KLAR FOR VM-TEST: Filip Ingebrigtsen løper 1500 meter i Paris lørdag, sammen med og mot lillebror Jakob (bak sammen med Henrik). Bildet er fra brødrenes faste treningssted St. Moritz tirsdag for fire dager siden.

KLAR FOR VM-TEST: Filip Ingebrigtsen løper 1500 meter i Paris lørdag, sammen med og mot lillebror Jakob (bak sammen med Henrik). Bildet er fra brødrenes faste treningssted St. Moritz tirsdag for fire dager siden. Foto: Bjørn Steinar Delebekk

Filip Ingebrigtsen: Ville droppe løping– så kom vendepunktet

ST. MORITZ/PARIS (VG) I 2010 var Filip Ingebrigtsen (26) usikker på om han skulle satse på løping. To oppsiktsvekkende O2-tester fikk ham derimot på bedre tanker.

– Det var et «turning point», sier han til VG foran 1500-meteren mot lillebror Jakob (18) her i Paris.

NRK 1 viser Diamond League-stevnet i Paris lørdag fra klokken 19.50. Karsten Warholm løper 400 meter hekk klokken 20.03, Filip og Jakob Ingebrigtsen 1500 meter klokken 20.35. Sondre Guttormsen hopper stav fra 19.09.

Her er forklaringen til vendepunktet, fra Filip Ingebrigtsen var treningsleir og «på en måte» la opp, til «et eller annet skjedde» vinteren 2011 og tidene han løp på viste at det var et potensial der, som han uttrykker det.

# Filip Ingebrigtsen ble europamester på 1500 meter i Amsterdam 2016, han vant bronsemedaljen på distansen i London-VM for to år siden og er norgesrekordholder med tiden 3.30,01 fra Monaco i fjor. 21. juli i år satte han norsk rekord på en engelsk mil (1609 m) med 3.49,60.

les også

Her er Team Ingebrigtsens treningsparadis

VG innleder intervjuet 1800 meter over havet med å referere kilder som husker de så ham bokstavelig talt falle sammen og ikke fullføre et løp under et ungdomsmesterskap. Han fikk rett og slett ikke puste. Årsaken var allergiproblemer.

SISTE FINISH: Filip, Henrik og Jakob Ingebrigtsen lader som vanlig opp til neste mesterskap – nå VM om en måned – i St. Moritz. Bildet er fra et pressetreff der sist tirsdag. Foto: Bjørn S. Delebekk

– Heldigvis var det ikke så mange journalister til stede. Jeg var veldig plaget (av allergi) da jeg var 17 til 18 år gammel. Dette var i 2010 under UM (ungdomsmesterskapet), i Molde tror jeg, på 3000 meter. Jeg lå an til å løpe på ni minutter, og brøt et par runder før mål. Det var ikke bra, bekrefter Filip Ingebrigtsen.

– Det var samme år som jeg ikke klarte å kvalifisere meg til NM på Sandnes stadion, tilføyer Sandnes-fødte Filip Ingebrigtsen – for liksom å understreke hvor ille det sto til.

les også

Jakob om ørepynten og Ferrarien: – Jeg er ikke forfengelig

Han likte seg bedre på fotballbanen, først i klubben Lura og deretter i Sandnes Ulf som yngre junior- og juniorspiller.

– Jeg mestret det bedre enn dette (løpingen). Det krevde ikke så mye fysisk, jeg kunne kompensere med gode pasninger og plasseringer på banen, og fikk ta pauser innimellom, forklarer han.

Han spilte alltid med dem som var eldre, var ganske liten av vekst, men da han vokste, skjøt han i været. I og med at han «ikke hadde noe å fylle» den plutselig veksten med, pådro han seg skader.

– Da brukte jeg løpingen for å komme tilbake til fotballbanen. Men jeg la egentlig opp alt da jeg begynte på videregående, røper Filip Ingebrigtsen.

Det var for ni år siden:

– Det var ikke noen glede ved det lenger. Jeg kuttet det ut, og visste ikke hva jeg skulle finne på. Jeg tok fri hele den høsten, tilføyer han.

les også

Filip Ingebrigtsen overlegen på 5000 meter – mener han er sprekere i år enn i fjor

Men så kom «turning point» – vendepunktet.

I november-desember var han med på et forskningsprosjekt ved Haukeland universitetssykehus. Han fikk stukket en sonde gjennom nesen og ned i halsen, for å filme stemmebåndene og se om det var noe som «obstruerte» pusten der.

Han hadde gjennomgått samme type test – løp på mølle og måling av O2-opptak – ved Ullevaal universitetssykehus på våren et halvt år tidligere.

– Da hadde jeg rundt 60 i O2-opptak, som er dårlig for en som skal være veldig godt trent. Jeg hoppet av mølla (da den var innstilt) på 17 til 18 kilometer i timen, og klarte så vidt å bevege meg, forteller Filip Ingebrigtsen.

I tiden frem til test to ved Haukeland et halvt år senere, trente han lystbetont – og styrke. Han hadde mye problemer, som han uttrykker det, og han hadde trent mye mindre.

les også

Gjert Ingebrigtsen: Vurderer å si opp jobben og bare være trener

– Jeg burde vært i dårligere form. Men jeg vet ikke hva som skjedde. Da jeg kom dit (til Haukeland i november-desember), løp jeg 21 kilometer i timen i motbakke (på mølle) og O2-opptaket mitt ble estimert til 80 til 85. Da skjønte jeg at det var et potensial der, sier han.

– Det at du gikk fra 60 i O2-opptak til 85; det hadde å gjøre med allergien?

– Ja, det var ikke trening, svarer Filip Ingebrigtsen.

Han fikk en god vinter etter det. Det var et eller annet som skjedde med ham. Så fra der og ut, har det egentlig gått slag i slag.

– Jeg trivdes med å trene. Det var et vendepunkt, sier han.

– Nå, i dag, har du ingen plager?

– Jeg er blitt flinkere til å lytte til kroppen. Kjenner bedre hva som er normalt, og hva som ikke er normalt. Jeg er påpasselig på solskinnsdager, med mye pollen i luften. Da legger jeg ikke inn de hardeste treningsdagene, svarer Filip Ingebrigtsen på VGs spørsmål.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder