HJEMMESNEKRET: Ruth Kasirye (37) har montert nødvendig treningsutstyr bak huset der hun og hennes lille familie bor rett utenfor Tønsberg sentrum. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Dopingutstengt i to år: Nå satser Ruth (37) mot OL i Paris

TØNSBERG (VG) Her, i sitt corona-provisoriske treningslokale på baksiden av huset der hun bor med samboer og parets barn Frøya (2 1/2), forbereder tidligere doping-utestengte Ruth Kasirye (37) OL-comeback om fire år.

  • Øystein Jarlsbo
  • Bjørn S. Delebekk (foto)

Artikkelen er over 47 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

– Jeg er fortsatt her, slår hun humørfylt og ikke minst optimistisk fast overfor VG.

Ruth Kasirye sier at Tokyo-OL er for tidlig, selv om det nå er utsatt ett år. Hun må komme tilbake på nivået hun var, og hun må kvalifisere seg. Men sommerlekene i Paris om fire år.

– Det er kort vei dit, sier hun og smiler igjen.

Og hvorfor skal ikke hun, på tross av alderen, få det til – spør hun, og viser til ro-veteran og dobbelt OL-gullvinner Olaf Tufte.

– Olaf – hvor gammel er han (43)? Han skal til OL igjen. Ingen stiller spørsmål om det. Er det fordi han er mann? Jeg har lyst til å overbevise om at det kan gå. Jeg har gjort det før, jeg kan gjøre det igjen. Det gjelder å lære seg å trene annerledes. Vi lever lenger nå. Olaf har to barn. Det går, sier Ruth Kasirye.

FULLT PROGRAM: Mor, samboer, trener, i trening (for OL 2024), i jobb og studerende: Vektløfter Ruth Kasirye hjemme i Tønsberg. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Hun kom til Norge fra Uganda ved familiegjenforening for 22 år siden. Hun «var litt i friidrett» da en klubbtrener i Bjørgvin, en sommer trønderjenta var i Bergen, bet seg merke i den gang 19 år gamle Ruths styrketalent og etter hvert klarte å overbevise henne om at hun burde satse på vektløfting.

Fem år senere marsjerte hun som Norges flaggbærer inn på Beijings OL-stadion, kalt Fugleredet, i spissen for den norske OL-troppen 2008.

les også

VG-sportens kommentator: Hvem gråter for flaggbæreren?

– Det er det folk husker meg best for, sier hun der vi først sitt under intervjuet i Tønsberg onsdag før påskehøytiden – i park- og skogsområdet utenfor det coronastengte vektløfterlokalet til IF Tønsberg-Kameratene.

Malariasyk

Ruth Kasirye har tatt seg dit på el-sykkel. Hun har en 80 prosent nattskift-stilling (formelt satsen 79,9) som miljøarbeider i rusomsorgen. Hun har begynt på skolen for å bli barnehagelærer og hadde sin siste dag ute i praksis da smitteverntiltakene ble iverksatt.

IKKE SAMFUNNSKRITISK VIKTIG NOK: Ruth Kasirye jobber nattevakter ved en institusjon for rusmisbrukere i Tønsberg. Her er hun på vei tilbake til sin drøyt to år gamle datter og samboeren, som må holde seg hjemme i disse corona-tider. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Hun er nestleder i styret til vektløftergruppen i IF Tønsberg-Kameratene og varamedlem i klubbens hovedstyre.

I normale tider er hun trener for blant andre juniornorgesmester Daniel Solberg (19). Selv trener hun tre til fire ganger i uken. I april i fjor ble hun tildelt sin sjette kongepokal siden 2010 under NM i Stavern og ble nummer fem i 71-kilosklassen i EM i Georgia.

les også

Nå er Kasirye like sterk som OL-vinnerne

Det er imidlertid det som skjedde omtrent midt i mellom sommerlekene for 12 år siden og det sist nevnte som skulle komme til å snu opp ned på Ruth Kasiryes liv som toppidrettsutøver.

Under et besøk i fødelandet julen 2015 ble hun malaria-syk for andre gang og innlagt på sykehus 28. desember. Senere skulle det vise seg at hun ble behandlet med et legemiddel inneholdende meldonium, som 1. januar 2016 ble oppført på Det internasjonale antidopingbyråets forbudsliste. Noen uker senere samme måned avla hun en positiv dopingprøve, på meldonium.

STOLT ØYEBLIKK: Ruth Kasirye ledet Norges OL-tropp inn på nasjonalstadion i Beijing under åpningen av sommerlekene 2008. Foto: Heiko Junge / SCANPIX

I april ble prøveresultatet offentlig kjent, så å si samtidig som Ruth Kasirye – rett før 2016-EM på hjemmebane i Førde – var i sitt livs beste form.

Påtalenemnda innstilte på fire år utestengelse. Hun ble dømt til to år utestengelse, med 10 måneder og 16 dager fratrekk fra for ilagt suspensjon og forsinkelser i saksbehandlingen. Dopingsaken fikk langt mindre oppmerksomhet enn den samtidige mot Therese Johaug.

les også

To tabber – to skjebner: Kasirye måtte vente. Jurist tror det var fordi Johaug-saken ble prioritert.

Ruth Kasirye sier at det den gang var en lettelse å få vite at årsaken til hennes positive dopingprøve var at det forbudte stoffet var brukt i behandlingen av malariasykdommen.

– Da kan du nullstille, sier hun – slik toppidrettsutøvere gjerne gjør etter en seier og med en ny utfordring i sikte: «Nå gjelder det å nullstille.»

Men Ruth Kasirye sier også dette:

– Slike saker er alltid veldig belastende for kroppen. Du skal overbevise folk om at du ikke har gjort feil, at du ikke har gjort det med vilje. Det er en tung prosess. Du føler at du mister bakkekontakten, sier hun.

37-åringen tok på seg alt ansvar:

Og hun sier dette:

– Du får bare et brev i posten, og så sitter du der. Da skjønner du ingenting. Jeg forsøkte å ringe Antidoping Norge, men fikk ikke svar. Du får masse tanker, flere netter uten søvn.

Hun tilføyer at hun ble provosert av antidopingarbeidet og mistet tilliten til det. Kasirye mente at «det var en uryddig prosess». Hun følte at Therese Johaug – utøveren og hennes sak – «var viktigere enn meg».

– Hvorfor er en utøver prioritert høyere enn andre? Vi er begge idrettsutøvere. Jeg kjente at det var en fordom mot vektløfting, at det er lik doping. På samme måte som i kast og friidrett. Hva er det? spør hun retorisk.

les også

Ruth Kasirye har trukket dopinganke: – Hun orker ikke å gå videre

Hun anket dommen, for så å trekke anken. Fordi «de» fikk velge å tro henne, eller ikke. Hun mener antidopingmyndigheten i hennes sak opptrådte som politi. De skulle «bare ta deg, og ferdig med det».

– Jeg var langt nede. Men klubben min gjorde god jobb for å hjelpe meg opp. De inviterte til middager og vi spiste lunsjer sammen. Jeg ble sett på som et menneske. Jeg følte at folk skjønte saken min, at det var snakk om en systemfeil, sier Kasirye.

– Samtidig fikk jeg barn og dermed fokus på noe annet, tilføyer hun.

Noen tror kanskje en vektløfter må være kjempestor:

Hun roser idrettsklubben. Den ble familien hennes, «kanskje i sterkere grad enn din egen familie». Samt sin tidligere trener (fra 2013) og nåværende trenerkollega i Tønsberg-Kameratene, Jarleif Amdal (32). Han var der og støttet henne umiddelbart. Amdal sier til VG at hun alltid har vært sterk mentalt. Hun er «iboende tøff i hodet».

les også

Den norske dopinghistorien: - Belastning for livet

Pluss content

Ruth Kasirye pådro seg en liten kneskade og slet med en skulder i fjor. Hun er veldig klar på at hun må være mer tålmodig og ikke lenger kan trene like mye som for tolv år siden. Hun vet imidlertid hvilket nivå hun har vært på og er overbevist om at hun kan ta seg tilbake til verdenstoppen.

– Jeg kan bli sterkere på andre områder, det mentale og kosthold. Det fins alltid løsninger. Det gjelder ikke å sette begrensninger, understreker hun.

Hun mottar ingen økonomisk støtte med tanke på «tanken som går rundt i hodet»: Paris-OL 2024. Den kommer først når du er blitt veldig god. Veien dit må du sørge for selv, påpeker Ruth Kasirye.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Vektløfting
  3. OL 2020
  4. Olaf Tufte
  5. Berit Kjøll
  6. Therese Johaug

Flere artikler

  1. Embret grovt hetset - slik slo han tilbake

  2. Kan corona-pandemien være godt nytt for klima?

  3. De holder Norge i gang

  4. De er Norges største på TikTok

  5. Ekspertenes beste tips til deg som søker sommerjobb

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder