FORBILDE PÅ HJEMMEBANE: Jakob Ingebrigtsen måtte til autograf-pers i forbindelse med pressetreffet foran lag-EM i Sandnes denne helgen. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Jakob Ingebrigtsen mener hans medfødte egenskaper er flaks

SANDNES (VG) Jakob Ingebrigtsen (18) mener han har hatt flaks når det gjelder åpenbart medfødte egenskaper for utholdenhet og evnen til å løpe fort. Men i likhet med ekspertene er han klar på at det langt fra er hovedårsaken til at han er i verdenstoppen.

– For å bli ekstremt utholdende, må du ha et ekstremt anlegg for det. Først og fremst. Alle kan bli god på utholdenhet, men ikke best - hvis du ikke har anlegg for det, svarer Norges dobbelte europamester Jakob Ingebrigtsen på VGs spørsmål om den er genetisk betinget - eller har å gjøre med at han har hengt i hælene på storebrødrene Henrik (28) og Filip (26) siden han var en neve stor.

– Hvor kommer det fra, for din del?

– Jeg har ingen grunn til å tro noe annet enn at det er flaks. Jeg tror ikke (pappa) Gjert eller mamma (Tone) har hatt eventyrlig anlegg for god utholdenhet. Det har jeg i alle fall ikke hørt røverhistorier om, svarer Norges VM-gullhåp om snaut to måneder i forbindelse med et intervju foran lag-EM her i Sandnes.

les også

Gjert Ingebrigtsen: – VM-planen er klar

Han sier at folk er skapt forskjellig, og at han tror han er skapt for «det» - altså å løpe med veldig høy fart over ganske lang tid. Men, understreker han, talent trumfer ikke noe som helst.

– Genene har mye å si. Men det hjelper ikke med talent for det ene eller det andre, hvis du ikke kan bruke det til noe. For meg har det å starte tidlig vært nøkkelen. Jeg har øvd på utholdenhet siden jeg ble født, sier Jakob Ingebrigtsen.

Her en VG-reportasje fra seks år tilbake - da Jakob var 12 år gammel: Familien friidrett

På spørsmål om hvor stor kapasitet han har, og hvor mye han har igjen av den - «kapasitetrommet» - svarer han at det kommer til en grense. Han refererer til tester fra han var ganske ung. Den gang lå han «på snittet» til de beste lokale fotballagene. Samtidig påpeker han at det ikke er nødvendig med «god» 02-kapasitet for å løpe 1500 meter. Det er om å gjøre å holde høy fart, nærmest fra start til mål, uten at melkesyren slår inn og surner muskulaturen.

les også

Jakob Ingebrigtsen: VM-dobbel kan ødelegge favorittdistansen

– Jeg hadde gode lunger og godt hjerte i starten, og merket at jeg kunne løpe fort og langt lenge. Jeg hadde god motor, ikke så godt karosseri. Hvis man bygger det, slik at det blir skikkelig solid, kan man nå langt, forklarer Jakob Ingebrigtsen.

TIL TOPPS: Jakob Ingebrigtsen vant gull på 1500-meteren i EM i sommer. Her hylles han av brødrene Henrik (t.v.) og Filip (t.h.). Foto: Bjørn S. Delebekk

VG ber Vebjørn Rodal (46) og Leif Olav Alnes vurdere og kommentere Jakob Ingebrigtsens født sånn eller blitt sånn-meninger.

Norges OL-gullvinner på 800 meter og mangeårige ekspertkommentator for NRK innleder med «det er et eksistensielt spørsmål» - arv eller miljø? Det er det forskere har prøvd å finne ut av siden tidenes morgen.

– Du må ha en viss genetikk, selvsagt. Men jeg mener generelt vi har nok av talenter i Norge, der det fysiske talentet er stort nok. Det er en større begrensning å finne utøvere som mentalt har det som skal til for å bli en topputøver, sier Vebjørn Rodal til VG noen timer før Jakob Ingebrigtsen og Filip Ingebrigtsen lørdag skal løpe 1500 og 5000 meter for Norge i lag-EM.

Henrik Ingebrigtsen (28) løper 3000 meter søndag.

les også

Henrik Ingebrigtsen: Må legge opp for å få flere barn

Rodal mener at Jakob Ingebrigtsen og løperbrødrene hans «biomekanisk» ikke er ekstraordinære. De har høyst sannsynlig gode blodverdier og god hjerte- og lungefunksjon fra naturens side. Men Rodal er helt enig med Jakob Ingebrigtsen i at påvirkning over tid er det aller viktigste.

– Min erfaring fra lag- og individuell idrett er at de som blir ekstremt gode er strukturert og disiplinert i en helt annen klasse enn de nest beste, sier Vebjørn Rodal.

Struktur er evnen til å ivareta flere kvaliteter samtidig, forklarer Rodal. Med «logistikksjef» Gjert Ingebrigtsen i spissen, har «Team Ingebrigtsen» til de grader klart det - med en god plan for hva de skal gjøre gjennom ett år og fra år til år. Derfor tror Rodal at Jakob Ingebrigtsen - som også i liten grad har vært skadet - kan utvikle seg enda mer, selv om han er blitt god tidlig.

les også

Gjert Ingebrigtsen: Vurderer å si opp jobben og bare være trener

Rodal mener selv han genetisk sett «var litt naturlig rask». Men mest av alt lå talentet hans i «frykten for å tape». Fra han var bitte liten syntes han det var fryktelig ubehagelig, og han var villig til å gjøre en ganske strukturert og tøff jobb for å slippe å tape.

– Det var min største motivasjonsfaktor, frykten for å tape. Ikke gleden ved å vinne, sier Vebjørn Rodal.

Karsten Warholms (23) trener Leif Olav Alnes (62) mener at det på sprint ikke er noen tvil. Det er genetikk som gjelder: Det viktigste er å velge foreldre med omhu.

– Friidrett generelt er en gen-sport. Men det er et villspor å tro at gener er det eneste som skal til. «Jobben» over lang, lang tid er mer avgjørende enn folk tror, sier Alnes - som var trener for EM-gull og sølvvinner på 100 og 200 meter i 1994, Geir Moen (50).

Alnes mener det er åpenbart at familien Ingebrigtsen besitter gode fysiske forutsetninger. Han er dypt imponert over den kompromissløse satsingen de gjør; han tror ikke de «leker toppidrett». Han tror også at Jakob profitterer stort på å være bror nummer tre i verdenstoppen, på grunn av erfaringen Gjert Ingebrigtsen har med de to første.

les også

Ny europeisk rekord: Warholm kunne truet verdensrekorden

– I hvor stor grad har genetikk hatt betydning for Karsten Warholms suksess?

– Det er helt opplagt at genetikken spiller stor rolle. Men mest imponerende er genetikken over slipsfestet. «Attitude», innstillingen, evnen til å grave dypt, gjøre feilene bare en gang, svarer Leif Olav Alnes.

Ps! Karsten Warholm skulle ha løpt 400 meter flatt i lag-EM, men måtte melde avbud etter å ha blitt matforgiftet onsdag kveld.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder