OPTIMIST: Alexander Stöckl tror det er mulig å trylle frem en enda større hoppstjerne enn Bjørn Wirkola. Men det er en stor jobb som må til.
OPTIMIST: Alexander Stöckl tror det er mulig å trylle frem en enda større hoppstjerne enn Bjørn Wirkola. Men det er en stor jobb som må til. Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

Slik skal Stöckl skaffe Norge en ny Wirkola

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
HOPP

INNSBRUCK (VG) Det er 50 år siden Bjørn Wirkola ble et begrep i norsk dagligtale. Og samtidig datidens superstjerne i Hoppuka. Alexander Stöckl (44) har planen klar for en ny – og kanskje enda større hopplegende.

– Det hadde vært fint om vi en dag kan si; en ting er å hoppe etter Wirkola, men bare prøv å hoppe etter Tande. Det hadde vært litt av et begrep, sier Alexander Stöckl.

Sett denne?: Sjekk hvilke Bayern München-stjerne som digger hopp

Han medgir at det hadde vært utrolig om Norge fikk frem en hopper som folk snudde seg etter på gaten. Savnet av en Marit Bjørgen, Petter Northug eller Aksel Lund Svindal er påfallende.

– Vi savner en ener, fordi det hadde økt interessen. Jeg hører mange si at det norske hopplandslaget er fantastisk, men ingen kjenner ansiktene deres. Når folk ser Tande uten hjelm, så er det ikke mange som vet hvem det er. Men det gjør de når de ser Petter Northug i butikken, sier Stöckl.

Artikkelen fortsetter under bildet

Bjørn Wirkola vant Hoppuka tre ganger på rad på slutten av 60-tallet. Rekorden står fortsatt i hoppturneringens stolte historiebøker. Den gamle storhopperen vant ti enkeltrenn. Rekord det også. Men han deler den med den tyske stjernen Jens Weissflog.

Han er ikke så opptatt av gamle meritter. Men Stöckl medgir at han lærte seg tidlig hva det vil si «å hoppe etter Wirkola». Under hans regjeringstid har ikke Norge klart å vinne Hoppuka sammenlagt. Det ser ikke ut til at det skal lykkes i 2018 heller. Det hviler liksom en liten forbannelse over det hele.

Les også: Stöckl forlenget med Norge til 2022

– Vi må bli flinkere til å forberede utøverne på hva som faktisk venter dem i Hoppuka. Og det kan virke som at årsaken til at Norge har få sammenlagtvinnere i Hoppuka – siste i 2007 – kommer av at vi ikke klarer utfordringene like godt som andre nasjoner, sier Stöckl.

– Hvorfor ikke?

– Fordi den helhetlige utviklingen av utøveren ikke er god nok. Og det er for få som holder toppnivå. Det er alltid lurt å ha to-tre mann som kjemper om topplasseringer. Det var det Østerrike hadde i mange år. I fjor var det Polen som hadde dét, og da er det alltid en (les: Kamil Stoch) som kommer seg helt til topps. Norge har ofte bare hatt én, og da er sjansen større for at akkurat han ryker, sier Stöckl.

I 2013 hadde Anders Jacobsen en kjempesjanse etter seier i Oberstdorf og Garmisch-Partenkirchen, men han ble syk foran Innsbruck-rennet. I fjor hadde Daniel-André Tande «matchballen», men rotet den bort med en skjebnesvanger bindingstabbe i det avgjørende hoppet i Bischofshofen.

– Det hadde vært fint å vinne, og det er aldri godt nok når vi ikke vinner. Vi vil hele tiden være bedre. Målet er å få frem en utøver som kan klare dét, og få suksess, sier Stöckl.

Les også: Dette tvang frem tårene hos Stöckl

– Hva er det norsk hoppsport mangler for at det skal skje?

– Vi mangler en hopper med stabilitet. Foran årets turnering følte jeg at vi var ganske nærme. Men vi fikk en utfordring med forholdene i Oberstdorf. Det så lovende ut både for Johann André Forfang, Daniel-André Tande og Anders Fannemel. Men en hopper som Forfang ble rammet hardt i forhold til konkurrentene, sier Stöckl.

– Ser du for deg at Norge skal få frem en ny Bjørn Wirkola i din tid som landslagstrener?

– Ja. Og jeg håper virkelig dét. Det er et stort mål. Vi har mange som er på seierspallen, men vi savner en hopper som kan prestere på et høyt nivå over tid. Det er Roar Ljøkelsøy som har den norske rekorden med 11 enkeltseiere i verdenscupen. Og det er bare å innrømme at det er for dårlig, svarer Stöckl.

VG har invitert landslagstreneren til kaffe & prat på Grand Hotel Europa i hjertet av Innsbruck. Det er hjemmebane for østerrikeren. Det var i den gamle OL-byen (vertsby for olympiske vinterleker i 1964 og 1976) at han tok trenerutdannelse og jobbet som lærer på skigymnas (Stams) før han ble hentet til Norge som arvtager til Mika Kojonkoski.

På nabobordet ligger østerrikske aviser. De omtaler Nyttårshopprennet som en skandale. Deres bestemann endte på 19. plass. Dårligste siden 1979. Det ropes ulv i pressen. Stöckl bekrefter at det har vært henvendelser fra toppene i skiforbundet tidligere. Han takket nei da. Og han kommer til å gjøre det igjen.

– Jeg bryter aldri kontrakten med Norge. Jeg har avtale til 2022. Noe annet er helt uaktuelt, sier Stöckl.

+VG Stjernehopper Hannawald om skrekkbildet av seg selv

Stöckl vet kanskje aller best av dagens topptreneren hvordan man bygger opp nye hoppstjerner. Østerrike vant Hoppuka syv år på rad i tidsrommet 2009 til 2015. Han lister opp en del forutsetninger for å lykkes hvis Norge skal se en ny Wirkola i overskuelig fremtid.

• Det fysiske må være på plass. Mange av konkurransene i Hoppuka preges av bakvind. Da må det kompenseres med ekstra kraft på hoppkanten for manglende oppdrift.

• En langsiktig plan må ligge til grunn for at Norge skal produsere en storhopper. Og Stöckl understreker at planen må være basert på kunnskap og kompetanse. Utøveren må læres opp fra klubbnivå til verdenscupen. Et knep er konkurransedyktig utstyr til enhver tid. Ifølge Stöckl er det ekstremt viktig at hopputstyret er tilpasset utviklingsnivået.

• Kosthold er noe han setter fingeren på. Kulturmessig henger Norge langt etter Østerrike påpeker Stöckl. Han sier at det handler om mat som ikke holder god nok kvalitet for en toppidrettsutøver. Norske landslagshoppere spiser cornflakes, mens østerrikerne kommer til frokostbordet med egen kornblanding.

Denne artikkelen handler om