk fotball i en gullkjole som oste attitude med to priser, og IOC-kontroversielle Gerhard Heiberg hederpris-hedret for sin tross alt mangeårige innsats for norsk idrett på tampen, så landet 2016 godt.

Med Stig André Berge som Idrettsgalla-historiens mest uventede konge.

Her kan du lese mer om