Kommentar

Striden om permittering: Gi oss en rettssak!

Av Leif Welhaven

DOMMEREN BESTEMMER: Jonatan Tollås Nation er blant dem som har meldt seg på i debatten. Her i heftig diskusjon med dommer Kristoffer Hagenes under en kamp mot Ranheim i fjor. Deyver Vega ser like oppgitt ut. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Det er ulevelig at det er så juridisk uklart hva som gjelder dersom klubber tyr til permitteringer. Det er grunn til å håpe at spillere nå tar stridstemaet til retten.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 67 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Coronakrisen er en ekstremsituasjon som rammer alle.

Til en viss grad er det til å forstå at noen håper at interessemotsetninger bare skal løse seg gjennom solidaritet. Men et underliggende problem vil ikke forsvinne ved at alle står skulder ved skulder, eller rettere sagt holder seg oppreist på avstand.

Det som nå tydeliggjøres er nemlig alvorlig for arbeids- og kontraktsrettslige forhold innen idretten: Hvem har rett til hva om alt settes på spissen?

les også

Full uenighet om permitterte spillere kan bryte med klubben

Dette trenger både klubber og spillere å kunne ha forutsigbarhet rundt. Derfor vil det faktisk være gunstig – i en tid med få lyspunkter ellers – dersom temaet blir mat for domstolene.

I krisen har en rekke spillere opplevd at arbeidsgiveren har sluttet å betale dem lønn, akkurat som permitterte i andre bransjer går gjennom. Som arbeidstager, gjerne med forsørgeransvar, er omkalfatringene i livet ikke så annerledes om du sparker ball eller klipper hår. Men idrettsjurister krangler nå om rettigheten etter arbeidsmiljøloven er annerledes for idrettsutøvere på tidsbestemte kontrakter.

Dersom en arbeidstaker blir permittert, sier loven at vedkommende kan terminere kontrakten to uker etter å ha sendt et varsel. Da er spørsmålet om denne bestemmelsen kan utløse kaos på overgangsmarkedet, ved at konkurrerende klubber benytter sjansen til å snappe permitterte spillere.

Her kommer det nå kraftig skyts fra juridisk hold, og det i ulik retning.

Klubber advares om at det er risikosport å permittere. Tilsvarende advares spillere om at det kan være like skummelt å dumpe arbeidsgiveren på «toukersgrunnlaget».

Men gjelder 14-dagersregelen også fotballspillere, eller gjør den ikke det? Så langt er spørsmålene mange, og noen fasit ser ikke ut til å finnes. Men det stopper ikke her.

les også

Risikosport for norske klubber å permittere spillere

Ser vi på kontraktsforholdene, er det et spørsmål om hva som er «berettiget grunn» til å komme ut av avtalen. Hvem skal bære hvilken risiko for en hindring som denne? Hvordan spiller det inn at klubben ikke oppfyller kontraktskravene om å utbetale lønn? Hvor lenge kan det pågå før hevingsrett inntrer? Hva med at spilleren ikke kan oppfylle forpliktelsen om å spille fordi det ikke er arenaer å spille på?

Og så videre.

Selv om vi forhåpentligvis ikke opplever tilsvarende samfunnsmessig ekstremsport i vår levetid som coronakrisen nå utsetter oss for, er det jo garantert ikke siste gang permittering er tema.

Det er ikke første gang det dukker opp problemer med forholdet mellom idrettens juridiske sfære og lovverket for øvrig.

les også

Også risikosport for fotballspillere å si opp arbeidsavtalen

Det er også et problem at slike problemstillinger dessverre har en tendens til å forbli uavklarte, fordi konkrete saker løses før de prinsipielle spørsmålene er endelig besvart:

  • I rettssaken mellom Rosenborg og trenerduoen klubben hadde kvittet seg med, var et sentralt tema om det er anledning til å avtale seg bort fra det stillingsvernet som normalt følger av arbeidsmiljøloven. Kan en hovedtrener sies å være «virksomhetens øverste leder», slik at en klausul om svekket beskyttelse kan være innenfor? Her fremstod det aldeles åpenbart at RBK hadde en syltynn sak, men forliket som ble inngått med med Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun gjorde av vi ikke ble noe klokere på hvordan en fotballtrener er stilit i arbeidslivet.

Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun saksøkte RBK, men endte med å inngå forlik. Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

  • I rettssaken mellom Henrik Kristoffersen og Norges Skiforbund var et av temaene hvordan forbundets monopolsituasjon står seg opp mot blant annet europeiske konkurranseregler. Her var forbundet første runde, men en pragmatisk løsning mellom partene parkerte planene om å kjøre saken videre i systemet.

Henrik Kristoffersen tapte i tingretten mot skiforbundet og planla først å anke. Men så fant partene en løsning. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Det ordinære rettsapparat vil aldri kunne fange opp ett og alt i idretten, og det er derfor nødvendig at man har interne idrettssystemer. Men det gir ikke noe generelt frikort fra å være underlagt lovverket ellers. Behovet for avklaringer er skrikende, og her holder det ikke å bare befinne seg i boblen.

Det kommer mange permitterte idrettsutøvere til å merke denne våren.

Mer om

  1. Permittering
  2. Norsk fotball
  3. Kåre Ingebrigtsen
  4. Norges Skiforbund
  5. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Denne fotballkampen er i spill: Egoist-stempling er altfor enkelt

  2. Full uenighet om permitterte spillere kan bryte med klubben

  3. Risikosport for norske klubber å permittere spillere

  4. Lillestrøm-sjefenes stikk mot norske toppklubber: – Er å misbruke permittering

  5. Idrettens fagforbund etter hockey-avlysning: – Ikke grunnlag for permitteringer

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder