NY TILVÆRELSE: Camilla Herrem er blitt mor til Theo. For en som har håndball som yrke, er det viktig å være raskt tilbake på banen.
NY TILVÆRELSE: Camilla Herrem er blitt mor til Theo. For en som har håndball som yrke, er det viktig å være raskt tilbake på banen. Foto: Marie von Krogh

Camilla Herrem: – Jeg vil holde Theo for meg selv

HÅNDBALL

Seks uker etter fødselen var hun tilbake på håndballbanen. Camilla Herrem (31) har endelig flyttet hjem til Sola og vil være et ærlig forbilde – men kjemper mot fristelsen til å legge lille Theo ut på Instagram.

Betalt innhold
  • Guro Hoftun Gjestad
  • Marie Von Krogh (foto)
Publisert:

Det er fredag ettermiddag, og svigerforeldrene til Camilla Herrem har nettopp parkert utenfor den hvite villaen i Sola. De har kjørt 815 kilometer fra Trondheim, bilen er full av stetteglass og lyseblå gaver, for denne søndagen er det dåp for lille Theo.

Svigermor stresser inn og ut av vaskerommet, rydder sko, henger opp jakker, svigerfar løfter poser og kofferter ut av bilen, Camillas ektemann Steffen Stegavik (34) bærer esker ned i kjelleren.

Camilla er mest opptatt av å få i seg mat før håndballtrening. Hun setter seg ned med en halv Grandiosa, kjører en stripe ketchup i sikk sakk over osten og åpner en colaboks.

Lykke (5), den 45 kilo tunge bamsehunden av rasen Briard, legger hodet bedende i fanget på matmor.

– Moren min er skikkelig stresset før dåpen. I går ringte hun: Har du duk? Ja, Steffen kjøpte en duk i går, sa jeg. Hva slags duk er det, da? spurte mor. Nei, det er da en duk, sa jeg. Ok, da finner jeg en annen duk, sa mor.

Camilla smiler, setter tennene i grandiosabiten, rister på hodet som svar til Lykke – tigging ved bordet er ikke lov – og så fortsetter hun:

– Blomster da? sa mor, har du tenkt på det? Nei, jeg har ikke tenkt på å ha blomster, sa jeg. Du må ha blomster, Camilla! sa mor.

– Hvor skal selskapet være?

– Her. Mor til Steffen og mor mente vi skulle være her, så da blir det sånn.

– Hvor mange gjester er det?

– 26. Men jeg stresser ikke med ting jeg ikke kan få gjort noe med.

– Dette er vel strengt tatt ting du kan få gjort noe med?

– Ja, jo, men Steffen har kjøpt lys og servietter. Og duk. Han har kontroll på alt sånt.

Hemmelighet i håndball-VM

Skru tiden litt tilbake, til håndball-VM for kvinner i Tyskland i desember. Se for deg håndballspiller Camilla Herrem som rusher over banen. Hun går i angrep, hopper, blir hengende i luften i noen millisekunder, som om hun blir løftet av jubelropene fra tribunen, så skrur hun ballen i mål før hun klasker flatt i parketten.

Det tilskuerne ikke vet, er at hun om seks små måneder skal bli mor til lille Theo. Han er med i hver finte og i hver scoring. Langt der inne i magen hennes flyter han, skumpes kanskje litt hit og dit når Camilla blir dratt over ende av svære russiske håndballdamer.

Han som snart skal bli lille Theo, er fem centimeter lang og veier 10–20 gram. At han finnes, er en hemmelighet de norske håndballjentene har sammen.

– Jeg var i VM-modus, og da er det bare kampene og mesterskapet som gjelder, forteller Camilla.

– Jeg tenkte lite på graviditeten. Det hadde jo ikke gått om jeg var redd for harde taklinger ute på banen. Jeg følte meg trygg på det legen hadde sagt, at babyen lå trygt inni der.

Da hun kom hjem, sjekket hun på ultralyd at alt sto bra til med den lille, så kjøpte hun en smekke til Lykke med påskriften «Gjett hva! Jeg skal bli storesøster!» Camilla tok bilde og postet på Instagram.

Satser mot desember-EM

Hun trente helt frem til fødselen. Og allerede første dag ute av sykehuset, var hun i gang med rolig trening. Gåturer, etter hvert jogging, ellipsemaskin, litt kasting med ball og balanseøvelser. Alt i samarbeid med en fysioterapeut som er spesialist innen trening etter fødsel, på Forusklinikken.

– Håndballen var en stor motivasjon for meg etter fødselen. Jeg vil dette så veldig. Jeg har aldri hatt en så lang pause fra håndballen.

Etter seks uker var hun tilbake i kamp. Hun fikk spille i ti minutter.

– Jeg ble rolig av det, for jeg er blitt stresset av ikke å være med å spille. Det gikk heldigvis fint, det ble fem mål de første ti minuttene. Og kroppen føltes bra.

Hun fikk to ganger 15 minutter og satte inn tre mål i NM-runden mot Sandnes i forrige uke og skal spille seriestart mot Stabæk neste onsdag. Målet er å være med EM i Frankrike i desember.

Smerte uten kontroll

På dagen fem år etter at hun og Steffen Steganes giftet seg, gjorde Theo tegn til å ville ut i verden. Og som hun skrev til sine 55 000 følgere på Instagram: «Dette er de tøffeste og lengste intervallene jeg har vært borti.»

– Jeg var så forberedt på at det kom til å være forferdelig vondt, så da jeg kjente litt om morgenen, tenkte jeg at fødselen ikke var skikkelig i gang. Utpå dagen dro vi til sykehuset og da kom riene skikkelig. Så gikk vannet. Så kastet jeg opp i vasken, og da sa jeg: JEG VIL HA EPIDURAL!

Jordmor trøstet og ville at Camilla skulle prøve litt til. Hun fikk lagt henne oppi et badekar, men etter ti minutter ropte Camilla:

GI MEG EPIDURAL, NÅ!

Camilla Herrem, to ganger verdensmester i håndball og tusen ganger verdensmester i konkurranseinstinkt, så ingen grunn til å anse naturlig fødsel som en seier.

– Nei, ikke i nærheten, engang! Epiduralen funket! Vi satt og så på VM-kamp i fotball mens monitoren viste at riene var på sitt verste. Jeg kjente det ikke! Det var så godt, for det hadde vært så jækli vondt.

– Når du spiller håndball, ser det ut som om du kan tåle all verdens smerte?

– Jeg tåler at kroppen får bank på banen. I et hopp eller en finte er du forberedt på å falle og slå deg, å treffe parketten er ikke digg, men dette var en smerte jeg aldri noensinne har kjent før. Dette var en smerte jeg ikke hadde kontroll over.

Julivarmen dirret i rommet, klokken ble over midnatt, alt var klart til fødsel, men Theo lå litt skjevt med hodet. Legen bestemte at han måtte tas ut med sugekopp.

– Det var dritvondt, du ser jo for deg en sugekopp, sant? Ikke et jernlokk! Assa, jeg bare, å herregud, jeg fant noen krefter langt inni der som jeg ikke trodde at jeg hadde.

Theo kom til verden. Theo gråt og fikk komme opp på brystet til mor, før han ble tatt ut for å stelles. Jordmoren ville at Camilla skulle reise seg og stå litt ved sengen.

– Og så besvimte jeg, helt dehydrert i varmen. Heldigvis var Steffen der.

Vil skjerme sønnen

Så var de fire: Camilla, Steffen, Theo og Lykke. De sendte bilde av den lille gutten til venner og familie. Og de gjorde det helt klart at bildet ikke skulle deles på sosiale medier. Det hadde de bestemt seg for før han ble født.

– Jeg er mye på sosiale medier, og jeg elsker Instagram, men det bestemmer jeg. Theo kan ikke ha noen mening om det, og da skal vi skjerme ham, sier hun.

Hun innrømmer at hun mange ganger er fristet.

– Han er jo verdens nydeligste lille gutt, men jeg vet at han er søt, jeg trenger ikke bekreftelse på det. Jeg vil holde ham litt for meg selv, siden han ikke kan uttrykke sine egne ønsker.

Det hender at hun får tilsendt gaver til ham, fra butikker eller andre leverandører.

