«En evig skyggeside»

Marit Bjørgen (41) sier at hun i 20 år så landslagsvenninner pirke i maten og tyne vekten. Nå snakker hun ut.

  • Camilla Vesteng
  • Hanna Kristin Hjardar (foto)
Publisert:

Matbordet var hygge. Men det som etter hvert skjer rundt bordet, skulle også føre til frustrasjon for Marit Bjørgen gjennom det meste av karrieren. Frustrasjon over det hun så: Lagvenninner som bare pirket i maten.

– Det var i perioder, innimellom, hvor det var utfordrende og krevende, sier Marit Bjørgen til VG nå.

Det var det sosiale samlingspunktet på landslagssamlingene. På starten av 2000-tallet trivdes Bjørgen rundt matbordet.

Praten gikk så lett at middag med dessert gikk over i kveldsmat uten at utøverne forlot bordet, skriver NRK-journalisten Ingerid Stenvold i Marit Bjørgen-biografien «Vinnerhjerte», som kommer ut tirsdag.

Men en gang etter OL i Salt Lake City i 2002, da Bente Skari hadde lagt opp, og Bjørgen og Vibeke Skofterud var sentrale i langrennsdamenes generasjonsskifte, var det noe som endret seg.

Plutselig sluttet landslagsløperne å spise dessert. Det var så påfallende at Bjørgen tenkte at kanskje hun også måtte droppe desserten, står det i boken:



«Samtidig visste hun at det var feil, og hun tenkte at om hun bare tviholdt på de gode rutinene, kunne det kanskje være med på å normalisere måltidene for flere. Så hun fortsatte med dessert. Og hun fortsatte å være best.»





«Gjorde jeg det riktige?»

VG har de siste ukene skrevet om spiseforstyrrelser i langrenn. Christiane Honerud Olsen utviklet bulimi. Siri Halle var aldri mett. Landslagsløper Pål Golberg slo alarm da han så sambygdingen Emilie Fleten slite.

VG møter Marit Bjørgen og Ingerid Stenvold mandag i forbindelse med boklanseringen. Historien til damen med 18 VM-gull og åtte OL-gull skal ut til folket.

Bjørgen drikker kaffe. Under en olaskjorte og mørk bukse er kroppen til tidenes vinterolympier.

Selv hun måtte ta en liten runde meg seg selv da hun så lagvenninnene droppet desserten.

«Gjorde jeg det riktige?»

Men Bjørgen brukte ikke lang tid til å stole på eget valg.

«En evig skyggeside»

Mat, kropp, ernæring og spiseforstyrrelser engasjerer henne. Marit Bjørgen sier det var frustrerende at ikke de andre på laget så på henne når det gjaldt matinntak. Hun var jo den beste langrennsløperen i verden.

Forskning har vist at 30 prosent av kvinnelige langrennsløpere på høyt nivå sliter med spiseforstyrrelser i én eller annen grad. Det er skyhøyt over resten av populasjonen. Det siste året har det også vært en økning i spiseforstyrrelser i befolkningen generelt, og det er de unge som ser ut til å slite mest.

I boken om Bjørgen skriver Stenvold at langrennsdronningen til tider var frustrert og lei når hun så lagvenninner tyne vekten.

Utfordringene rundt spising, kropp og mat var der nesten hele veien gjennom hennes 20 år på landslaget. Hun beskriver det som «en evig skyggeside».

Bjørgen er kjent som en dame som bruker innestemme, uansett. Både før det første VM-gullet i 2003 og underveis mot gull nummer 18 i 2017. Men hun kan bli opprørt, og er det én ting som provoserer henne, så er det når noen sier at det er vanskelig å få i seg nok mat når du trener så mye. Det gjelder også ledere og leger.

– Å si at det er krevende å få i seg nok, det trenger ingen å si, for det er bare dumt, sier Bjørgen – som er tydelig i boken:



«For så mye erfaring har hun med mye og beinhard trening, og så mye pirking på tallerkener har hun sett, at hun kan si at det ikke er problemet. Det er ikke vanskelig å få i seg nok mat, men man må være enig i at kroppen trenger det, og så må man lage seg gode rutiner ut fra det.»





Stadig henvendelser

Åge Skinstad var sportssjef for de norske langrennsløperne fra 2006 til 2015.

Han forteller at de hele tiden hadde fokus på ernæring. Selv var han ofte til stede ved matbordet under samlinger. Men han sier han aldri så det samme som Marit Bjørgen.

– Nei, jeg så ingen som pirket i maten. Jeg så ikke det. Men hadde jeg reagert på det, så hadde jeg sagt ifra til riktige personer. Vi hadde strenge rutiner i forbindelse med verdenscup med helseundersøkelser. Vi tok det på alvor, vi hadde utøveren i fokus, sier Skinstad.

Landslagslege Øystein Andersen forteller at han stadig får henvendelser om ernæring.

– Det er fullt mulig å få i seg nok næring. I enkelte situasjoner er det krevende, men det er fullt mulig. Det er det mange eksempler på, sier Andersen til VG.

– Er spiseforstyrrelser et problem i norsk langrenn?

– Vi vet at det forekommer, og det er et problem i seg selv. Vi ønsker å gjøre noe med det, og ett tilfelle er ett for mye.

– Er landslagsløperne i langrenn gode forbilder med tanke på kropp?

– I hovedsak tenker jeg det. De er friske, raske og har god helse, og er sånn sett gode forbilder, svarer Andersen.

Varslet om lagvenninner

Marit Bjørgen hyller Vibeke Skofterud for åpenheten hun viste rundt spiseforstyrrelser. Skofterud, som omkom i en vannscooter-ulykke i 2018, slet blant annet med overspising og kunne variere i vekt.

Bjørgen tenker 20 år tilbake, da hun og Skofterud var på samling i USA foran OL i 2002. En i støtteapparatet skal ha sagt at «det kanskje ikke er alle som trenger denne colaen» og spurte «om det var nødvendig med så kraftig saus», står det i boken.

Bjørgen forteller at hun ble irritert på slike kommentarer.

I løpet av noen måneder gikk Vibeke Skofterud kraftig ned i vekt. Hun skulle etter hvert bli en som våget å snakke om egne utfordringer i mediene.

Bjørgen har selv varslet om lagvenninner til helseapparatet, opplyser hun. Flere ganger. Spesielt de ti siste årene på landslaget tok hun ansvar. Hun var den beste – og eldste.

– Treneren må komme til utøveren

– Når du begynner å ha tanker om mat og ikke kan spise, og du må ned noen kilo – da begynner ballen å rulle litt. Så får du kanskje litt resultater og fremgang, så ruller ballen enda mer, beskriver Bjørgen.

Hun mener det er mulig å se hvem som sliter med ernæring og kropp, om du ser etter.

– Foreldre eller trenere som kjenner utøveren sin, de må jo se det. Jeg har vært på lag, jeg har kommet tett innpå. Jeg så det da de var for dårlige på ernæring, sier Bjørgen.

– Og det er treneren som må komme til utøveren. Det er viktig å kjenne utøveren sin. Er du litt mistenksom, så ta det med én gang.

Bjørgen opplever at fokus på mat og vekt ble bedre mot slutten av karrieren, men at det fortsatt er en vei å gå.

Hun lurer på hvor mange talenter norsk idrett har mistet på veien på grunn av utfordringer med kropp og ernæring. Hun forteller med stor innlevelse om å gå fra å være jente til å bli kvinne. Det er mye som skjer.

– Ungdom skal prestere på alle områder. Jenter viser frem kroppen sin og får masse likes. Det er vanskelig å stå godt i seg selv, sier hun.

I den nye biografien skriver Ingerid Stenvold:



«Dette evinnelige fokuset på kropp. Det fulgte dem som en skygge, og for Marit var det til tider så trøttende at det tærte på idrettsgleden.»





Muskuløse overarmer

Da Bjørgen i 2012 mottok pris under Idrettsgallaen, hadde hun på seg en asymmetrisk kjole som viste de muskuløse overarmene. Bildene fikk enorm oppmerksomhet.

Bjørgen forteller at hun til tider ikke har orket å gå i de klærne hun vil.

– Å vise musklene i mediene og få store overskrifter, det har ikke vært like artig bestandig. Det gjør at du kler på deg. Det er synd det skal være sånn. Det kan være tøft å stå i det, sier hun

Tidenes vinterolympier har en klar oppfordring til alle som kommer etter henne i skisporet: Ernæring og spising må ikke ties i hjel.

– Vi som er på landslaget, er forbilder. Jo mer vi prater om det, og mer fokus vi setter på det, jo bedre er det.


Har du en mistanke om at du selv eller noen du kjenner sliter med spiseforstyrrelser?

Ring 22 94 00 10, informasjons- og krisetelefonen til Spiseforstyrrelsesforeningen.

Publisert:

Flere artikler

  1. Mor Go’hjerta! Bokanmeldelse: Ingerid Stenvold: «Vinnerhjerte. Historien om Marit Bjørgen»

  2. Bjørgen-boken: Alarmen bør veie tungt

  3. Forbildet idretten trenger!

  4. Skisporten har en syk side

  5. SYK AV JAGET