Pappas råd reddet karrieren til «Bronse-Robert»

SPORT

PYEONGCHANG (VG) Det er bare to år siden Robert Johansson (27) var fast bestemt på at karrieren var over etter nedslående resultater i hoppbakken. Men faren Gorm Johansson fikk ham på andre tanker.

Publisert:

Etter bronsemedaljen i storbakkerennet i Pyeongchang lørdag – den andre bronsen i OL – er han plutselig kjent for mer enn snurrebarten som har fått enorm oppmerksomhet blant annet i USA.

– Pappa sa at jeg måtte komme meg hjem fra rennet i Planica og få den «dritthelgen» ut av hodet. Han mente jeg skulle nullstille, og gi hoppingen et forsøk til, sier Robert Johansson.

På spørsmål fra VG om det var dét som berget karrieren svarer han bekreftende. Og legger til at skiene var på vei inn i garasjen hjemme på Lillehammer – for godt. Han orket rett og slett ikke mer kulhopping.

– Hvis noen hadde sagt til deg da, for to år siden, at du skulle stå her med to bronsemedaljer etter to OL-konkurranser. Hva hadde du sagt da?

– Man kan jo drømme. Det ville jeg sagt da, svarer Johansson.

Men veien fra drøm til virkelighet har ikke vært så fryktelig lang. Noen gode opplevelser i Vikersund etter den brutale nedturen i Kontinentalcupen i Planica – hoppsportens 2. divisjon – gjorde underverker.

Drømmehoppet

I fjor kom det definitive gjennombruddet. Først med annenplass i Innsbruck-rennet i Hoppuka. Så verdensrekord i Vikersund med 252 meter. Den rekorden fikk han imidlertid bare eie i 33 minutter før Stefan Kraft hoppet 253,5 meter.

– Jeg har tatt mange grep som har gjort meg bedre. Nå tåler jeg en lang vinter med mange tøffe konkurranser. Jeg har overskudd og klarer å prestere, sier Johansson.

Han understreker at han er blitt smartere på trening. I tillegg har rutinene i forhold til søvn og kosthold blitt optimalisert. Tidligere kombinerte han jobb på sportsforretning med altfor store doser trening. Det gikk over styr. Han ble virussyk – og helt nedkjørt.

Tenkte OL-gull

Johansson hadde OL-gullet i tankene før storbakkerennet. Det samme hadde Daniel-André Tande (4. plass) og Johann André Forfang (5. plass). Men de mestret ikke presset.

Gullet gikk til Kamil Stoch. Sølvet til Andreas Wellinger. Og med Johansson på bronseplass på podiet under seremonien på sletta i den kalde koreanske lørdagskvelden gjorde Alexander Stöckl seg sine betraktninger. Landslagstreneren var faktisk i tvil om Johansson i det hele tatt skulle til OL. Det var tema under verdenscupen i Zakopane for en måned siden bekrefter han.

– Robert er ydmyk. Og han er villig til å jobbe knallhardt for å komme videre i karrieren. Blant annet er han veldig opptatt av ernæring. Tidligere var han ofte syk. Nå er det hele utøveren som er blitt bedre på alle felt, sier Alexander Stöckl.

Ankermann

Johansson synes oppmerksomheten kler ham. Han medgir at han trives. Og når VG spør om han er klar for den tøffe mentale oppgaven som ankermann for Norge i mandagens lagkonkurranse nøler han ikke et sekund.

– Det er klar jeg er det. Det føles stort, men det som betyr mest er at jeg får kjempe om gullet med de jeg reiser rundt med. Kompisene mine, sier Robert Johansson.

Norge leverte igjen en sterk laginnsats. Dårligst var Andreas Stjernen (8. plass). Ifølge Stöckl blir trolig laget Stjernen, Forfang, Tande og Johansson i lagkonkurransen. Det er øvelsen Norge aldri har vunnet i OL-sammenheng.

– Det blir fri søndag for å se annen idrett, kanskje ishockey. Mandag skal vi være hundre prosent til stede. Den store drømmen for oss alle i landslaget er OL-gull i lag, sier Stöckl.

Her kan du lese mer om