FÅR KRITIKK: Norges idrettsforbund møter kritikk, men peker på norsk lov når de inntil videre har endret praksis rundt publisering av avsagte dommer i doms- og appellutvalget. Foto: Espen Sjølingstad Hoen, VG

Mener NIF gjemmer bort avsagte dopingdommer

ULLEVAAL (VG) Sentrale idrettsjurister slår alarm om rettssikkerheten til norske utøvere.

Gunnar-Martin Kjenner og Robin Mackenzie-Robinson er to av landets mest kjente jurister med kompetanse på idrett. Nå stiller de seg hoderystende til en endring Norges idrettsforbund har gjort i sine interne systemer:

– Det går på rettssikkerheten løs for norske idrettsutøvere. Helt håpløst, sier Kjenner til VG.

Saken er som følger:

Tidligere ble alle avsagte dommer fra doms- og appellutvalget i NIF lagt inn anonymisert og søkbare i nettjenesten Lovdata. Her kunne juristene altså søke seg frem til eldre saker som kunne være relevante for saker de jobbet med.

I fjor ble denne muligheten borte. Nå må juristene be Norges idrettsforbund om en spesifikk dom dersom de ønsker å lese den.

les også

Politiker og fotballpappa: Nei til å «kjøpe» en idrettspresident

Men det finnes ingen liste over nylig avsagte dommer. Og det er ikke noe sted å søke på ord som «clostebol» eller «steroider» for å finne relevante saker.

– Når en utøver søker hjelp hos en advokat, så er det under forutsetning om at advokaten har tilgang til det som er gjeldende rett, sier Kjenner.

Han ba selv om innsyn i en sak i februar. I det kalenderen snart viser juni, har han fortsatt ikke fått dommen.

– Dette er helt elementært og opplagt. I jusen snakker vi om ulike grader av skyld: Uaktsomt, forsett og grovt uaktsomt. Skal vi vite hva som ligger i begrepene, så må vi kjenne praksis. Hva har dommerne lagt i disse begrepene tidligere? Og så må vi vurdere saken vi jobber med opp mot dette. Men når vi nå ikke får innsyn i praksis, så blir det som å lete i blinde.

Han møter VG på en restaurant på Ullevaal stadion, noen steinkast fra hovedkvarteret til Norges idrettsforbund. Ved siden av Kjenner sitter Robin Mackenzie-Robinson. Han har skrevet masteroppgave om dommer avsagt i Idrettens voldgiftsrett i Sveits (CAS).

IDRETTSJURISTER: Robin Mackenzie-Robinson og Gunnar-Martin Kjenner (t.h.) er kritiske hva gjelder tilgangen på avsagte dommer i NIFs domsutvalg. Foto: Anders K. Christiansen, VG

CAS har fått kritikk fra norsk hold for at ikke samtlige avgjørelser publiseres på nettsidene deres. Men Mackenzie-Robinson synes systemet i Sveits milevis bedre enn det NIF i dag opererer med, hva gjelder tilgjengeliggjøring av dommer.

Han omtaler forskjellen som «natt og dag».

– Det at avgjørelser er tilgjengelig for folket er et rettssikkerhetsprinsipp som er elementært i jusen. Og selv om dommene er anonymisert, så skal de være tilgjengelig i sin helhet.

Domsutvalget i idrettsforbundet behandler også en rekke andre saker innen idretten, ikke bare dopingsaker.

Og de praktiske utfordringene for juristene som ikke får enkel tilgang på tidligere saker, favner bredt:

Forrige helg ble det holdt idrettsting på Lillehammer. Valget av Berit Kjøll som ny president var det som fikk mest oppmerksomhet i mediene. Men en rekke lovforslag ble også behandlet. Gunnar-Martin Kjenner sto bak ett av dem, som leder i lovutvalget i Oslo idrettskrets:

– Vi fremmet forslag om å opprette en enhet som skal avdekke økonomisk kriminalitet i idretten. Da sa idrettsstyret «ja ja, men dette er ikke noe problem. Dere har ikke dokumentert noe». Når vi da skulle lete etter tidligere dommer, så fant man ingenting. Det var jo helt stengt, sier han oppgitt.

Mackenzie-Robinson kan ikke forstå hvorfor idrettsforbundet gikk bort fra en ordning som fungerte tilnærmet optimalt.

– Det er ikke greit på noen som helst måte, sier han.

– Dere frykter at utøvere ikke får en rettferdig rettergang?

– Ja, det er helt korrekt. Når en utøver søker hjelp hos en advokat, så er det under forutsetning at advokaten har tilgang på gjeldende rett, sier Gunnar Martin Kjenner.

les også

Ble dømt for dopingløgn – nå blir han landslagssjef

VG har konfrontert Norges idrettsforbund med utspillet til de to idrettsjuristene. I sitt tilsvar skriver NIF at beslutningen om å fjerne avgjørelser fra internett, skyldes at NIF må følge norsk lov. NIF har vært i dialog med Datatilsynet om problemstillingen:

«GDPR og den norske personopplysningsloven begrenser NIFs mulighet til å utlevere avgjørelser til tredjeparter og til å publisere disse, uten samtykke fra dem som omtales. Alminnelige domstoler har på sin side hjemmel som gir adgang til å utlevere avgjørelser, og publisere disse på Lovdata, uten å måtte innhente slikt samtykke. En avgjørelse som ikke lovlig kan publiseres på NIFs egen nettside, kan heller ikke publiseres på Lovdata.

NIF har åpne høringer, og ønsker naturligvis at også avgjørelsene skal være tilgjengelige, og har derfor adressert problemstillingen til Kulturdepartementet. Departementet arbeider for tiden med en særlov om behandling av personopplysninger knyttet til doping mv., og NIF håper den nye særloven vil gi adgang til publisering og utlevering av slike avgjørelser» skriver kommunikasjonsansvarlig Finn Aagaard.

Han understreker at Gunnar-Martin Kjenner er informert om hindringene som gjør at NIF ikke publiserer avgjørelser i doms- og appellutvalget. Aagaard skriver også at Kjenner er tilbudt anonymiserte sammendrag av dommer han har bedt om.

Robin Mackenzie-Robinson er ikke imponert over NIFs svar:

– Ønsket er at avgjørelser avsagt av domsutvalget og appellutvalget gjøres tilgjengelig i anonymisert form, altså uten noen form for personopplysninger. Publisering av avgjørelser uten personopplysninger kan vanskelig være i strid med personopplysningsloven eller GDPR. Det sier egentlig litt seg selv, sier han.

Mackenzie-Robinson understreker også at et sammendrag av en dom er verdiløst:

– En er avhengig av å kunne lese de juridiske vurdering fullt ut, mener han.

Kommunikasjonsansvarlig Finn Aagaard i NIF reagerer på uttalelsen til idrettsjuristen.

«Mackenzie-Robinson har ikke satt seg inn i dette rettsområdet dersom han mener at det å fjerne navn fra en avgjørelse er tilstrekkelig anonymisering. En personopplysning omfatter ikke bare en persons navn, men også andre type opplysninger som gjør det mulig å identifisere en person. Selv om NIF avidentifiserer avgjørelser ved å fjerne personnavn, vil de likevel inneholde opplysninger som gjør det mulig å identifisere de som omhandles. Dette innebærer at NIF, etter personopplysningsloven, ikke kan publisere disse avgjørelsene uten samtykke», skriver Aagaard i en e-post.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder