KRITISK TIL NFF: Daniel Strand er daglig leder i Skjold IL. Han ønsker å utfordre avgiftene han og norske klubber må betale til Norges Fotballforbund. Foto: Haakon Nordvik , VG

Breddefotballen fortviler: – Vi er blitt NFFs melkeku

Klubber angriper «avgiftsregimet» i Norges Fotballforbund

Tjente 49 millioner kr. på spillerlisenser og gebyrer i 2015

AKSDAL/OSLO (VG) Breddeklubbene betaler Norges Fotballforbund flere titalls millioner i gebyrer og avgifter hvert eneste år. Klubbleder Daniel Strand blir svimmel av avgiftskarusellen og mener grasrota har større bruk for pengene.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

En annen klubbleder mener at dette til syvende og sist rammer foreldre og barn.

Men det skal vi komme tilbake til senere.

Daniel Strand er daglig leder i rogalandsklubben Skjold IL. En klubb som hadde 2,8 millioner i inntekter i 2015. Rundt 100.000 kroner mer enn det toppfotballsjef Nils Johan Semb hadde som skattbar inntekt det samme året.

Han har nettopp gått gjennom klubbens årsregnskap for 2015 når VG tar kontakt.

– Dette er penger vi burde kunne brukt på noe helt annet, sier Strand til VG.

Han fortviler over flere av utgiftspostene:

• Forsikring, herrer, 4. divisjon: 17.000 kroner.
• Kretskontingent: 8000 kr.
• Dommerutdanningsavgift: 2200 kr.
• Spillerutviklingsavgift: 2000 kr.
• Overgangsgebyrer: 10.600 kr.

I 2015-regnskapet til Norges Fotballforbund (NFF) står det oppført inntekter på 49 millioner kroner på «spillerlisenser og overgangsgebyr» i 2015. Utgiftene de hadde på disse operasjonene, var på rundt 25 millioner kroner.

Noe som gir en pluss på hele 24 millioner for forbundet.

For ti år siden var inntektene og utgiftene på henholdsvis 22 og 14 millioner. Nettoen som går til NFF på denne regnskapsposten har altså tredoblet seg fra 8 til 24 millioner.

LES: Slik svarer NFF på tallene og kritikken

Det er disse inntektene Strand er frustrert over. For det er hans utgifter. Klubblederen mener gebyrene er for mange. Noen av dem for dyre. Og flere av dem skjønner han ingenting av. Mest av alt dette:

I Norge er alle klubber pålagt å betale gebyrer fra 600 kroner og nedover for å tilknytte seg amatørspillere uten kontrakt. For spillere under 15 år eksisterer det også gebyrer på 400 og 100 kroner. I en klubb med flere aldersbestemte lag er det mange overganger til og fra i løpet av et år.

– Helt feil retning å gå

Disse overgangene gjennomføres elektronisk over NFF-systemet FIKS, innført i 2009, uten direkte innblanding fra forbund eller krets.

Pengene går til NFF sentralt.

– Vi brukte 10.600 kroner på overgangsgebyrer i 2015. Det er hovedsakelig slike overganger, som NFF ikke har noe som helst arbeid med. Likevel må vi betale. 10.600 kroner er penger vi, for eksempel, kunne brukt på bedre utstyr det året, sier Strand.

I NFFs regnskaper står overgangsgebyrer oppført sammen med «spillerlisenser». Spillerlisenser omfatter det klubbene betaler for forsikring til sine spillere, en forsikringsordning som administreres av det NFF-eide datterselskapet Idrettens Forsikringssenter.

Innføringen av FIKS, økte gebyrer, flere betalte overganger og overgangen fra spiller- til lagforsikring er altså forklaringen på det voldsomme inntektshoppet de siste ti årene.

Gunn Heidi Henriksen er styreleder i Norsk Breddefotballforening. Hun forstår at Strand er frustrert:

– Jeg har tidligere sagt at vi er blitt NFFs melkeku. Det er vi. Klubbene har ikke reagert voldsomt på avgiftene tidligere, og det er ikke alle klubber som har problemer med å betale, men for noen blir det mye penger til slutt.

Overgangsgebyr på alle barn, som forbundet innførte for noen år siden, er bare tull, mener hun.

– Det er en helt feil retning å gå. Det skal være inkluderende å være med på fotball. Jeg synes ingenting om disse gebyrene. NFF bør ta egne visjoner på alvor og fjerne dem.

Visjonen er: «Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle».

15 med millionlønn

VG har tidligere sett nærmere på åpenhet, lederlønninger og pengebruken i Norges Fotballforbund. Sentraladministrasjonen omsatte i fjor for 876 millioner kroner. Hele NFF-konsernet, alle datterselskapene inkludert, omsatte for 1,056 milliarder kroner. Tar vi med de 18 fotballkretsene i regnestykket, var omsetningen på rundt 1,2 milliarder kroner.

NFF-økonomien blir sterkere, lønningene i toppledelsen øker. Og rundt 15 mennesker har millionlønn i kontorene på Ullevaal.

UTFORDRER NFF: Gunn Heidi Henriksen i breddefotballforeneningen ber fotballforbundet om å ta egne visjoner på alvor. Foto: Reiulf Grønnevik Altaposten

– Jeg skulle ønske ledelsen i NFF så verdien i å styrke kretsene lokalt, og at disse blir bedre rustet til å jobbe enda mer for oss ute i klubbene. Det er langt viktigere enn at NFF sentralt oppretter enda en avdeling med nye folk på Ullevaal. Aktiviteten foregår i klubbene, og det er her ute verdiene skapes, sier Skjold-leder Daniel Strand.

Anbefales: Saksøker Staten: Vil konkurrere med Norsk Tipping

– Så vil jeg gjerne utfordre noen i NFF til å svare for overgangsgebyrene, hvorfor disse er viktig og hvorfor de ikke kan fjernes. Enn så lenge har jeg aldri fått ett eneste godt argument for å beholde dem, fortsetter han.

Legger ned lag

Vi tar turen til Jæren og Klepp kommune, 10 mil sør for Aksdal og Skjold IL. Thomas Langholm Engen er daglig leder i Klepp IL, en klubb der A-laget på damesiden endte på en solid 6. plass i den øverste divisjonen i fjor. Klubben har et budsjett på 10 millioner kroner i 2016.

– Jeg synes overskuddet NFF har på lisenser og gebyrer (24 mill.) er problematisk, sier Engen til VG.

Det han stusser mest over er overgangsgebyrene på 600 kroner for amatørspillere uten kontrakt.

Klepp brukte totalt 48.000 kroner på ulike overgangsgebyr i 2015.

– Jeg tenker at det er mye penger. Det er dyrt. NFF skal ha skryt for å ha lagt om til elektroniske overganger, men gebyrene burde jo vært betydelig lavere.

Les også: Erik Loe fikk toppjobb i NFF – stillingen ble aldri utlyst

Til syvende og sist er det spillerne og familiene som blir lidende, mener Engen.

– Et viktig poeng er at flere klubber legger ned lag når spillerne blir eldre, fordi kostnadene for å drive laget blir større. Trenerressurser, dommerutgifter... og plutselig kommer det 10 nye spillere, der klubben må betale 600 kroner per spiller. Det kan føre til at medlemskontingenten må økes. Og det er veldig synd.

Ønsker systemdebatt

Engen understreker at han ikke ønsker å angripe personene som jobber i NFFs forvaltningsavdeling, «de er veldig behjelpelige». Det er systemet han ønsker å utfordre.

I slutten av februar var det høy temperatur på fotballtinget på Ullevaal. Forslaget om lønnstak for lederne i NFF ble nedstemt. Fra talerstolen manet flere til større åpenhet og nøkternhet i organisasjonen.

– Det jeg tror de fleste er enige om er at fotballen (internasjonal og norsk) er i en akutt tillitskrise. En ekstrem tillitskrise. Det er bra med åpenhet. Åpenhet i idretten er ekstremt viktig. 99 prosent av alt arbeid i norsk idrett blir utført på dugnad. Hvis de som jobber dugnad ikke føler tillit til lederne, faller de av. Da er de ikke interessert i å være med lenger.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder