Kommentar

VGs sportssjef kommenterer: Det er slike øyeblikk som gjør OL magisk

Endelig slo en norsk OL-outsider til. Og jubelscenene blir
ikke vakrere enn de Stig-André Berge (33) leverte i Rio i kveld.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det er lett å bli historieløs, det siste er alltid det sterkeste, men har en norsk utøver noensinne jublet mer intenst for en OL-bronse enn Berge?

Ikke som jeg kan huske. Først et brøl, deretter et bakholdsangrep fra teamet hans inne i ringen i ren gledesrus før fansen fikk sitt i form av både knyttet neve og dansebevegelser.

Plassen på pallen betydde alt for 33-åringen fra Oslo. At varen ble levert med et par blåveiser i ansiktet og etter en prestasjon som hylles av fagekspertene, understreker bare storheten i øyeblikket.

Når han gir sin nylig avdøde mor Anne Elisabeth æren for medaljen like etterpå, blir det hele ekstra sterkt.

Berges bronse er det vakreste norske OL-øyeblikket til nå.

Bakgrunn: Norsk OL-bronse i bryting

Bryteren er symbolet på at det nytter ikke å gi opp. Etter å ha tapt første OL-kamp både i Beijing i 2008 og i London 2012, hadde det vært til å begripe om han ikke orket kjøret lenger. Ikke nok med den åpenbart tøffe treningshverdagen en bryter er nødt til å ha uten særlig inntekter eller berømmelse: Slankingen for å komme ned i riktig vektklasse gjør vondt, og det er en smerte han ofte må gjennom.

Se klippet med NRKs stuntreporter Nicolay Ramm, som lånte Berges svettedrakt på trening og presset ut 3,1 liter kroppsvæske i en beholder etterpå, og du skjønner kanskje tegningen.

Men Berge ville ikke huskes som en i noen øynes overoptimistisk utøver, som klarte VM-bronse i 2014 og EM-sølv for ni år siden, men som feilet i OL da det virkelig gjaldt. I stedet har han lagt ned nødvendige antall timer for å stille bedre forberedt denne sommeren – fysisk og mentalt.

Langs beinet hans er Muhammad Ali sitert: «Champions are not made in gyms, champions are made from something they have deep inside, passion, desire, dream».

I dag tok Oslo-mannen ut styrke innefra og ut i evigheten.

Les også: Berge bryter for mor

Det skjedde etter en lang dag i brytehallen – med et turneringsoppsett som ikke er det mest intuitive i sportens verden. At Berges muligheter for bronse berodde på om hans overmann fra kvartfinalen ville vinne neste kamp, gjorde konkurransen uforutsigbar. At Berge ble trukket ut til å gjennomføre en kvalifiseringsrunde, virket også spesielt. Og to bronsefinaler med to forskjellige tredjeplasser i potten bryter med oppsettet i mange andre idretter.

KOMMENTERER: Øyvind Brenne, sportssjef VG. Foto: Therese Alice Sanne VG

Mens selve poengsystemet er litt vanskelig tilgjengelig gjennom TV-ruta bortsett fra når bryterne får med seg motstanderen på en rulle.

At nordmannen virket sylskarp denne augustdagen, var imidlertid synlig fra første sekund. På slutten av flere av kampene ga motstanderne regelrett opp før tiden av ute.

I selve bronsekampen mot Rovsjan Bajramov fra Aserbajdsjan beholdt Berge roen selv om han kom under 1-0, og måten han innbitt kontrollerte inn seieren de siste sekundene var nærmest rørende: Dette skulle ingen i verden ta fra ham, og så skjedde heller ikke. Berges evne til å forsvare en ledelse er rett og slett imponerende.

Les også: Fikk du med deg kommentaren om den store OL-innrømmelsen?

Det er slike opplevelser som gjør OL magisk. Det er nemlig noe eget med medaljer i øvelser man har lave forventninger til. Mens de norske romedaljene i større grad var forventet, var Stig-André Berges brytebronse mer overraskende.

Reprisen av Berges glede anbefales for alle. Sjelden er idrett vakrere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder