HOPP-PRINS: Daniel-André Tande jubler for seieren i Klingenthal.
HOPP-PRINS: Daniel-André Tande jubler for seieren i Klingenthal. Foto: Jens Meyer , Ap

Nå må hoppkometen unngå «norske-psyken»

Scheie: – Tror Tande vil stabilisere seg på et meget godt nivå

HOPP

Daniel-André Tande (21) slo hele verdenseliten i helgen, men
fortsetter suksessen? Han må i hvert fall passe seg for «norske-psyken».

Publisert: Oppdatert: 23.11.15 14:55

Kongsberg-hopperen hylles naturligvis etter søndagens verdenscupseier i Klingenthal, men med nyere norsk hopphistorie i bakhodet kan det være greit for alle norske hoppentusiaster å beholde bakkekontakten.

De siste femten årene er det knapt én norsk hopper som har vært stabilt god år etter år etter år. Anders Bardal (syv v-cupseire og VM-gull i normalbakke) og Roar Ljøkelsøy (11 v-cupseirer og to VM-gull i skiflygning) hadde begge passert midten av tjueårene før de tok sin første verdenscupseier – og de ble først stabile mot slutten av karrieren.

– Det vi fikk se i helgen var litt av Tandes kapasitet, noe vi kan forvente oss innimellom. Vi skal ikke belage oss på at vi får se det hver helg, sier Anders Jacobsen til VG.

LES OGSÅ: Hopptalentet Sjøen møtte veggen

Jacobsen tok selv ti verdenscupseirer og vant hoppuka sammenlagt, men fikk også erfare hvor kort veien er fra topp til flopp – og hvor tøft det er å komme tilbake.

– Det svinger like mye blant hoppere fra utlandet. Gregor Schlierenzaur er også en skygge av seg selv. Man er så vanvittig avhengig av selvtillit, noe man får gjennom mange gode skihopp. Det hjelper ikke å trene best, og si at du er best i verden. Du må oppleve det så mange ganger. Du må få det til på trening, du må høre treneren si det og du må få resultater, sier Jacobsen.

Schlierenzauer har riktignok 53 verdenscupseirer fra 2006 til 2014. Ingen har flere enn østerrikeren…

– Ingen garanti

– Om det er et norsk fenomen? Det har vært en del polakker som har vunnet renn og blitt borte, men de beste er best bestandig. Det er ikke så mange eksemplene, sier tidligere hoppkommentator Arne Scheie.

LES OGSÅ: Daniel-André er Kongsbergs nye hopp-prins

– Det er veldig vanskelig å spå. Tande har hele tiden kommet seg fremover. Han var OL-reserve og fikk ikke hoppe. Nå har han vært veldig bra i hele sommer. Han er en veldig seriøs fyr, og når det ligger i bunn, så lover det veldig godt, sier Scheie – naturligvis glad for at det kom en overraskende norsk seier i Tyskland.

– Du har ingen garanti, men jeg tror han vil stabilisere seg på et meget godt nivå.

Sigurd Pettersen er kanskje det mest lysende eksempelet på en kometkarriere. Han vant hoppuka sammenlagt i 2003/04-sesongen, en sesong han totalt vant seks renn i. Siden sto han aldri på toppen igjen. Johan Remen Evensen har ikke klart å følge opp seieren i 2011.

Og hva har skjedd med Rune Velta?

– Det er små marginer. Rune Velta er det beste eksempelet. Når du har fire medaljer i VM og ikke engang kom til finalen i helgen. Han var helt suveren i Falun, men det viser seg at det er veldig små marginer. På den andre siden: Når du har blitt stabil, så er du der. Se på Severin Freund og Peter Prevc, sier Scheie.

Anders Jacobsen spår en hoppvinter med flere norske pallbesøk, men han tror hopperne vil dele på moroa.

– Rune Velta kjenner potensialet sitt. Han var kongen av Falun i fjor, men han har ikke klart å finne den følelsen igjen. Nå bygger han seg selv ned fordi forventningene er så ekstremt store. Det er sånn hodet fungerer. Du er ikke fornøyd før du gjør det like bra som før. Da er det vanskelig å bygge stein på stein på ny.

– Kan det gjørs noe for å hindre sånne ting?

Helt sikkert. Hvis man kjenner den enkeltes reaksjonsmønster, så kan man kanskje snu en dårlig trend fortere. For min del hadde det vært lønnsomt – i en tidligere fase – å lære hvordan jeg reagerer, for å snu tankegangen.

– Er det en idé med mentale trenere?

– Kanskje, eller kanskje bare få bedre selvinnsikt. Det er ikke brukt masse tid på mentale trenere, så vi vet ikke effekten av det. Langrennslandslaget har jo brukt det mye, så det ligger sikkert noe der.

Her kan du lese mer om