I AKSJON SØNDAG: Simon Ammann (t.v.) og Anders Fannemel etter søndagens verdenscuprenn i den store Lysgårdsbakken på Lillehammer. Foto:Geir Olsen,VG

Truls Dæhli kommenterer: World Cup i venting

LILLEHAMMER (VG) Iveren etter å skape like forhold er i ferd med å redusere skihopping til en sær idrett. Venting har aldri vært populært. Det er veldig få som liker det.

  • Truls Dæhli kommenterer

Artikkelen er over fem år gammel

Utsettelse. Venting. Avlysning. Tre ord som henger igjen etter at verdenseliten har brukt to dager i Lysgårdsbakken på Lillehammer, og det har ikke vært god reklame for sporten. Det nye poengsystemet som var ment å hjelpe arrangørene til å gjennomføre renn etter planen, fordi det gir rom for å gå opp og ned på farten undervegs, er i stedet blitt en bremsekloss som inviterer til venting. Og da må hoppsporten spørre seg hvem den er til for. Bare seg selv? Eller betyr publikum og underholdning litt også?

Hoppsportens utvikling har gjort den stadig mer følsom for vinden, så jeg forstår at det er gjort grep for å redusere tilfeldighetene, men det er en illusjon å tro at utendørsidretter noen gang vil bli helt rettferdige. Derfor tror jeg at hoppsporten er på ville veier når den jakter så like forhold at det knapt er mulig å kjøre et renn innenfor en akseptabel tidsramme.

VG-KOMMENTATOR: Truls Dæhli. Foto:Frode Hansen,VG

I går gikk finaleomgangen fløyten, sannsynligvis fordi TV hadde annet å sende og ikke ville vente lenger, og det kommer til å skje igjen. Når den såkalte vindkorridoren settes så trang at forholdene enten er for gode eller for dårlige, blir det en evig repetisjon av hoppere som kravler av og på bommen. At poengsystemet er såpass avansert at vi ikke henger med underveis, og derfor ikke ganske umiddelbart kan se hva som er et vinnerhopp, gjør ikke opplevelsen bedre. Man blir hele tiden sittende med spørsmål. Var det riktig? Kan vi stole på systemet?

Mye av hoppsportens popularitet springer ut av dramatikken som finnes i en lang luftferd. Når gjør sporten hva den kan for å minimere alt som har med det dramatiske å gjøre. Jeg begriper at det ikke skal hoppes når det blåser for mye, men sliter med å forstå at det ikke kan hoppes når det blåser lite, eller ikke i det hele tatt, og prisen å betale for alle er venting og atter venting. Jeg tror den prisen kan bli for høy, helt enkelt fordi hopprenn kan bli synonymt med vindproblemer og værtrøbbel, og derfor blir valgt bort.

Mitt forslag er enkelt. Sett en grense for når det er farlig å hoppe, ha aksept for at dette er en utendørsidrett der forholdene vil variere, og hopp i vei. Det vil gi noen overraskelser fra tid til annen, som sporten neppe har vondt av, men vi slipper å vente på hvert eneste svev.

Og de beste vil vinne mest uansett.

Det vet vi fra før.

Mer om

  1. Hopp

Flere artikler

  1. Lar seg ikke skremme av hoppestopp

  2. Tande har skrevet ned Hoppuke-drømmen i boka

  3. Han er vinner god som noen

  4. Tande slakter nasjonalanlegget: – Jeg setter ikke pris på Kollen

  5. Wirkola: - Folk gidder ikke se på hopprenn som utsettes

  6. Pluss content

    Den 17-årige kometen utfordrer Norges OL-vinner

Fra andre aviser

  1. - På grensen til å bli farlig for hopperne

    Aftenposten
  2. Fannemel lover norsk pallplass i Hoppuka

    Aftenposten
  3. Fannemel lover norsk pallplass i Hoppuka

    Fædrelandsvennen
  4. NRK-ekspert om Forfang: – Fryktelig mye utur!

    Bergens Tidende
  5. NRK-ekspert om Forfang: – Fryktelig mye utur!

    Aftenposten
  6. Vinket av bommen to ganger – så ble han snytt for hoppuke-debuten

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder