Gullhelten Jakob om barndommen: – Mange skulle nok ønske at det ikke var sånn

FRIIDRETT

BERLIN (VG) Jakob Ingebrigtsen (17) har prioritert systematisk trening siden han var syv år gammel. Det har kostet den sensasjonelle EM-gullvinneren en vanlig oppvekst.

Publisert: Oppdatert: 11.08.18 05:37

– Det er nok kanskje mange som skulle ønske at det ikke var sånn, men jeg har vel ofret barndommen min, ungdomstiden min og alt som fins. Det eneste jeg har som er normalt, er vel en kjæreste, forteller Jakob Ingebrigtsen til VG stående i pressesonen under Olympiastadions buede tribune.

Det er rundt 40 minutter siden Sandnes-gutten løp raskere enn samtlige av sine eldre konkurrenter på prestisjeøvelsen 1500 meter. Idet 17-åringen satte føttene sine over det blå tartandekkets hvite målstrek, ble han historisk som tidenes yngste mannlige EM-gullvinner i friidrett.

Les også: - Skal ikke være mulig

Ikke hatt et normalt liv

På veien mot å realisere drømmen har rogalendingen forsaket mer enn han tror en del rundt ham egentlig skulle ønske. Selv godtok Jakob på et tidspunkt at han ikke ville ha et sosialt liv på samme måte som mange av hans jevnaldrende.

– Da jeg fikk kjæreste, fikk jeg kanskje litt mer innspill av et sosialt liv, forteller 17-åringen, mens pappa Gjert følger utålmodig med en halvmeter unna.

– Dette er bare helt drøyt. For jeg vet jeg har lagt ned så mye. Og jeg vet at de jeg løper mot her har gjort det samme. Det er bare helt usannsynlig stort.

Rørt kjæreste

Elisabeth Asserson synes også at det er stort. I dialog med VG har det knapt gått opp for kjæresten til den norske idrettsjuvelen at han var sterkere enn alle andre i den tyske hovedstaden fredag kveld.

– Det føles veldig, veldig uvirkelig. Samtidig var det en liten stemme inni meg før start som sa at han kunne ta gull. Det er jo ønsketenkning, selvfølgelig, men han gjorde det. Jeg er rørt, skjelven og ikke minst stolt. Det var helt magisk, forteller Asserson.

Les også: Ingebrigtsen-kjærestene før finalen: - Kjenner at tårene kommer

Som europamester i en alder av 17 år kjennes det ut som at de uvanlige prioriteringene har vært verdt det, medgir Jakob. Samtidig kommer han også med en form for advarsel til de som måtte ha forhåpninger om å slå ham i årene som kommer.

– Dette motiverer meg ekstremt mye til å fortsette videre. Jeg vet, og de rundt meg vet det, at fra herfra og ut så kommer jeg bare til å bli bedre. Og å skulle bli bedre enn det jeg følte meg her i dag ... Da begynner det å blir fort, altså, forteller Jakob selvsikkert.

Her kan du lese mer om