– Da svarer jeg tusen takk, men gjør det klart at jeg ikke legger ut bilder av Theo, bare klærne.

Ammetrøbbel

Ett av bildene hun la ut, var av en pakning med morsmelkerstatning. «Dette er all melk som kommer herfra».

– På sykehuset var de veldig opptatt av amming. Jeg prøvde, men det kom ingenting. Theo skrek hele dagen, hele natten, jeg fortsatte å prøve å amme, men det kom ingenting. Jeg var så sliten, forteller hun.

– Steffen gikk med Theo ute i korridoren og forsøkte å få ham til å sove. Etter et døgn kom det en jordmor og sa at hvis han ikke roet seg, skulle han få donormelk. Men først ville hun at jeg skulle prøve å amme én gang til. Hadde jeg forsøkt alle stillingene? Ja, jeg har prøvd alle stillinger, nesespray og pumpe, sa jeg. Det kommer ingenting. Så jeg sa bare: Vet du, bare gi ham melk nå! Han er sulten!

Theo drakk seg mett og slo seg til ro.

– Du føler deg dritt når du ikke får det til.

– Kom det barseltårer?

– Ja, den første natten vi var her alene, etter at foreldrene til Steffen hadde dratt, kjente jeg at det hadde vært altfor mye på en gang. Fødsel, unge, ammetrøbbel. Jeg lå i sengen og gråt: Steffen! Hvorfor får jeg det ikke til?

Flørtet fra tribunen

Det er 12 år siden Camilla satt på tribunen i Trondheim og så herrelaget til Byåsen spille kamp. Hun la merke til en av spillerne av to grunner. Det ene var at han virket sliten, for han sto og hvilte hendene på lårene.

– Det andre var at han hadde fin rumpe, ler hun.

Etter kampen fikk hun en SMS.

«Jeg så deg på tribunen. Hilsen nummer 21», skrev han.

De ble venner. De gikk ut og bowlet. De ble kjærester.

– Og så flyttet han inn, oppsummerer Camilla.

Men det ble likevel ikke så enkelt, håndballen førte dem i forskjellige retninger. Etter det første året i Trondheim og Byåsen flyttet han til Elverum, deretter til Drammen. Mens hun flyttet til klubbspill i Romania, Danmark og Makedonia.

– Men så fikk han et tilbud fra Nærbø utenfor Stavanger og flyttet hit. Da merket jeg at jeg savnet å være hjemme. Jeg kjente at jeg var lei av at vi skulle bo fra hverandre, forteller hun.

Dessuten ville hun ikke lenger flytte Lykke frem og tilbake. For store, bamsete Lykke har bodd i alle land Camilla har spilt.

Perfekt timing

Hun har landet nå. Det finnes ikke en klubb i Europa som kan lokke henne vekk fra Sola. Helt fra hun dro herfra etter videregående skole, har hun visst at hun skulle komme tilbake.

– Det er så godt å være her. Mor og far bor rett nedi veien, søsteren min, broren min og mormoren min bor like ved.

Camilla og Steffen kjøpte huset i fjor og bestemte seg for å prøve å få barn.

– Det er jo et OL i 2020 som jeg har lyst til å få med meg, men så er det ikke alltid så lett å planlegge når du skal bli gravid. Men så skjedde det med en gang, og det kunne ikke vært et bedre tidspunkt, egentlig.

– Har dere endret dere etter at Theo kom til verden?

– Nei, men ... det er noe sinnssykt med å bli mor. At du kan bli så fort glad i noen som du aldri tidligere har møtt. Når han smiler, kan jeg sitte i en time og prøve å få ham til å smile en gang til. Det overrasker meg at jeg kan sitte sånn og bare se på ham.

Vibeke Skofterud-sjokket

Babylykke, konstant sol fra blå himmel, en kropp som stadig ble sterkere. En mett liten gutt som sov natten lang. Og så: Sjokket, sorgen da Vibeke Skofterud døde i en ulykke.

– Steffen og jeg sto på badet oppe sammen med Theo, jeg tror vi skulle bade ham ... og så kom søsteren til Steffen opp og forteller hva som har skjedd ... jeg får frysninger bare vi snakker om det, sier hun.

Camilla og Vibeke ble kjent da de deltok i TV 2-programmet «Best av de beste» i 2011.

– Vibeke var så positiv, alltid glad, hun klaget aldri. Hun var et fantastisk menneske. Kjempegod på ski, men også utenfor banen fordi hun var så åpen og ærlig. Under innspillingen kunne jeg gå rett i grøfta om det var en øvelse jeg ikke var god på. Da var Vibeke helt strålende. Som da vi skulle sykle, jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle få det til, men Vibeke viste meg hvordan jeg skulle klare det med bena fastspent i pedalene ... vi var jo konkurrenter ... jeg hadde sikkert holdt gode råd for meg selv, men sånn var ikke Vibeke.

Camilla sitter i sofaen og forteller. Hun klør Lykke i pelsen og stryker Theo over magen.

– Ting ble satt i perspektiv, dette skjedde bare et par uker etter at Theo var født. Jeg var i lykkerus. At Vibeke var død, var en sinnssyk kontrast til alt det fine. Jeg ble bare sittende her og tenkte: Det kan ikke stemme. Det kan ikke være henne.

Taxitur med Anja Andersen

I Åsenhallen henger svære plakater og boards med bilder av Camilla Herrem, Solas store stjerne.

– Hva gjør det med deg?

– Jeg tenker ikke så mye på det, plakatene er bare reklame for håndballinjen på Sola videregående skole, der jeg jobber. Men noen ganger blir jeg spurt om jeg vil komme som en overraskelse i en konfirmasjon eller en bursdag, og har jeg mulighet, prøver jeg å få det til. Da kan jeg bli helt satt ut av reaksjonen – de begynner å grine fordi de ser meg, liksom!

For Camilla var Anja Andersen det store forbildet.

– Bækkelaget spilte her en gang, og da fikk jeg treffe henne. Jeg var uredd og sto og snakket med henne hele tiden. Hun inviterte meg til hotellet for å være med på taktikkmøtet til Bækkelaget. Jeg har aldri følt meg så stor noen gang. Da jeg fikk ta taxi med henne inn til Åsenhallen, følte jeg meg som den kuleste i verden.

Camilla Herrem er bevisst sin rolle som forbilde – hun mener det handler om det samme som Vibeke Skofterud sto for: Ærlighet.

– Hver dag er ikke en tier på skalaen, og det vil jeg vise. Og jeg vil formidle at du kan være god i håndball og ha et avslappet forhold til mat.

Viktigst er gleden ved å kunne være på banen. Å gi seg er ikke et alternativ selv om hun og Steffen er blitt foreldre.

– Jeg er for motivert! Kroppen er bra. Jeg vil ikke stoppe, sier hun og sjekker meldingen som pep på mobilen:

– Det er mor. Hun har bestilt to blomsteroppsatser.

Livskurven

Camillas kommentar til livskurven:

– Er det livet eller håndball som gjelder? Livet er jo håndball, så den blir slik:

Alt har vært veldig bra. Men i OL 2008 fikk jeg ikke være med, så da gikk det ned. Jeg var med på alt av samlinger, reiste til Beijing som reserve, men da de andre gikk inn i OL-landsbyen, satt jeg på et fortau utenfor og ventet på en taxi som skulle kjøre meg til hotellet. Jeg var ikke god nok. Det var ganske tøft.

Men så kom jeg hjem, til Trondheim og Byåsen, og så snudde jeg det til noe positivt. At jeg hadde fått trene med verdens beste håndballspillere – det hadde gjort meg bedre. Et halvt år etterpå var jeg med i mitt første mesterskap.

Så kom OL i 2012, som jeg fikk være med på. Men da jeg i Rio-OL fire år senere bommet på det avgjørende skuddet i ekstraomgangen mot Russland, da var jeg langt nede. I den kampen scoret jeg seks mål – bare ikke det viktigste. Jeg følte at jeg ødela for så mange. At jeg hadde sviktet hele Norge. Men jeg kom meg videre.

Nå er det Theo-Time, og alt er fint. Jeg er trygg på meg selv. Og jeg er hjemme.

SJEKK UT DISSE PORTRETTINTERVJUENE:

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL525

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »

Her kan du lese mer om