FASTLÅST: Håndballpresident Kåre Geir Lio og Nora Mørk står langt fra hverandre i striden om håndballforbundets håndtering av bildesaken. Landslagssjef Thorir Hergeirsson hevder han varslet oppover om saken allerede 3. november.
FASTLÅST: Håndballpresident Kåre Geir Lio og Nora Mørk står langt fra hverandre i striden om håndballforbundets håndtering av bildesaken. Landslagssjef Thorir Hergeirsson hevder han varslet oppover om saken allerede 3. november. Foto: FRODE HANSEN/BJØRN S. DELEBEKK

Munnkurven er maktmisbruk

HÅNDBALL

Kåre Geir Lio er selv en sentral aktør i Nora Mørk-saken. Da kan ikke håndballpresidenten strupe andres rett til å uttale seg om temaer det er strid rundt.

kommentar
Publisert:

I snart to år har debattkulturen og takhøyden blant idrettsledere vært et stort diskusjonstema.

Men er det egentlig trukket noe særlig lærdom av åpenhetsdebatten?

Sykkelpresidenten har gjort det vanskelige oppgjøret etter VM i Bergen enda verre gjennom unødig hemmelighetskremmeri.

Idrettspresidenten har nærmest forsvunnet fra det offentlige ordskiftet, og bruker kommunikasjonsjefen som skjold eller sufflør når det oppstår krevende saker.

Og nå velger altså håndballpresidenten en kommunikasjonslinje i Nora Mørk-saken, som prinsipielt sett er fullstendig uakseptabel.

La det være klinkende klart: Kåre Geir Lio er alt annet enn en objektiv fasit-innehaver i den betente striden.

Han er den øverste tillitsvalgte i organisasjonen Nora Mørk mener burde kommet med en offentlig beklagelse for håndteringen av saken, og følgelig en av de viktigste aktørene i striden.

Om man skal vurdere om forbundet har sviktet eller ei, eventuelt i hvilken grad, er selvfølgelig kartlegging av fakta helt avgjørende.

Uansett hva man ellers måtte mene om konflikten, har det betydelig offentlig interesse å finne ut av tidslinjen og innholdet rundt hvordan det ble varslet om at stjålne private bilder av Nora Mørk skal ha sirkulert i herrelandslagsmiljøet.

Hvordan skal man ellers kunne ta stilling til om Mørks anklager om somling og unnfallenhet er berettigede eller ei?

Nå opplever vi dessverre at den samme personen som sitter på toppen i forbundet som utsettes for anklager, prøver å styre hvem som skal ha ytringsfrihet om forhold som kan opplyse sakens innhold.

Problemstillingen blir ytterligere satt på spissen av at Thorir Hergeirsson og ledelsen i håndballforbundet har vidt forskjellige syn på hva som faktisk har skjedd.

Men Hergeirsson får ikke anledning til å underbygge egen oppfatning, fordi han har «fått pålegg/beskjed fra ledelsen om å henvise alle spørsmål i saken til Kåre Geir Lio».

Det er selvsagt ikke holdbart.

Det er stor forskjell på vurderingen av forbundets håndtering dersom landslagssjefen for kvinner har rett i at han varslet overordnede om at bildene sirkulerte blant spillere på herrelandslaget allerede 3. november, sammenlignet med om generalsekretær Erik Langerud hadde rett da han 22. november påsto at han ikke kjente til dette.

Hvorfor skal da presidenten få ta kontroll over kommunikasjonsstyringen i en sak han selv er part i?

Det er selvsagt innenfor å ha ulike meninger om hva Nora Mørk med rimelighet kan forvente av forbundet, og det er ulike oppfatninger om hvem som har ansvaret for at saken kom ut samtidig som herrene spiller et mesterskap.

Men det er langt utenfor, og et regelrett maktmisbruk, at en leder bruker munnkurv som virkemiddel i en sak han har opplagte egeninteresser i.

Her kan du lese mer om