Storhamars matchvinner: Vil vinne pokalen hjemme onsdag

LILLEHAMMER (VG) (Lillehammer-Storhamar 1–2 etter spilleforlengelse/1–3 best av syv) Josh Nicholls (25) ble matchvinner for Storhamar nesten 10 minutter «på overtid» etter en presis og nydelig målgivende pasning fra Kodie Curran.

– Det er mitt viktigste mål i karrieren. Det må det være. Jeg har aldri scoret et slikt mål i en finale før. Nå har vi sjansen til å vinne på hjemmebane. Vi vil ta (konge)pokalen i neste kamp, sier Josh Nicholls til VG i pressesonen.

– Det er det det dreier seg om, understreker kanadieren.

Seriemester og gullfavoritt Storhamar skaffet seg en første matchball – i CC Amfi på Hamar om to dager – med seieren i Kristins hall foran 3083 tilskuere mandag kveld. Lillehammer må vinne tre kamper på rad for å vinne klubbens første NM-tittel siden 1994.

– Det pleier sjeldent å svartne for meg. Men da skrek jeg ut så jeg ble øm i halsen. Nordamerikanere (Nicholls/Curran) elsker slike situasjoner. Det var en vanvittig pasning fra Kodie (Curran), og keeperen var jo halvveis på vei ut i Håkons hall (vegg i vegg med Kristins hall), sier Storhamar-trener Fredrik Söderström om Nicholls matchvinner-mål.

De siste med tanke på finten som sendte Bengtsberg «ut i pølsebua», som det heter på norsk hockeyspråk.

– 3–1 i matcher er bedre enn 2–2. Det er enkel matematikk. Selvfølgelig vil vi vinne på hjemmebane foran «mett fjøs». Det ville være vakkert og fantastisk. Vi tar gjerne «bøtta» på hjemmebane, sier tilføyer Söderström.

Svensken er imidlertid påpasselig med å påpeke at det ikke er bare bare å vinne den første matchballen.

– Det er ikke klart. Men Storhamar har tre forsøk, «og vi vil se til» at Lillehammer ikke vinner de tre siste, sier Söderström.

Storhamar-treneren: – Vakkert da Curran avgjorde

Hamar-laget kom til OL-byen med to seirer på hjemmebane (7–0 og 5–2) og ett tap her: 4–5 sist torsdag.

Innledningsvis så det ut til at matchballsjansen ville gå fra Storhamar. Lite stemte for gullfavoritten, mens det meste bokstavelig talt gikk hjemmelagets vei. Det siste også på grunn av Hamar-lagets, tja – lammelse.

Analyse: Her er Lillehammers hemmelighet

– Vi var ikke fornøyd med måten vi startet kampen på. Men vi var best i tredje periode og spilleforlengelsen, mener Josh Nicholls.

Joey Benik gjorde 1–0 allerede i femte spilleminutt, etter påfallende skralt individuelt forsvarsspill bak Storhamar-keeper Oskar Östlund. Et halvt minutt senere kunne det stått 2–0. VM-aktuelle Christian Bull nærmest gjentok backkollega Mikkel Søgaards mistak som førte til baklengsmål nummer én.

– Da hadde vi noen vanskelige minutter. Jeg er takknemlig for at det ikke ble to og tre baklengsmål. Men i spilleforlengelsen ble jeg styrket i troen på at vi skulle vinne. Vi hadde en annen energi. Det gikk vår vei, sier Fredrik Söderström.

Med Steffen Thoresens (målgivende Søgaard) utligning etter 39 sekunder av andre periode, endret kampbildet seg. Fra et klart hjemme-overtak, til en mer jevn og uviss batalje.

Ja, det er en klisjé. Foran siste ordinære periode var følelsen den at alt kunne skje. Og kanskje til og med at det laget som scoret det første målet ville vinne. 2–2 i antall kampseirer, eller 3–1 i Storhamars favør. Det var altså spørsmålet.

les også

Lillehammers matchvinner: – Dette vi er best på

SEIER: Storhamars Robin Dahlstrøm feirer sammen med lagkameratene etter å ha scoret mot Lillehammer i den første NM-finalen som ble spilt i Kristins Hall, Lillehammer. Foto: Olsen, Geir / NTB scanpix

Unggutten Martin Ellingsen var nær ved å gjøre 2–1 da han på godt, så å si gammelt vis, rundet Storhamar-backen Simen Løvhaug Hansen da det gjenstod 13 minutter av ordinær spilletid. Mikael Zettergren fikk en ikke identisk målsjanse, men den var også god. Tre mot to - tre fra Hamar, to fra Lillehammer - skjøt han i stedet for å spille pucken til en av to bedre plasserte rekkekamerater.

Victor Svensson, Storhamars alltid gode senter, slo nesten inn 2–1 på hel volley - fra en posisjon ved Bengtsbergs høyre stolpe.

Mange sjanser, det var åpent; Hawaii-hockey. Alle tegn tydet på en thriller, og det ble det - med spilleforlengelse «første målet vinner» som mildt sagt en slags ekstra krydder.

Josh Nicholls ble den store helten på overtid da han plutselig kom helt alene med Bengtsberg, midt i banen, etter en perfekt pasning fra Kodie Curran. Nicholls lurte Lillehammer-keeperen mot høyre og plasserte pucken til venstre for ham - i «åpent» mål.

PS! Storhamars siste sluttspilltriumf kom for 10 år siden.

Slik spilte lagene i den fjerde NM-finalen (best av syv)

Lillehammer:
(Tern 5) Keeper: Christoffer Bengtsberg fikk god hjelp til å være god av et kompakt forsvarsspill, og svake motstandere innledningvis. God puckbehandler; flink til å sette i gang spillet på gjennomtenkt vis.

(Tern 5) Backer: Paret Patrick Ulriksen og Sondre Bjerke slapp seg løs offensivt i kraft av selvtillit defensivt. Robin Soudsky også verd et utropstegn. Brendan Ellis er ikke så (offensivt) god som Storhamars Curran, men jevnt over pasningskikkelig og målfarlig. Christian Fosse satte inn et par-tre gode og sugende taklinger.

(Tern 5) Løpere: Fire gjennomgående gode rekker, med årets nykommer Noer, Nystuen og Ellingsen som den mest positive med en gang. Men for all del, det var trøkk i rekken med banens beste Benik (1-0), Dineen og kloke Arnestad. Brett Cameron likte seg tydeligvis ikke med gullhjelmen (tegnet på beste målpoengjeger) og byttet til sin ordinære svarte; det kan ha vært et synsbedrag - men da syntes han bedre.

Storhamar:
(tern 5) Keeper: Oskar Östlund hindret 0-2 med en fabelaktig redning i sjette spilleminutt. Fikk mindre å hanskes med fra andre periode. Dyktig puck-stopper, som det heter.

(tern 3) Backer: Mikkel Søgaard (0-1) og Cristian Bull (nesten 0-2) feilet grovt fra start, mens Kodie Curran typisk for innledningen gikk seg fast offensivt gang etter gang. Kanadieren fant bedre løsninger etter hvert. Jimmy Andersson var Jimmy Andersson; solid og med enkle foretak, men for alene om det.

(tern 4) Løpere: Det lugget kraftig innledningsvis; det ble mest en og en uten særlig samhandling. Grovarbeiderne Skadsdammen og Rønnild var blant et lite knippe som markerte seg med positivt fortegn. Rekken Nicholls, Zettergren, Berglund kjempet frem gjestenes beste sjanse først etter 19 minutter. Steffen Thoresen fant rytmen etter sin utligning, og med den begynte resten å få bedre dreis på sakene. Rekken Larrivée, Dahlstrøm, Jensen oppsiktsvekkende tannløs.

(Tern 4) Slik var kampen (NM-finale fire, best av syv):

En typisk her kan alt skje-kamp, preget av tilsynelatende slitne spillere og tilfeldighetenes spill. Tradisjonen tro startet imidlertid Lillehammer forrykende på hjemmebane. Seriemesteren fra Hamar virket mer engstelig enn avventende, som åpenbart var kampplanen. To grove backmistak i forsvarssonen kunne medført to baklengs etter fem minutter. Joey Benik utnyttet det første, stolpen og Storhamar-keeper Östlund stoppet nummer to. Storhamar ble mer én enhet etter Thoresens utligning. Josh Nicholls avgjorde ni minutter og 16 sekunder inn i spilleforlengelsen, etter målgivende pasninger fra Kodie Curran og Kenney Morrison.

PS! Neste kamp - kamp fem - spilles på Hamar onsdag.
Vurdert av VG-journalist Øystein Jarlsbo.

Derfor vinner Storhamar til slutt

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder