Hovedinnhold

Solskjær om Carew og Riise: – Begge to skulle vært ristet

<p>FÅR KRITIKK: John Arne Riise (t.v.) og John Carew klarte aldri å sørge for at A-landslaget kvalifiserte seg til noe mesterskap utover 2000-tallet. Her er de to på landslagssamling i Kroatia i 2009. </p>

FÅR KRITIKK: John Arne Riise (t.v.) og John Carew klarte aldri å sørge for at A-landslaget kvalifiserte seg til noe mesterskap utover 2000-tallet. Her er de to på landslagssamling i Kroatia i 2009. 

Foto: Bjørn S. Delebekk, VG
Ole Gunnar Solskjær kritiserer generasjonen med landslagsspillere som – anført av John Carew og John Arne Riise – etterfulgte Drillos-gjengen på 1990-tallet.

Det kommer frem i den nye boken «Landslaget», skrevet av Adresseavisens sportsjournalist Birger Løfaldli.

Utover på 2000-tallet opplevde Solskjær at kulturen på A-landslaget forandret seg – til det dårligere.

– Det ble mye mindre seriøsitet. Færre spillere som var ordentlig interessert i hele fotballfaget, og i å representere Norge, sier den nåværende Molde-treneren i boken.

Les også: – Carew banket Riise halvt i hjel

Refser Carew og Riise

Sammenstøtet mellom Carew og Riise i Drammen høsten 2003 beskriver Solskjær som «totalt uakseptabel».

– Begge to skulle vært ristet. Ja, vi skal være uenige, diskutere og ha takhøyde, men bli da ferdig med det på mannfolkvis, uttaler den mangeårige Manchester United-proffen.

VG har ikke lyktes i å komme i kontakt med Solskjær mandag.

I dokumentaren «Historien om John Arne Riise» fra 2015 forteller forteller venstrebacken sin versjon av hva som skjedde:

I den ferske boken, hvor også Ståle Solbakken uttaler seg om Carew og Riise, som gis ut av Kagge Forlag og tar for seg landslaget og NFF fra 1990 og frem til i dag, rettes det et kritisk søkelys på oppførselen til de to unge stjernespillerne.

«De to stjernene som skulle løfte Norge tilbake til toppen av internasjonal fotball, ble sett på som bortskjemte, overbetalte, nyrike egoister som satte seg selv foran laget. Slagene i Drammen og Carews fremferd i etterkant kunne ha blitt opplevd som en enkelthendelse, men mange så det i et større perspektiv, som den siste dråpen i et beger som var fullt. Det handlet om den nye generasjonen, om høyere lønninger, om klubbenes økte makt og at landslaget ikke betydde like mye som før. Dette endret maktbalansen og svekket trenerens autoritet», skriver Løfaldli.

Og trekker parallellen til Zlatan Ibrahimovics rolle og posisjon i det svenske landslaget:

«Med Zlatan som ledestjerne klarte Sverige å kvalifisere seg for en rekke mesterskap på 2000-tallet. Tross spill i noen av verdens beste klubblag klarte aldri de to nordmennene å bli samme type samlingspunkt».

– Overhodet ikke, sier Ståle Solbakken i boken, og beskriver i likhet med Solskjær hvordan Carew og Riise påvirket landslaget på godt og vondt.

– Carew var en figur i form av urkraften han hadde. Han bar tidvis landslaget litt på sine skuldre da han var på sitt beste. John Arne gjorde aldri det. Det er stygt å si det, når han har over hundre landskamper, men det er veldig mange som har preget landslaget mer enn ham, tillegger FC København-treneren.

Nils Johan Semb måtte svare på spørsmål fra et samlet norsk presskorps dagen etter «Slagene i Drammen»:

Riise svarer slik når VG konfronterer ham med Solbakkens uttalelser:

– Jeg synes selvfølgelig det er ubehagelig å høre, men det som gjør mer vondt er at han føler et behov for å si det. Jeg har alltid synes Ståle har vært et godt forbilde innen fotballen, og håper med tiden han vil synes det samme om meg. Livet er langt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

<p>KRITISKE: Ståle Solbakken (t.v.) står for det han sier i boken «Landslaget». Her er han sammen med Ole Gunnar Solskjær i forkant av FC Københavns Champions League-kamp mot Chelsea i 2011.</p>

KRITISKE: Ståle Solbakken (t.v.) står for det han sier i boken «Landslaget». Her er han sammen med Ole Gunnar Solskjær i forkant av FC Københavns Champions League-kamp mot Chelsea i 2011.

Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

Ole Gunnar Solskjær sier det slik:

– Zlatan var ei ledestjerne. Alle så opp til ham. Jeg vet ikke om ungguttene og resten av troppen så opp til de to-tre vi hadde.

Åge Hareide, som fikk den nye generasjonen «midt i fleisen» – som det beskrives i boken – sier:

– Av og til lurte jeg på om landslaget var like viktig som før. Vi hadde ikke noe å tilby dem økonomisk. De hadde alt.

Les også: Sarpsborg 08 med hard kritikk av cuptrekningen på NRK

Det fortelles også om en episode der de godt betalte fotballproffene ikke fant det bryet verdt å ta med seg playstation-maskinene hjem fra hotellet på en bortekamp. Hareide kommanderte spillerne opp på rommene sine da han ble gjort oppmerksom på at de hadde lagt igjen eiendelene.

– Slike episoder irriterte meg grenseløst. De kjenner ikke pengenes verdi. De tjener penger på talentet sitt og får kanskje altfor mye for det. For noen skaper dette en viss mentalitet, mener Hareide.

– Det var spillere som la igjen playstation-maskiner og hengte igjen klær på hotellrommene. Det er mye av disse greiene jeg aldri klarer å forstå, sier Hareides tidligere landslagsassistent, Stig Inge Bjørnebye.

Slik forklarte John Arne Riise seg dagen etter episoden i spillerbussen:

Solbakken: – Det er sånn jeg ser det

Ståle Solbakken sier til VG at han står for det han sier i boken.

– Jeg synes jo det er kraftig ros til Carew at han bar landslaget på sine skuldre, sier FCK-sjefen.

Les også: VIF-helten vil møte Lillestrøm i «drømmefinale»

– Posisjonen på banen gjorde det vanskeligere for Riise å utmerke seg. Han tok ansvaret med noen straffespark, men det var mange som preget landslaget mer enn Riise. Det er sånn jeg ser det, utdyper Solbakken.

– Synes du de burde ha klart å lede Norge til et mesterskap med tanke på den karrieren de hadde på ulike klubblag?

– Nei, det synes jeg ikke at de skal ha på seg. I et par kvaliker gjorde Carew mer for Norge enn noen andre.

– Er du enig med Solskjær i at det ble «mindre seriøsitet» med de neste generasjonene?

– Det ble det nok. Men også i kraft av at verden ble annerledes. Mange av dem som spilte under Drillo på 1990-tallet var ikke verdens beste fotballspillere. Men kollektivet ble det, fordi mange forsto sin oppgave på banen, svarer midtbanespilleren som fikk 58 A-landskamper.

John Carew ønsker ikke å kommentere saken overfor VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Fotball

Se neste 5 fra Fotball