Hovedinnhold

Supertalentet Jakob Ingebrigtsen: Svaret er å skynde seg langsomt

<p>SUPERTALENT: Jakob Ingebrigtsen senket torsdag sin egen verdensrekord for 16-åringer på en engelsk mil.</p>

SUPERTALENT: Jakob Ingebrigtsen senket torsdag sin egen verdensrekord for 16-åringer på en engelsk mil.

Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix
Juni 2016: Gjert Ingebrigtsen mener sønnen får holde seg til NRK Super. Juni 2017: Jakob (16) går offentlig ut med at drømmen er å vinne OL-gull allerede som tenåring.

Denne saken handler om:

KOMMENTATOR: Leif Welhaven.
KOMMENTATOR: Leif Welhaven. Foto: Frode Hansen, VG

Det er jammen meg ingen enkel øvelse å vite hvordan man skal forholde seg til svært unge mennesker som viser seg å ha noe helt spesielt.

For hva er egentlig den mest fornuftige planen for å foredle en ekstrem «råvare», slik at den til slutt blir akkurat så maksimalisert som alle håper på?

• Hvor hardt, og hvor tidlig, skal gasspedalen trykkes inn?

• Hvor rask progresjon skal man satse på?

• Når bør det bremses litt, med tanke på kroppens behov for å herdes?

 • I hvilken alder bør man sikte seg inn på topp-punktet?

De mulige fallgruvene er dessverre mange: Faren for å «hype» for tidlig er åpenbart til stede, og både fysiske og psykiske hindre kan føre til at det som så fryktelig lovende ut i tenårene, ender med en kjempeskuffelse når utviklingen ikke blir som ønsket.

Men akkurat når det gjelder Jakob Ingebrigtsen, virker det ikke veldig sannsynlig at han vil ende opp i rekken av «talentene som forsvant».

En av grunnene til det, er rett og slett at her har vi å gjøre med en unggutt som har noe eksepsjonelt over seg.

LES OGSÅ: Pappa er klar

<p>LANGTIDSPLAN: Gjert Ingebrigtsen, pappa og trener, er opptatt av at Jakobs løperkarriere utvikles i et fornuftig tempo.</p>

LANGTIDSPLAN: Gjert Ingebrigtsen, pappa og trener, er opptatt av at Jakobs løperkarriere utvikles i et fornuftig tempo.

Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix

Drømmen er at utviklingen ikke stopper før et (aller helst flere) OL-gull henger rundt halsen hans, noe Vebjørn Rodal klarte på 800 meter i Atlanta, fire år før Jakob Ingebrigtsen ble født.

 Så langt ser i alle fall både talentet og treningsdedikasjonen til å kunne gjøre det helt store ut til å være på plass. Men kanskje like viktig er opplegget og rammene rundt verdensrekordholderen for 16-åringer på en engelsk mil. Heldigvis fremstår det forbilledlig gjennomtenkt.

Trenerpappa Gjert holder i brekket når det er behov for det, og han er innmari opptatt av at minstemann ikke skal bli bråvoksen før han er klar for det, hverken på eller utenfor banen.

Så sent som i fjor sa han, riktignok med et glimt i øyet, at NRK Super og Aftenposten Junior fikk holde for Jakob, hva gjelder forholdet til offentligheten.

Mye har skjedd siden den gang. Nå er mellomdistanseløperen 16 år, og han tar steg som forbløffer friidrettsverden, senest på Bislett torsdag.

Men fortsatt er samme trenerpappa opptatt av  at det ikke hoppes over nødvendige trinn på utviklingsstigen. Derfor er signalene at senior-VM, som finner sted i London i august, uansett ikke er aktuelt for tenåringen.

Fornuftig nok, selv om 1500-meterkravet på 3.36 kan være innenfor rekkevidde raskere enn noen kunne spådd.

Men hva med langtidsplanen?

I 2020 er det OL i Tokyo.

Selv har Jakob Ingebrigtsen satt ord på at målet er gull allerede i de lekene. Da har han ennå ikke fylt 20 år. Skal noe i nærheten av det være realistisk, må bestetiden markant ned år for år, trolig ned mot 3.30-tallet et sted, og han må først og fremst bygge avslutningsegenskaper det lukter gull på øverste hylle av.

Så får vi se om den godeste Gjert er enig i at Japan er landet det skal gås for OL-gull i, eller om det er klokere og mer realistisk å bygge gradvis opp mot 2024.

Den avgjørelsen haster ikke.

I eventyret om Jakob Ingebrigtsen har vi nemlig knapt kommet til å lese «Det var en gang». Veien til en dag å kunne si «snipp snapp snute» med et bredest mulig gullglis om munnen, handler om å skynde seg langsomt.

Heldigvis virker Gjert Ingebrigtsen å beherske denne øvelsen til fingerspissene.

Så langt har to brødre forbilledlig gått foran og brøytet seg inn i det europeiske toppsjiktet, men realistisk sett blir ikke de største «bukkene Ingebrigtsen» best i verden. Det kan familiens 16-åring bli.

Om det skal drømmes om OL-gull til Sandnes, er det nok grunn til å hente frem en klassisk barnesang:

«Det kan bare lillebror, og bare, bare, han. Det er det bare lillebror, og ingen flere som kan».

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sport

Se neste 5 fra Sport