TO ÅR SIDEN: Det var tidligere statsråd Thorhild Widvey som ga Jan Åge Fjørtoft mandatet til å drøfte utfordringer i norsk idrett i 2015. Her er de to i møte med VG den gangen.
TO ÅR SIDEN: Det var tidligere statsråd Thorhild Widvey som ga Jan Åge Fjørtoft mandatet til å drøfte utfordringer i norsk idrett i 2015. Her er de to i møte med VG den gangen. Foto: Frode Hansen VG

Ønsker kvinne-revolusjon i norsk idrett

Publisert: Oppdatert: 06.01.17 10:17
SPORT

Jobben til NIF-topp Inge Andersen (52) bør i fremtiden være tidsbegrenset. Og innen 2023 skal halvparten av norske idrettsledere – på alle nivåer – være kvinner.

Det er blant forslagene det såkalte «Fjørtoft-utvalget» overleverte kulturdepartementet sent i går kveld.

– Dette er nok det mest revolusjonerende likestillingsforslaget som har blitt fremmet, men idretten bør gå foran som et godt eksempel, sier Jan Åge Fjørtoft til VG.

Utvalget han har ledet, ble i sin tid satt ned av tidligere kulturminister Thorhild Widvey (H), og leverte sin første rapport til myndighetene i vår. Nå kommer del to, som består av innspill til norsk idrett.

Rapporten inneholder elleve konkrete råd om likestilling, mangfold, åpenhet og økonomiske barrierer i barneidretten – for å nevne noe.

Idrettssosiolog og feminist Gerd von der Lippe reagerte med ordet «WOW!» da VG presenterte henne for de ferske likestillingsforslagene i går. Hun gratulerer de involverte i utvalget.

– Dette er veldig ambisiøst og veldig bra. Utvalget er overraskende tøffe. Men det er viktig at idrettsledere ikke føler at dette tres ned over hodet på dem. De må føle tilhørighet til forslagene, sier hun.

– Hvordan tror du idretten vil reagere på dette?

– I fotballforbundet vil nok mange himle med øynene, mens forbund som har bedre kjønnsbalanse – som friidrett – trolig vil sette pris på det, spekulerer Von der Lippe.

Så du denne? Flere krever NIF-åpenhet

19 av 22 topp-posisjoner i de største forbundene i norsk idrett fylles ifølge Aftenposten av menn. Snittalderen deres er 55 år, skrev avisen i høst.

Fjørtoft-utvalget ønsker at «alle tingforsamlinger i norsk idrett bør ha 50 prosents kjønnsbalanse». Det samme skal gjelde i både administrativ og politisk ledelse i både NIF, særforbund og idrettskretser.

Allerede om seks år bør dette være en realitet, heter det i rapporten. Ifølge Fjørtoft er det praktisk mulig dersom viljen er til stede.

De som legger ned en innsats for å oppnå kjønnsbalansen, bør få et øremerket tilskudd, heter det i rapporten. I tillegg anbefales det blant annet å opprette en «talentpool» med navn på kvinner som ønsker posisjoner.

– De kvinnene finnes der ute. Vi har pratet med mange som føler at de ikke kommer inn i dagens system. Årsakene kan være mange, men vi har et system som gjerne er tilpasset menn, sier Jan Åge Fjørtoft.

For å bedre likestillingen foreslås det også åremålsstillinger for administrativ toppledelse, samt maksimaltid for presidenter og valgte ledere. Det betyr i klartekst at dersom generalsekretær i NIF, Inge Andersen, hadde blitt ansatt i dag, så hadde det vært på lånt tid.

Andersen har nettopp gått inn i sitt 13. år som øverste administrative leder i norsk idrett.

Jan Åge Fjørtoft understreker likevel at utvalget ikke har diskutert navn, og at Inge Andersen i så måte ikke har vært et tema i arbeidet med rapporten.

– Åremålsstillinger på toppen er viktig fordi man ofte har en tendens til å skape en kultur der man ansetter «sine egne». Det kan både kvinner og menn gjøre, sier Fjørtoft.

– I hvilken grad tror du idretten vil lytte til rådene deres?

– Vi har testet ut mange av ideene på sentrale miljøer i norsk idrett, og de synes det er bra at vi tør å gå så langt. Jeg håper ikke idretten sier at «alt dette gjør vi allerede». For det er ikke riktig. Det vil være et forsøk på å ta livet av en debatt som jeg mener er helt nødvendig, sier den tidligere fotballspilleren.

Kulturministeren: – Organisert idrett passer ikke for alle

Han anbefaler norsk idrett å bedre kommunikasjonen ved å arrangere årlige folkemøter. I tillegg bør alle særforbund fastsette anbefalt maksgrense for kostnader ved å delta i det forbundet. Summen bør inkludere medlemskontingent, treningsavgift og utgifter til utstyr og reiser, heter det.

– Kan én og samme idrett koste det samme over hele landet? Avgjør ikke infrastruktur og geografi slikt?

– Vi ønsker er en nasjonal oversikt. Fram til nå har vi akseptert at ishockey og alpint er dyrt. Men nå har også folkeidretter som ski og fotball begynt å koste mye. Vi må man ha en kritisk gjennomgang av utstyrsbehovet i barne- og ungdomsarbeid. Etter at oversikten er på plass, kan man sette inn tiltak, sier Fjørtoft.

Oppsiktsvekkende: Se hvordan menn styrer idretten

Idrettsforbundet: - Positivt

Norges Idrettsforbund omtaler det ferske kvinneforslaget til Fjørtoft-utvalget som positivt. Det skriver utviklingssjef Anja Veum i en epost til VG. Hun viser til at det er 44 prosent kvinner og 56 prosent menn med personalansvar i NIF.

– Administrativt i hele organisasjonen må det jobbes ytterliggere for å nå 50-50, og et eksempel på det kan være bevisstheten rundt at begge kjønn alltid skal være i andregangsintervju, sier Veum.

NIF-lederen hevder at organisasjonen allerede er godt i gang med etableringen av en talentpool for å kartlegge dyktige kvinner i ulike posisjoner.

Idrettsforbundet hadde ikke mottatt Fjørtoft-rapporten i går. Svarene er derfor basert på VGs kilder, opplyser kommunikasjonssjef Niels Røine.

Han sier at NIF i år vil arrangere mange folkemøter rundt om i landet.

Konfrontert med at Fjørtoft-utvalget – hvor også NIF har en person representert – ber om at den administrative toppjobben i NIF bør være på åremål, sier Røine:

– Dette er spørsmål som jeg oppfatter hører inn under styrets arbeid, og er i øyeblikket ikke på dagsorden. Men man ønsker jo å se på rådene og de faglige begrunnelsene som kommer. Det er vanskelig å ha mening om dette før rapporten foreligger, men jeg vil som eksempel fremheve at Toppidrettsjefen (Tore Øvrebø) har en åremålsstilling.

Her er Fjørtoft-utvalgets anbefalinger:

1. I aldersbestemte klasser opp til junioralder bør alle særforbund fastsette og formidle en anbefalt maksimumsgrense for kostnader med å delta i idrett i dette forbundet. Summen bør inkludere medlemskontingent, treningsavgift, kostnader til utstyr og reiseutgifter.

2. Norsk idrett bør doble antall personer med funksjonsnedsettelse som er aktive medlemmer i organisert idrett innen 2023.

3. Lokalidretten bør være en aktiv samarbeidspartner til skolen for å rekruttere barn og ungdom til idretten, spesielt fra grupper som i dag har lav deltakelse.

4. Norsk idrett bør utvikle en strategi for livslang tilknytning til i dretten, for eksempel gjennom å rekruttere og motivere ungdom til å bidra som trenere, ledere og i frivillighetsarbeid i idretten underveis eller i etterkant av egen idrettskarriere.

5. Norsk idrett bør være en pådriver for økt kunnskap om arealbehov, planlegging, bygging og drift av idrettsanlegg, samt bidra til at det gjennomføres gode behovsvurderinger og prioriteringer lokalt, regionalt og nasjonalt. Det overordnede målet bør være å legge til rette for et godt idretts- og aktivitetsmangfold over hele landet.

6. Alle tingforsamlinger i norsk idrett bør ha 50 prosents kjønnsbalanse. I tillegg bør det samblet sett være 50 prosents kjønnsbalanse i administrativ og politisk toppledelse i NIF, særforbund, idrettskretser og særkretser. Dette bør være oppnådd innen 2023.

7. Norsk idrett, på alle nivå, bør jobbe strategisk for at den i sin leder- og trenerrekruttering speiler idrettens og samfunnets mangfold når det gjelder kjønn, alder, etnisitet og funksjonsevne. Resultater bør målet og evalueres årlig i form av et «mangfoldsbarometer».

8. Norsk idrett bør fastsette og implementere et tydelig strategi for hvordan norsk idrett skal fremstå som åpen, ærlig og verdibasert i alt sitt organisasjonsarbeid. Det bør innarbeides en felles forståelse for hva en slik strategi innebærer i alle ledd. Det bør være fullstendig åpenhet om all drift på alle nivåer i norsk idrett.

9. Norsk idrett bør synliggjøre det lokale, frivillige idrettsarbeidet på en bedre måte og vise den samfunnsmessige betydningen dette arbeidet har. Det bør utarbeides et årlig samfunnsregnskap som viser hva norsk idrett er, og hva idretten bidrar med.

10. Norsk idrett bør bygge ned barrierene mot medlemskap, arbeide for forenkling av klubbhverdagen og inkludere nye idretter og aktivitetstrender.

11. Norsk idrett bør ha som mål å bli verdensledende innenfor treningsarbeid, både for unge utøvere og i toppidretten. Det bør sikres at det kontinuerlig foregår en åpen debatt om faglige og etiske spørsmål i norsk idrett.

Her kan du lese mer om