VG-sportens kommentator: Paradoksenes parademarsj i spillpolitikken

Tankekorsene står i kø i spillpolitikken. Nå har vi en ny kulturminister som er åpen for lisens, mens et flertall på Stortinget vil slamre døren enda hardere igjen.

Store penger, sosialpolitikk, finansiering av fellesskapsformål, internasjonal jus, vern av svake grupper, kamp mot organisert kriminalitet, reklameregler i ulike land, aggressiv markedsføring, bruk av kjendiser som lokkemidler, frihet versus avhengighet.

VGTV: Sjekk forskjellen i spilltilbud

Det er kanskje ikke så rart at kampen om spillpengene preges av et høyt konfliktnivå, gitt hvor mange hensyn som faktisk er relevante i dette kronglete landskapet.

Temaet aktualiseres av utvidelsen av regjeringen, der både Trine Skei Grandes Venstre og regjeringspartner Frp vil myke opp, mens realiteten er at spillpolitikken trolig vil gå motsatt vei. Dette føyer seg inn i rekken av spill-paradokser.

Her er 10 eksempler:

1) På papiret har vi spillmonopol. Samtidig kan hvem som helst fullt lovlig spille hos de internasjonale selskapene.

2) Flertallet på tinget er steinharde på at monopolet skal bevares.. Det er nemlig viktig å være ansvarlig og tenke på dem som kan bli avhengige, må vite. Men for myndighetenes store sparegris, oljefondet, har de samme spillselskapene vært en arena for å investere milliarder av felleskroner.

3) Norsk fotball hegner om tippemonopolet, men har samtidig solgt rettighetene til et internasjonalt selskap som teppebomber norske TV-seere med gamblingreklame i store deler av sendeflatene.

4) Produksjonsselskapet til Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball, Ullevaal Media Center, samarbeidet med Discovery også før kjøpet av rettigheter, og har produsert sendinger de visste ville inneholde bettingreklame, i en tid der den øverste divisjonen fortsatt hadde navnet Tippeligaen.

5) Sosialpolitikk er hovedårsaken til at Norge har et spillmonopol. Men det statseide selskapet på Hamar er ikke akkurat fremmed for avhengighetsproblematikk, de heller. Hvor mange av Norges anslagsvis 122 000 spillere i faresonen hørte på Norsk Tippings slagord «spiller du ikke, vinner du ikke» på veien mot vanskeligheter? Hvordan er påvirkningen av at statlige pengespill markedsføres blytungt i kiosker, bensinstasjoner og på TV-kanaler?

6) Skal man ta de helt prinsipielle brillene på seg, er det ikke egentlig litt merkelig at gambling skal være grunnsteinen for hvordan ideelle fellesskapsformål finansieres?

7) De utenlandske spillselskapene er visst åpne for å svelge norske ansvarlighetskrav dersom de ønskes velkommen inn, men før den tid fremstår det åpenbart ikke som aktuelt å innføre tilstrekkelige tiltak i den retningen, noe som kunne gjort det lettere å akseptere dem. Det gjør at de ikke fremstår veldig troverdige når de fremstiller seg som opptatt av å verne om risikospillere.

8) Mens idrettslederne tviholder på monopolet, som har finansiert baner og binger landet rundt, kunne så mye som 4 av 10 eliteseriespillere gjerne sett at det forsvant.

9) Så lenge reklamesnuttene kommer til det samme TV-apparatet – har det da egentlig noe å si for seerne hvor det sendes fra?

10) Hensynet til de avhengige har alltid vært mantraet for å bevare monopolet, men plutselig er visst ikke deres egen interesseorganisasjon Spillavhengighet Norge så skråsikker lenger på at dette er veien å gå.

Forvirret?

Følg med i neste episode av såpeoperaen om spill. Nå med kulturminister Trine Skei Grande ved betting-roret.