Berit Kjøll og Johann Olav Koss styrer en organisasjon som ikke er spesielt glad i konkurranse. Foto: Ole Kristian Strøm / VG

Kommentar

Kampen om idrettsposisjoner: Eiesyken er ekstrem

NIF-paraplyen trenger ikke å være så glad i andre aktører. Men det får være måte på hvordan piggene skal ut hver gang den tradisjonelt organiserte idretten får ferten av konkurranse.

«Hendene på rattet»-problematikk er en gjenganger i idrettspolitiske diskusjoner, og dukker opp i en rekke ulike sammenhenger.

Selv om sakenes innhold varierer, har de gjerne det fellestrekket at den etablerte, organiserte idrettsbevegelsen ikke er særlig glad i utfordrere eller alternativer til egen virksomhet.

les også

Idrettspresidenten er skuffet over statsbudsjettet

NIF-systemet (Norges idrettsforbund) vil bevare plassen i førersetet for alt det er verdt, og ser sjelden med blide øyne på andre som vil posisjonere seg i veibanen.

Nå er vi i gang igjen, etter at fremleggelsen av statsbudsjettet medførte en temmelig forutsigbar klagesang fra Ullevaal. At det fortsatt mangler noe før momskompensasjonen er komplett, er en sak det er forståelig at Berit Kjøll tar opp.

les også

Frykter for fremtiden til MMA og thaiboksing i Norges Idrettsforbund

Men det fremstår som regelrett sutring å klage over at regjeringen bevilger penger til aktører utenfor NIF-systemet.

15 millioner til X Games redder trolig arrangementet, som altså ikke har NIF-regi. Men med hvilken legitimitet skal det BARE være denne bevegelsen som skal invitere til noe fysisk? Kanskje burde idretten anerkjenne at det finnes et mangfold der ute, og at ikke alt og alle passer helt inn i NIF-systemet?

Sentrumsløpet har over år samlet mange løpsgladet i hovedstaden. Foto: Magnar Kirknes

Private tilbud i fotballen, Kristoffersen-saken og myndighetenes ønske om å trappe opp økonomisk støtte til «uorganisert idrett» er blant temaer som har skapt utfordringer for etablissementet.

Internasjonalt utfordres de sementerte systemene med ujevne mellomrom, og blant annet kan en dom rundt monopolsituasjonen i skøytearrangementer bli prinsipielt interessant.

les også

NIF om fritidskort til barn: – 2000 kroner er ikke nok

Dessuten så vi nylig en snodig variant innenfor løpssektoren her til lands.

Lisens- og mosjonskonsulenten i Norges Friidrettsforbund (NFIF) sendte ut en skarp mail, som blant annet er mottatt av løpsarrangører utenfor NIF-systemet.

NFIF-konsulenten vil der blant annet gjøre «oppmerksom på at det finnes regler og forordninger for hvem som kan arrangere løp i Norge», og han vil ønske det aktuelle løpsarrangementet velkommen, «men da inn i ordnede og lovlige former under Norges Friidrettsforbund».

Men det er faktisk ikke slik at et mosjonsløp må være arrangert av en klubb tilknyttet NIF for å være lovlig.

les også

Koss blir NIFs «utenriksminister»: – Vi må ikke være naive til IOC

Det er heller ikke slik at det foreligger noen offisiell monopol-terminliste, i regi av forbundet, som man kan få inntrykk av om man leser mailen som ble sendt.

Dette fikk presidenten av organisasjonen Kondis (Norsk organisasjon for kondisjonsidretter) til å ta kampen i et åpent brev på organisasjonens hjemmeside.

Kondis har et uttalt mål om å «spre treningsglede og kunnskap om trening til aktive mennesker på alle nivåer», ikke så ulikt intensjonene den organiserte idretten jobber etter.

Men de drøyt 11.000 medlemmene står altså i en organisasjon utenfor NIF.

Styrket folkehelse er en av de påregnelige konsekvensene av slikt arbeid.

les også

Duket for nytt slag i retten: Vil velte spillmonopolet

Er ildsjelene her noe mindre viktige enn alle hverdagsheltene i NIF? Eller ser deler av den organiserte idretten seg litt for blinde på sin egen posisjon?

Nå skal NFIF har ros for at de i etterkant har kommet med en beklagelse, og at det ikke skal herske tvil om at det er lov for aktører utenfor idretten å starte mosjonsarrangementer, og at lisenskrav for utøvere over 13 år kun gjelder for arrangementer innenfor idrettens paraply.

les også

Ishockeypresident og Høyre-politiker ut mot idrettspresidenten: – Bommer ganske grovt

Forklaringen er nå at mailen angivelig delvis ble feilsendt, og det hevdes at poenget var å understreke at det innen idretten kun er NFIF og Bedriftsidretten som har rett til å arrangere mosjonsløp. I beste fall er altså det som skjedde klønete, men det er like fullt skapt et inntrykk av at noe lovlig er ulovlig.

Man kan ha ulike oppfatninger om hvor suverent NIF-systemet bør få råde grunnen.

Men når man diskuterer et stadig tilbakevendende tema, hvem skal ha kontroll over hva, er det viktig å ha orden på fakta.

Også om faktorer NIF-systemet ikke nødvendigvis er så happy for.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder