RØRT TIL TÅRER: Alexander Stöckl tørker tårene. Et leserinnlegg fra VG ble for sterk kost for ham på restaurant i Garmisch-Partenkirchen.
RØRT TIL TÅRER: Alexander Stöckl tørker tårene. Et leserinnlegg fra VG ble for sterk kost for ham på restaurant i Garmisch-Partenkirchen. Foto:Gøran Bohlin,VG

Dette tvang frem tårene hos Stöckl

Ba om pause under VG-intervju etter leserinnlegg

HOPP

Derfor avslo han tilbudet fra Østerrike

Slik skal han hjelpe Bardal i form igjen

GARMISCH-PARTENKIRCHEN (VG) Alexander Stöckl (41) klarte ikke å holde tårene tilbake. Et leserinnlegg i VG ble for sterkt.

Publisert:

Hopplandslagets trener som har hatt kjempesuksess siden han kom fra Østerrike til Norge i 2011 ble blank i blikket. Og signaliserte pause. Det ble åpenbart litt for mye for ham. I nesten ett minutt kjempet han med følelsene.

Det var dette leserinnlegget i spalten «Si det i VG» foran hoppsesongen som gikk rett i hjertet på Stöckl.

«Hopplandslagets trener Alexander Stöckl er det ideelle eksempel på en person med en annen nasjonalitet, med jobb i Norge, som på kort tid har lært seg å snakke flytende norsk språk, og derfor anses han å være en person å satse på for norske «arbeidsgivere», og folket ikke bare aksepterer han, vi ser opp til ham, og alt bare fordi han ved å lære seg språket vårt beviser at han ønsker å være en av oss. Dette bør innvandrere ta til seg.»

Saken fortsetter under bildet

– Beklager, sier Alexander Stöckl, med brist i stemmen.

– Det er spesielt å høre. Og det er veldig godt for meg. Når jeg hører dette, så føler jeg meg akseptert, sier Stöckl.

Han snakker flytende norsk. Og han skriver nesten uten ordfeil. Forbløffende når han ikke har tatt kurs engang. Alt er selvlært påpeker han. Og tror det henger sammen med talentet for musikk. Stöckl var vokalist i et popband i hjemlandet tidligere.

Når tårene er tørket er latteren ikke langt unna. Det er høy verbal aktivitet rundt de andre bordene i restauranten på Hotel Mercure i Partenkirchen. Ingen legger merke til det emosjonelle utbruddet under det enorme veggmaleriet fra bayersk natur.

Føler seg integrert

– Jeg føler meg ikke helt norsk, men jeg føler meg integrert. Men jeg er sikkert blitt mer norsk enn da jeg kom til Norge for snart fire år siden, sier Stöckl.

Han og samboer Ina Bergmann har kjøpt leilighet i Oslo. I sommer forlenget han avtalen med Norges Skiforbund ut 2018-sesongen. Nå er det imidlertid Hoppuka som gjelder. Kanskje vinterens viktigste konkurranse. Norge har ikke vunnet siden 2007 (Anders Jacobsen). Men det ser ikke ut til at det skal klaffe denne gangen heller. Torsdag er det Nyttårshopprenn. Anders Fannemel – beste nordmann i åpningsrennet i Oberstdorf – ligger hele 21,2 poeng bak ledende Stefan Kraft.

– Du så ikke veldig happy ut etter rennet i Oberstdorf. Har du gitt opp drømmen om sammenlagtseier i denne Hoppuka?

– Jeg har ikke gitt opp, men 21,2 poeng er veldig mye. Det er ikke selvsagt at Stefan Kraft klarer å hoppe på samme nivå i de tre kommende konkurransene. Fannemel kan ta ham igjen. Syv poeng i hvert renn er ikke så mye, sier Stöckl.

– Østerrike har vunnet Hoppuke de seks siste årene. Nå leder de med Kraft og Michael Hayböck. Hvordan klarer det å få frem vinnere hele tiden?

– Fordi de har et system som klarer å få opp topputøvere fra samme alderstrinn gang etter gang. Det ligger i skolesystemet deres. Barn kan få ekstra timer allerede i skolen fra de er ti år til å drive med idrett. De får muligheten til å drive med det de liker aller best, sier Stöckl.

Tro mot Norge

– Du fikk tilbud om å bli landslagstrener i Østerrike i sommer. Hvorfor tok du ikke jobben når det er forbundet med en slik suksess?

– Det var aldri aktuelt å bryte kontrakten med Norge. I tillegg synes jeg ikke Østerrike var spennende nok nå. Jeg vil bygge opp mitt eget, og oppnå resultater over tid, ikke neste helg, sier Stöckl.

– Var det redselen for å ta over et lag med interne stridigheter som stoppet deg. Det blir hevdet at Gregor Schlierenzauer drev kampanje for å bli kvitt tidligere sjeftrener Alexander Pointner?

– Det var det ikke. Som ny trener har du muligheten til å skape nytt klima i et lag. Over tid blir nemlig forholdet mellom trener og utøvere brukt opp. Men det har vært mange stjerner i laget til Østerrike. Litt mange alfahanner, kanskje, sier Stöckl.

– Da du fikk jobben i Norge sammenlignet du det med å bli trener i fotballens superklubb Bayern München. Hva legger du i det?

– Skihoppingen begynte i Norge. Det er lange tradisjon, og store navn gjennom historien. Og det er spesielle følelser knyttet til hopp i folket. Når nordmenn er på renn eller drar ut på skitur, så ser du at det er en kultur for det. Det er i deres hjerter. Det føltes stort at jeg, som da var ungdomstrener i Østerrike, skulle få en slik jobb, sier Stöckl.

Respekt for Kojonkoski

– I Norge er det et begrep å hoppe etter Bjørn Wirkola. Du «hoppet etter» Mika Kojonkoski. Hadde du angst for det?

– Ikke angst, men jeg hadde stor respekt for Mika og jobben etter ham. Jeg har forsøkt etter beste evne å formidle det jeg kan. Og jeg synes jeg har lykkes ganske godt. Jeg føler jeg blir tatt på alvor, og at vi har en felles forståelse for hvordan vi kan bygge opp neste generasjon hoppere i Norge, sier Stöckl.

– Hvordan har det vært for deg å leve med nedturen til Anders Jacobsen. Fra seier i Oberstdorf og Garmisch for to år siden, og veien tilbake etter det fryktelige fallet i Planica?

– Det er tøft når utøvere skader seg. Og blir lenge borte fra trening og konkurranser. Men Jacobsen trener beinhardt for å få det til. Akkurat nå sliter han resultatmessig. Men jeg er sikker på at han utvikler sin egen personlighet med det arbeidet han legger ned, sier Stöckl.

– Hva skal du gjøre for å få Anders Bardal tilbake på vinnersporet igjen?

– Jeg hjelper ham med å løse ting i tankegangen som har kommet tilbake. Ting han slet med tidligere. Nå klarer han ikke å prestere på høyt nivå. Han er i utmerket fysisk form. Og hopper veldig bra på trening. Men han får det ikke til når det gjelder i konkurranser, sier Alexander Stöckl.

Her kan du lese mer om