Hovedinnhold

VGs landslagskommentator

Jarstein har bare Thorstvedt foran seg

Faksimile fra VG-lupen i mars 2006.
SANDVIKA (VG) I øyeblikket holder jeg kun Erik Thorstvedt foran: Rune Almenning Jarstein (32) har klart å løfte seg opp i toppsjiktet blant keeperne i Europa, men veien dit har vært lang og kronglete.

Denne saken handler om:

Første gang jeg møtte Almenning Jarstein, var i mars 2006. 21 år gammel var han en offensiv gutt som var klar til å overta hanskene etter veteranen Erik Holtan i Odd, og han stilte opp i VG-lupen ved å kaste seg i et svømmebasseng i Skien 12-15 ganger for at fotografen skulle få et godt bilde.

Brudd i hånda

Siden er det blitt noen mageplask. Og allerede den gangen hadde Jarstein hatt trøbbel: Han hadde fått beskjed om at han burde finne på noe annet enn å stå i mål. Grunn: Han hadde så store smerter i den ene hånda. Altfor sent ble det oppdaget at den var brukket. Tre år, for å være nøyaktig.

Utrolig, men sant.

Siden ble det opp- og nedturer. Talentet var der for alle som ville se, men temperamentet og tabbene var like tydelige som talentet. Det ble en evig kamp mellom godt og vondt. Han brukte for mye energi på negativ omtale, på medias behandling av han, og han virket i perioder ute av balanse.

<p>KLAR TIL KAMP: Rune Almenning Jarstein på landslagstrening fredag ettermiddag.</p>

KLAR TIL KAMP: Rune Almenning Jarstein på landslagstrening fredag ettermiddag.

Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Og da Jarstein ble sittende to hele sesonger på benken i Hertha Berlin (spilte to seriekamper totalt) tydet alt på at nok en nordmann ble offer for alle keeperes frykt: Et evig liv på benken. Vi har hatt noen av dem gjennom historien, Erik Thorstvedt (mot slutten av karrieren), Frode Grodås, Thomas Myhre, Espen Baardsen, Almenning Jarstein – og nå er det Ørjan Håskjold Nyland som ikke kommer seg fra benk til bane.

Celtic?

For Almenning Jarstein var det en stund snakk om utlån til hans første seniorklubb, Odd. Så dukket Celtic opp, og Ronny Deila ønsket å hente telemarkingen til Skottland. Plutselig ble det stille, ingen ting skjedde, og da vi kom til sommeren 2015 var Rune Almenning Jarstein i ferd med å gi opp.

Det hadde til slutt blitt tungt å gå på trening. Han kom ingen vei.

Så skiftet Hertha Berlin keepertrener. Plutselig fikk han en trener som så noe i han, som trodde på han som keeper. Endelig kom sjansen han hadde ventet på. Endelig var det opp til han selv. Og siden høsten 2015 har Rune Almenning Jarstein levert glimrende keeperspill, og stått fast i to sesonger, fått respekt, og i øyeblikket spiller han på et topp-seks-lag i en av de fem største ligaene i Europa i 2016/17.

Thorstvedt nummer en

Det har ikke skjedd med en norsk keeper siden Frode Grodås i 1996/97, da Grodås var en av fem keepere Chelsea brukte den sesongen (Grodås sto flest kamper) da Chelsea ble nummer seks i ligaen og vant FA Cupen.

Men det var den eneste sesongen Grodås kan kalles fast på laget. Thomas Myhre hadde to sesonger som fast keeper i Everton, men da var Liverpool-klubben på nedre halvdel av tabellen.

Kun Erik Thorstvedt har bedre statistikk enn Almenning Jarstein. Han sto fast i fem sesonger på Tottenham, som ble nummer tre i ligaen i 1989/90 og vant FA Cupen i 1990/91.

Det som kanskje forteller aller mest om Rune Almenning Jarsteins keeperspill denne sesongen: Han ble til slutt nummer ni på Kickers spillerbørs. Og fire runder før slutt, lå han på en tredjeplass. To svake kamper på et Hertha Berlin som falt av mot slutten av sesongen, gjorde at «pall-plassen» på spillerbørsen røk.

Det irriterer Almenning Jarstein litt.

Blitt voksen

FOTBALLJOURNALIST: Knut Espen Svegaarden er landslagskommentator og fotballjournalist i VG.
FOTBALLJOURNALIST: Knut Espen Svegaarden er landslagskommentator og fotballjournalist i VG. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Men han er blitt langt flinkere til å ta nederlag. Selv kaller han seg «mer voksen». Kanskje handler det om å finne roen, få seg familie, bli mer rutinert. Det er kanskje en klisje at keepere er best mellom 28 og 38, i motsetning til utespillere. Men på Jarstein kan det se ut til å stemme. Han bryr seg mindre om media, han har fått et smalere fokus, er blitt roligere – og jeg syns han er en som virkelig fortjener litt suksess. Fordi jeg vet hvor mye arbeid han har lagt ned, og jeg vet hvor langt nede han har vært.

I øyeblikket har norsk fotball to spillere som holder god, europeisk klasse: Joshua King og Rune Almenning Jarstein. Begge har jobbet knallhardt for å løfte seg ut av skyggene og benken og tribunen og ned på banen, der suksessen har kommet for begge.

Lars Lagerbäck må bruke de to som inspirasjon for resten av gruppen.

Norge trenger flere som Rune Almenning Jarstein.

For han har bevist at alt er mulig, hvis du vil det nok.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Fotball

Se neste 5 fra Fotball