Lundby-dramaet: – Jeg kunne gått rundt i luften

HOPP

PYEONGCHANG (VG) Maren Lundby (23) hoppet til gull. Men innrømmer at OL-konkurransen kunne endt med krasjlanding – og en tur på sykehuset – istedenfor øverst på seierspallen.

Publisert: Oppdatert: 13.02.18 05:31

Festeanordningen til bindingen bak på skoen røk i søndagens fall, men ble ikke oppdaget før hun gjorde seg klar til å hoppe prøveomgangen i OL-rennet. Det var servicemann Alexander Henningsen som gjorde en rutinesjekk. Da gikk alarmen.

– Jeg kunne gått rundt i luften. Og det kunne endt akkurat som Daniel-André Tande i Bischofshofen-rennet i Hoppuka i fjor (mistet bindingen i luften). Jeg ble veldig lettet over at det ble oppdaget, sier Maren Lundby.

Men det var ikke bare dét som var problemet. Lundby var skadet i hoften med strekk etter det dramatiske fallet under søndagens trening. Medisinsk koordinator Lars Haugvad bekrefter overfor VG at det var mange rundt gulljenta som trodde gullsjansen var spolert.

Men flere behandlinger det siste døgnet på benken til Haugvad (manuell terapeut) gjorde underverker.

– Jeg var spent på om jeg kunne klare å hoppe. Og hvordan det skulle kjennes da jeg våknet i dag, sier Lundby

Hennes personlige trener Jermund Lunder på Lillehammer sier det måtte bli jenta fra Bøverbru på Toten som ble vår første olympiske mester i kvinnehopp, fordi hun er så sta. Men det har vært frustrerende stunder innrømmer han. Blant annet med veldig ujevn hopping før nå i vinter. Lunder gråt gledestårer i den iskalde koreanske kvelden. Og han medgir at han hadde hjertet i halsen flere ganger.

– Det har vært litt av et døgn med opp- og nedturer. Vi klarte å få saget og reparert skoen til prøveomgangen, sier Lunder.

Lundby fortalte alle detaljer under pressekonferansen i et digert partytelt bak hoppbakken i natt (lokal tid). Hun var glad, sliten, lettet og fremfor alt olympisk mester med Katharina Althaus (sølv) og Sara Takanashi (bronse) sammen med seg på podiet. Akkurat dét målet hun hadde bestemt seg for en gang i ungdommen.

– Jeg brakk ski her under prøve-OL i fjor, og i Lahti-VM sprakk en sko. Jo da, du kan si at jeg taklet det bedre denne gangen, sier Lundby, når VG spør om hun er i familie med alltid uheldige Donald Duck.

– Var du redd for at det ikke skulle være mulig å ta et OL-gull her?

– Ja, du tenker det verste og det var liksom den perfekte oppskriften å tryne i første hopp før konkurransen. Men jeg føler vi har klart å snu det til vår fordel. Alt det negative som har skjedd, har vi snudd til noe positivt, sier Lundby

Hun understreker at spenningen i kroppen var utrolig. Noe sånt har hun aldri kjent på før.

– Det har vært helt jævlig, og jeg har egentlig bare gledet meg til å bli ferdig med dette, sier hun.

Lagvenninnen Silje Opseth var den første som gratulerte med gullet:

– Det siste døgnet har inneholdt det meste. Men Maren har vært fantastisk. Hun har vært omtrent som vanlig selv om hun sa til meg i garderoben at hun var nervøs. Det kan nesten ikke gjøres bedre, sa hun.

Lundby kaller det avgjørende finalehoppet for «et vanlig skihopp». Og at hun alltid har sine faste rutiner før hun slipper bommen og kjører ovarennet. Men hun så opp mot himmelen, akkurat som hun takket høyere makter, da hun kjørte ut på sletta.

Mor turte ikke se gullhoppet

Onsdag er OL-oppholdet over. Da er det hjemreise. Feire skal hun. Men hun ønsker seg litt mer enn bare gull og nasjonalsang tirsdag.

– Min beskjed til IOC er at jeg og jentene får hoppe storbakke i neste OL, sier Maren Lundby.

Når 23-åringen kommer hjem til Norge lover familien at det skal bli feiring for Kolbus olympiske mester, men de har ennå ikke rukket å planlegge hvordan det skal feires.

Lundbys familie og venner fra hjembygden så gullhoppet på storskjerm i IL Kolbukameratenes lokaler. Far Jan Helge Lundby så i alle fall hoppet, men mor Kristin Olstad greide ikke å følge med.

Både far Jan Helge Lundby og mor Kristin Olstad er stolte og glade for det datteren deres har oppnådd etter mange års målrettet og hardt arbeid.

– Hun har hatt masse press på seg, så det er utrolig at hun klarte det, sier moren.

– Jeg har hatt troen på det, for hun har vært flink i alle år. Men hun har jo hatt nedturer også, og suksessen har kanskje ikke kommet så fort som mange trodde. Hun har virkelig jobbet for dette, sier hun videre.

– Dette var veldig stort, sier faren.

Her kan du lese mer om