Alexander Stöckl og Clas Brede Bråthen har opplevd at hopperne deres diskes for dresstrøbbel igjen og igjen. Foto: Helge Mikalsen

Kommentar

Regelbruddene rammer hoppleiren hardt

SEEFELD (VG) På et eller annet punkt begynner det å bli etisk problematisk når norske hoppere ikke er «dressed for success», men «dressed for disk».

Hopp har noen helt spesielle utfordringer, der små justeringer på utstyret kan gi store utslag på resultatlistene.

Derfor er en direkte sammenligning med andre grener på en måte urettferdig.

Likevel er det – uansett hvor mye man forsøker å vri og vende på problemstillingen – umulig å komme bort fra følgende:

Det er et omfattende problem når norske utøvere igjen og igjen ikke får anledning til å konkurrere fordi regelverket er brutt.

les også

Ingen diskes oftere enn Norge: – De tester grensene

Og det må i det minste være lov å tenke tanken om hvilket ramaskrik det hadde utløst om tilsvarende hadde skjedd andre steder.

Er tekniske og hoppspesifikke forklaringer en fullgod forklaring på at norske hoppere diskes igjen og igjen?

Eller bør det også reises etiske diskusjoner om grensegangen for hvor langt man bør tøye strikken i håp om mest mulig drahjelp fra utstyret.

Tallenes tale er brutal lesning for Norges Skiforbund og hoppmiljøet. I en gren der de norske tradisjonene er så stolte, er vår hopptropp en gjenganger i regelbrudd.

les også

Trond Jøran Pedersen om alle dress-diskene: – Helt tragisk

Sammen med Japan ligger Norge på «verstingtoppen» – med 16 diskvalifiseringer på grunn av hoppdressen på tre år, basert på tall fra renn i verdenscupen og Grand Prix (verdenscup på plast), med kvalifisering holdt utenfor.

Da er vi langt forbi en enkelt glipp her eller et uhell der, men snakker om en sum som blir interessant på systemhold, selv om ansvaret til syvende og sist åpenbart ligger hos hver enkelt utøver.

I kjent høna og egget-stil er det selvsagt mulig å diskutere om det er reglene, kontrollen eller etterlevelsen det først og fremst er noe galt med.

Men uansett er faktum at reglene er der – og at Hopp-Norge sliter tungt med å holde seg innenfor disse.

Spørsmålet er om reaksjonene internt har vært sterke nok, og diskusjonene grundige nok, til å få på plass bedre systemer å hindre at slikt skjer?

les også

Tande truet med disk – Stöckl måtte forklare seg

Eller er den norske ledelsen i overkant bagatelliserende når de konfronteres med om dette setter Norge i skammekroken?

Argumentasjonen handler gjerne om at marginene er så små, at man ikke ønsker å gi fra seg konkurransefordeler.

Om du ser på dette i et rent kost/nytte-perspektiv, gjenstår likevel spørsmålet om norsk hoppsport er bevisste nok på de omdømmeskadende sidene ved gjentatte disker, og om ikke større marginer fra skredderen er å foretrekke fremfor å fortsette å prege pallen over dem som ikke får hoppe.

Den norske hoppleiren har gitt folket utallige gleder de siste året, og miljøet er så heldig at de har flotte ledertyper som Alexander Stöckl og Clas Brede Bråthen i nøkkelroller.

les også

Ny norsk hopp-disk: – Det er krise

Men gitt hvor godt hoppsjefer normalt har svart for seg, er det litt overraskende å se håndteringen av akkurat denne saken. Kanskje er dresskrisen litt større enn miljøet innser?

Om vi skal ta på de helt overordnede brillene, gjør det jo noe med inntrykket av hopp som idrettsgren om det altfor hyppig andre ting enn det som skjer i bakken som skaper sterkest inntrykk.

Vektproblematikk – og dermed utøvernes helse – er og blir en utfordring i en gren der det kan være en fordel å være lett. Følgelig er det jobbet mye med problematikken fra FIS’ side, og denne sesongen skulle nye regler bidra til å dempe vektpresset. Men i den grad skiene blir kortere i stedet for at vekten blir høyere, er effekten i beste fall diskutabel.

Disse to problemstillingene er ulike, men har samtidig det til felles at det fordrer et ekstremt bevisst forhold fra miljøet, og ikke minst fra ledelsens side.

Det er liten tvil om at helse, vekt, ernæring og kosthold er noe den norske skileiren har langt fremme i pannen.

Men med 16 disker på tre år, er det nok på tide å oppgradere sikkerhetsmarginen på symaskinen. Å være skihopper bør jo faktisk innebære å få hoppe på ski.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder