Alexander Stöckl med brannfakkel – vil fjerne nedslaget

FIS tar grep for å redusere det høye antall korsbåndskader i hopp. Alexander Stöckl (46) mener den mest effektive medisinen er å fjerne telemarknedslaget. Men møter kraftig motbør fra norsk hoppdommer.

Det internasjonale skiforbundet (FIS) har allerede skjerpet utstyrsreglene foran neste sesong. Det blir endringer på sko, kiler i hoppskoene og sømmen på hoppdressen. Alt for at landingen skal bli sikrere.

Bra – men ikke godt nok – ifølge Stöckl. Han mener det er på høy tid å diskutere om det urgamle telemarknedslaget – som har eksistert helt siden ski-ikonet Sondre Norheims dager på 1800-tallet – bør vekk fra stildømmingen. Østerrikeren som har trent de norske hopperne med stor suksess siden 2011 hevder nedslaget – slik det utføres med dagens hopputstyr – er en sikkerhetsrisiko for utøverne.

– Jeg mener vi må diskutere om nedslaget som stildømming er utdatert, om vi skal godkjenne jamsides landing uten poengtrekk, fordi det er en sikrere landing, sier Alexander Stöckl.

Han tror tiden er moden for en drastisk regelendring – og at man kan vinke farvel til det etablerte telemarknedslaget etter OL-sesongen i 2022. Stöckl har aldri vært spesielt opptatt av historie og tradisjoner i skihopping. Hans fokus er utvikling. Og sikkerhet.

Sist vinter rammet alvorlige kneskader internasjonal hoppsport. De norske essene Anders Fannemel og Thomas Aasen Markeng havnet på sykehus med avrevet korsbånd etter stygge fall. Det samme skjedde den tyske stjernen Stephan Leyhe. Og Jacqueline Seifriedsberger (Østerrike) og Virag Vörös (Ungarn).

– Sjansen for fall og skader er mye høyere med nedslag. Med det gamle hopputstyret, hvor hoppskoene ikke hadde hælkappe, var det sikkert å lande med nedslag. Med dagens utstyr er det sikrere å lande jamsides. Det kan også gjøres pent, det er bare å gjøre en definisjon på det, sier Stöckl.

Han påpeker at hopp har gått i en retning hvor det jaktes optimal flyging. Sko, skokiler og bindinger har hjulpet hopperne til «flatere ski» og større bæreflate. Det ømme punktet er landingen. Et telemarknedslag krever en vridning av fot og ski.

– Uten nedslag kan du hoppe lenger ned i bakken. Og det er dét tilskuerne vil se. De vil se det spektakulære, sier Stöckl.

På spørsmål fra VG om alle skadene sist vinter hadde vært unngått uten påtvunget nedslag – på grunn av hensynet til stildømmingen – svarer den kjente hopptreneren «ja, det er godt mulig».

Han medgir overfor VG at han er forberedt på kritikk for sine synspunkter. Og Geir Steinar Loeng – som har dømt internasjonale renn siden 1997 – går rett i strupen på Stöckl.

– Hvis nedslag skal bort, så tenker jeg at det betyr slutten på stildømming, sier Loeng

Han påpeker at stildømmingen har to misjoner: det estetiske og sikkerhet.

– Dette med sikkerheten er kanskje årsaken til at stildømming har overlevd. Akkurat dét er ikke så populært å si blant hoppdommere. Men, jeg mener i hvert fall det, sier Loeg.

– Er du redd for at Stöckl får andre nasjoner med på forslaget om å fjerne nedslaget fra stildømmingen?

– Det jeg opplever og erfarer er at stildømmingen ikke står noe svakere nå enn for ti år siden. Tvert imot. Jeg tror også det blir veldig vanskelig å skille hopperne hvis vi ikke noen av våre elementer. Stilen har sin klare posisjon, og internasjonalt er det sterk stemning for å beholde den. Ikke minst fordi den har et vesentlig sikkerhetselement, selv om det trekkes frem at nedslaget er farlig, sier Geir Steinar Loeng.

Bertil Pålsrud sitter som medlem av hoppkomiteen i FIS. I tillegg er han leder av utstyrskomiteen. Han sier til VG at det ikke er stemning i det internasjonale hoppmiljøet for å ta bort nedslaget nå.

– Logikken er at du har lik kraft på begge bein når du lander jamsides. Men dette med stil og estetikk har stor betydning i hoppsport. Hvordan det ender tør jeg ikke si. Men det er ikke noe stort tema nå, sier Bertil Pålsrud.