Kommentar

Mesterskap uten menneskerettigheter: Steinalderens seiersmarsj

Av Leif Welhaven

Arbeidere som bygget Khalifa International Stadium, der VM i friidrett arrangeres, har ifølge en Amnesty-rapport slitt tungt med å få betaling for arbeidet. Foto: Bjørn S. Delebekk

Nei, skulle vi brydd oss litt om menneskerettigheter en liten stund, da? Før vi bare synes det er knakende artig at et tvilsomt regime får sole seg i idrettsglansen igjen?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Hva har Asia-lekene, Asiamesterskapet i friidrett innendørs, klubb-VM i volleyball, Asiamesterskapet i fotball, kortbane-VM i svømming, VM i amatørboksing, sykkel-VM, VM i friidrett, klubb-VM i fotball, håndball-VM, VM i fotball og VM i svømming felles?
I alle disse mesterskapene har sjeik-eneveldet i Qatar, som også har brukt enorme summer på å kjøpe seg et landslag i håndball, i løpet av de siste årene stukket av med seieren om å få være arrangør.

les også

Amnesty: Qatar oppfyller ikke løftene til VM-arbeidere

Skyldes det at idrettsinteressen er så absurd stor i den pengesterke sjeikestaten? Eller viser det hvordan internasjonal idrett blir en form for nyttig idiot på en storpolitisk scene, der makthavere med et tvilsomt styresett investerer enormt for å sikre seg et pr-messig utstillingsvindu?

Rundt tildelingen av fotball-VM har det vært et enormt fokus på hvordan mesterskapet havnet i Qatar, som utrolig nok skal bli gjennomført, til tross for måten stemmer ble anskaffet på. Og også rundt tildelingen av friidretts-VM pågår det oppvask i grumsete farvann, og det forrige regimet i IAAF (Det internasjonale friidrettsforbundet) er vel ikke de fremste representantene for utmerket lederskap, for å ty til et understatement.

les også

Koss blir NIFs «utenriksminister»: – Vi må ikke være naive til IOC

Det har vært langt mindre oppmerksomhet rundt hvorfor - og hvor systematisk - både Qatar og andre stater som kjennetegnes av alt annet enn folkestyre bruker idrett for pynte på imaget sitt. Av to arrangerte «European Games» så langt, har arrangørene vært de demokratiske høyborgene Aserbajdsjan og Hviterussland.  

Men nå er vi altså i Qatar igjen, og her braker det løs for Karsten Warholm, Ingebrigtsen-klanen og resten av verdens beste friidrettsutøvere.
I forkant har vi hørt en del om et stinkende hotellrom, men lite om illeluktende forhold rundt dette mesterskapet.

les også

Dette er Warholms VM-plan – ikke bekymret for ekstremvarmen

Det burde imidlertid ikke være uinteressant. I rehabiliteringen av Khalifa International Stadium fremstår det som systematisk utnyttelse av arbeidskraft, og en Amnesty-rapport underbygger mangelen på akseptable lønns- og arbeidsforhold.

Resultatet ble fint og flott til slutt, men er nok et eksempel på denne typen menneskebehandling i arbeidet med et idrettsanlegg til å leve med?

Bakteppet om Qatars ekstreme offensivitet – og metodebruk – for å få være vertskap, beviser at det bare er sprøyt at idrett og politikk enkelt kan skilles fra hverandre.

Når stater som ikke innfrir elementære menneskerettigheter, ikke har tilfredsstillende arbeidsforhold og et kjønnsrollemønster fra steinalderen bruker så mye ressurser på å sikre seg mesterskap, er det selvsagt ikke bare ut fra idrettsinteresse.

les også

Amnesty reagerer på Bjørndalen-jobb: – En del av en statlig plan

Det bruker utøvere fra resten av verden som et verktøy for å sementere egen legitimitet.

Det gikk riktig så fint for Vladimir Putin sist sommer. Så fort VM var i gang, stilnet stemmene om dødsfall rundt stadionbygging og tidenes største dopingskandale.

Hvem blir neste diktator som får smile bredt over å få investere i goodwill fra idrettens nyttige idioter?

Mer om

  1. Qatar
  2. Friidrett

Flere artikler

  1. Bare utøverne kan redde idretten: Frels oss fra det onde!

  2. Friidrettspresident Tømmernes om Qatar: – Det var viktig at vi var der

  3. Gjert Ingebrigtsen: Vi kan droppe OL uansett

  4. Ny OL-dato er klar

  5. Raja slår tilbake: Reagerer på «hersketeknikker» og store pengekrav

Fra andre aviser

  1. Slavearbeidere dør på jobb. Likevel arrangerer lilleputtnasjonen store mesterskap.

    Bergens Tidende
  2. Ingebrigtsen om Qatar-deltakelse: - Nei, vi driver med idrett. Det bryr meg ikke

    Bergens Tidende
  3. Ingebrigtsen om Qatar-deltakelse: - Nei, vi driver med idrett. Det bryr meg ikke

    Fædrelandsvennen
  4. Så snart startskuddet går, gir vi blaffen i skrekkhistorier om slaveri, dødsfall og mishandling

    Bergens Tidende
  5. Så snart startskuddet går, gir vi blaffen i skrekkhistorier om slaveri, dødsfall og mishandling

    Aftenposten
  6. Flau etter­smak

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder