Stjernens ekstreme kontraster

Han er vant til å være kronisk kontroversiell. Kanskje er det derfor Novak Djokovic er aller sterkest under press.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Hvis du lurer på noe om den mentale styrken til Djokovic, er det bare å spørre den nypensjonerte Roger Federer.

 Med to matchballer i egen serve og hele Wimbledon-publikumet i ryggen, skulle Federer krone karrieren på gresset i London med triumf nummer ni.

Resten er serbisk idrettshistorie. Øyeblikket fra 2019 står igjen som et kroneksempel på at Novak Djokovic er så vrien å knekke.

Men det er ikke bare på banen at 35-åringen jevnlig bruker den ekstreme motstandskraften. Hele posisjonen hans i tennisen er bygget på et elsk-hat-forhold til publikum, på en personlighet med stor spennvidde og en fremferd som stadig gjør ham omdiskutert.

Her skiller han seg markant fra hvor smoothe Federer og Rafael Nadal har fremstått i det offentlige rom.

Nå er Djokovic på et oppdrag «down under» som ikke bare handler om å prøve å vinne Grand Slam-turneringen i Melbourne for tiende gang. Det dreier seg også om å komme tilbake til landet han ble nektet adgang til i fjor, i det som ble en offentlig skittentøyvask med skarpe motsetninger i ordskiftet.

En side ved Novak Djokovic’ personlighet er at han er vaksinemotstander, av så prinsipiell art at han heller har stått over store turneringer enn å få en sprøyte i armen. I fjor ble han kastet ut av Australia, i år er han hjertelig velkommen igjen.

Det har så langt brakt Djokovic til kvartfinalen, der russiske Andrej Rubljov venter. På veien har Djokovic fått oppleve fans rope på folkefavoritten Federer, han har slitt litt med et bein – men han har samtidig spilt seg stadig sterkere. Mot hjemmehåpet Alex de Minaur var det plutselig Novak Djokovic på sitt aller beste publikum fikk servert.

Når Djokovic klarer å toppe formen i årets første storturnering, har det en tendens til å gå veien for tennisstjernen så mange har en mening om. 

På den ene siden anerkjenner flere og flere at han nok har det høyeste toppnivået gjennom tidene, på den andre kommer han aldri til å få den samme brede publikumsappellen som rivalene har hatt.

Det siste lever nok serberen, som er kjent for å være veldig patriotisk mot hjemlandet, ganske så godt med. 

Det virker nemlig som om han slår aller best nedenfra. Og om det er en ting historien har vist igjen og igjen, så finnes det ikke et utgangspunkt Djokovic ikke kan komme tilbake fra.

Bli ikke overrasket om fjorårets fortvilelse blir snudd til et tosifret jubileum i Australian Open.

Det hadde vært peak Djokovic å gå fra uønsket til å bli triumfator.