Slik er OL-mester Rønningens nye liv

MEHAMN (VG) Jon Rønningen (47) ble hele Norges bryteyndling for 22 og 18 år siden. Nå er han gjestetrener for Norges nordligste idrettslag.

ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

VGTV: Se VGs videosak om OL-helten her!

Rønningen er inne i sin sjette uke som gjestetrener for Norges nordligste idrettslag i Mehamn, et gammelt fiskevær med snaut 800 innbyggere.

- Det er liksom bare denne gaten. Kafeen og MIX der borte. Der ligger hotellet. Det er det. Mer er det ikke, sier Jon Rønningen.

Han føler seg hjemme. I barndommen ferierte han med familien i Finnmark hver sommer. Moren er fra Tana.

Brytingen betyr mye i Mehamn. I Norge har imidlertid sporten ikke vært noe å snakke om siden Jon Rønningen satte nasjonen på hodet.

- Slik jeg ser det, må det dukke opp en ny bryter som meg. Det må et mirakel til. En som vinner OL-gull igjen. Ferdig med det, sier Jon Rønningen.

- Du vant VM-gull og EM-gull. Gullmedaljen i Seoul i 1988 var Norges første i et sommer-OL siden 1976 og historiens første i bryting. Burde du ikke vært et mer sentralt sted i Idretts-Norge, for eksempel toppidrettssenteret i Oslo som sjefstrener?

SALTOJUBEL: Jon Rønningen jubler over gullet i 1992-OL med en salto. Foto: Scanpix

Jon Rønningen har mange svar på dette spørsmålet. Han sier «du får aldri se meg i Skal vi danse?». Underholdningsprogrammet Golden Goal har spurt om han vil «rekonstruere» det spektakulære kastet fra 1992, NRKs «Mesternes mester» har vært på ham tre ganger.

Det er blitt nei.

Er sjenert

Han er litt sky. Han liker å være blant «normale folk». Forteller at han ble smånervøs da VG skulle komme til Mehamn. Hva skulle han si og hva skulle han ikke si? Han sier at han har en helt annen heltestatus i utlandet enn her hjemme.
I Russland, det er ikke så langt dit herfra, blir han mottatt som en virkelig helt. Han slo deres mann, men han kom fra et lite land - og gjorde det.

Da Thor Hushovd vant VM-gull i sykling, presenterte VG ni andre norske idrettsstjerner under tittelen «Historiske øyeblikk». Jon Rønningens OL-gull var ikke blant dem, selv om hans første kone Hilde og deres to år gamle tvillinger Anders og Thomas i forbindelse med det første gullet ble TV-kjendiser og folk flest foran skjermen gråt og jublet med dem.

- Med unntak av Grete Waitz (1983) er det stort sett nye hendelser, og Vebjørn Rodals OL-gull i 1996 var jo stort, sier Jon Rønningen når han leser navnene på de ni som rager høyere enn ham.

- Går nedover

- 18 år er en mannsalder, sier han om Barcelona-gullet.

Han har imidlertid fortsatt «sportslige tanker»: Han må gjøre slik og slik, trene på det og det. Men så kommer han på at han snart er 48.

- Det går jo bare nedover, sier han.

- Er Jon igjen

I AKSJON: Jon Rønningen trives i Mehamn. Foto: Marius Knutsen

En stund gikk det utfor for alvor. Han var skilt for andre gang og bodde i en trang kjellerleilighet uten vinduer. Han ville selge gullmedaljene. Det er en tid han har lyst til å glemme.

- Du er forbi den perioden?

- Nå går det bare en vei, og det er oppover. Det går bra i Kolbotn og jeg har funnet ut hva jeg vil. Men det har vært vanskelig når jeg ikke har visst hva jeg har villet, svarer Jon Rønningen.

- Jon er på vei til å bli «ordentlig Jon igjen», etter å ha vært litt ute av det, sier sjeftrener Ronny Sigde (50) i Kolbotn om sin gamle kamerat og nye hjelpetrener Jon Rønningen.

Rønningen har prøvd seg i en rekke forskjellige yrker siden han sluttet som landslagstrener for åtte år siden. Men han har følt at han ikke har passet i noen av dem. Han trivdes som trener i det kommunale prosjektet «Aktiv på dagtid». Det er ikke kommet i gang igjen. Det er grunnen til at han kan være i Mehamn.

- Hvorfor har du ikke funnet deg til rette i arbeidslivet?

- Jeg har hatt problemer etter at jeg sluttet med brytingen. Det å tilpasse seg et vanlig liv har ikke vært så lett. Bryting var rett og slett livet mitt. Vi var mer borte enn hjemme. Men til slutt var det bare meg igjen, og så fikk jeg ryggproblemer.

- Lysten forsvant

- Du ville helst ikke ha lagt opp?

- Jeg gikk min siste kamp i Atlanta (1996). Jeg trente ett år etter det. Men lysten til å konkurrere var borte, svarer han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder