- Selvfølgelig blir jeg giret når jeg ser at det er mulig å forebygge spiseforstyrrelser

OMSTRIDT: Professor Jorunn Sundgot Borgen sa opp jobben hos toppidrettssjef Jarle Aambø i 2008. Men de ble etter hvert enig om hvordan fakta om spiseproblemer blant Olympiatoppens utøvere skulle formidles. Foto: LINE MØLLER

Forskningspris til Jorunn Sundgot Borgen

Jorunn Sundgot Borgen (52) har i over 20 år fått beskjed om å holde kjeft om spiseforstyrrelser hos idrettsutøvere. Nå tildeles den omstridte professoren Forskningsrådets formidlingspris på 250.000 kroner for å ha fortalt «folk flest» om lidelsen hun nå har bevist kan forebygges.

Artikkelen er over seks år gammel

Hun vil få overrakt prisen av konferansier Anne Lindmo og statsråd Kristin Halvorsen i Konserthuset onsdag 18. september, under Forskningsrådets «Festaften».

- Det ble jeg veldig, veldig glad for. Den er bekreftelsen på at det jeg har holdt på med i mange år, og måten jeg har formidlet det på, er gjort på riktig måte, sier Jorunn Sundgot Borgen til VG.

Fredag forrige uke avsluttet hun en to dager lang kongress om spiseforstyrrelser i Oslo. Under den kunne hennes stipendat Marianne Martinsen legge frem foreløpige resutater fra en forskningsrapport som viser - etter en tre år lang studie blant elever ved norske toppidrettsgymnas - at spiseforstyrrelser kan forebygges.

Nå vil hun ikke gi seg, som hun uttrykker det, før resultatene fra prosjektet og dets forebyggingsprogram «implementeres» hos idrettspolitikerne og lederne.

Skjønne 16-åringer i grøfta

- Jeg brenner for temaet. Og selvfølgelig blir jeg giret når jeg ser at det er mulig å forebygge spiseforstyrrelser. Vi må bare stå opp og ikke gi oss før trenerne og idrettspolitikerne skjønner det, sier Jorunn Sundgot Borgen.

- Det er ingen grunn til å kjøre skjønne 15-16-åringer i grøfta, når de ikke trenger å gjøre det, tilføyer hun.

Jorunn Sundgot Borgen fattet interesse for spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere da hennes turnvenninne Helga Bråthen døde av det i 1982, 29 år gammel.

Siden har det vært hennes arbeid og livsprosjekt som forsker. Hun har formidlet det i flere kanaler enn kun vitenskapelige tidsskrifter.

Aviser og ukeblader og, med utviklingen, populære nettsteder, har vært talerør for Jorunn Sundgot Borgens, ofte spissformulerte, vitenskapelig begrunnede påstander om hvorfor spesielt jenter i idretten rammes av ulike typer spiseforstyrrelser.

Skofterud kritisert

- Det at det på forskerhold blir satt pris på, er veldig bra. Det har vært et hysj-hysj område man ikke skulle åpne kjeften om.

- Med måten jeg har formildet det på, ikke bare i forskningstidsskrifter, har trenere, ledere, utøvere og helsepersonell fått vite om og fått kunnskap om problemet. Og mor og far som leser avisene, sier Jorunn Sundgot Borgen.

Hun forteller om toppidrettsutøvere og trenere som offentlig har benektet at spiseforstyrrelser har vært et problem i deres idrett, samtidig som utøveren har vært til behandling for det hos henne.

Da langrennsløperen Vibeke Skofterud for noe år siden fortalte om sine problemer, ble hun i sitt eget miljø kritisert for å ha gjort det. Jorunn Sundgot Borgen henviser til hendelsen og mener den er en klar bekreftelse på at trenere og ledere «er redd for oppslag om problemet».

- Det var og er fremdeles forbundet med skam, sier hun.

Jorunn Sundgot Borgen har mottatt flere priser for sitt arbeid med spiseforstyrrelser og vektproblematikk blant idrettsutøvere, kvinner som menn.

Lukkede rom

Denne knyttet til «formidling» av det, er imidlertid den første hun får - etter snart en mannsalder å ha vært emnets mest synlige «talsperson».

- Får du fremdeles kjeft for formidlingen?

- Ja, det er fremdeles kjeft å få for det. Jeg får meldinger og telefoner med beskjeder om at «dette kan vi ta i det lukkede rom». Hver eneste gang er det en (negativ) kommentar å få, svarer Jorunn Sundgot Borgen.

Hun mener det er et vanskelig område å gjennomføre forskning på, og at det i sin tid - da hun brukte kvinnelandslaget i turn i sitt første studie - var et dristig felt og jomfruelig område å ta tak i.

25 år senere er det mer åpenhet når det gjelder for eksempel anoreksi og bulimi, og terskelen er ifølge Jorunn Sundgot Borgen lavere for utøvere og trenere med hensyn til «å be om hjelp».

- Jeg mener at det fokus blant andre jeg har klart å holde, spissformulert, har hatt effekt, sier Jorunn Sundgot Borgen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder