Hovedinnhold

VGs landslagskommentator om Høgmo/Lagerbäck:

Fra romantikk til realisme

<p>ULIKE TYPER: Lars Lagerbäck (til venstre) har overtatt jobben etter Per-Mathias Høgmo som norsk landslagssjef. Og han gjør ting ganske annerledes enn forgjengeren.</p>

ULIKE TYPER: Lars Lagerbäck (til venstre) har overtatt jobben etter Per-Mathias Høgmo som norsk landslagssjef. Og han gjør ting ganske annerledes enn forgjengeren.

Foto: Helge Mikalsen/Bjørn S. Delebekk, VG
SANDVIKA (VG) Hva skjer når en nasjon bytter landslagssjef i fotball? Norge har gått fra en søkende og en aning romantisk nordmann til en realistisk, trygg og «lugn» svenske. Hvordan det slår ut fotballmessig, det vet ingen – ennå.

Denne saken handler om:

– Forskjellen på Per-Mathias Høgmo og Lars Lagerbäck? 20 års erfaring som landslagssjef …

Sitatet blir hengende i lufta på spillerhotellet i Sandvika. Det spiller ingen rolle hvem som sa det, men det er interessant – uansett. For du merker tryggheten, forskjellen.

27 år med landslag

Og det er naturlig. 20 års erfaring kan ikke kjøpes eller læres. Da Per-Mathias Høgmo overtok som norsk landslagssjef i september 2013, hadde han landslagserfaring – fra U-21 og A-lag kvinner. Men trykket er ikke det samme der, og Høgmo har, stort sett, vært klubbtrener i sitt 57 år lange liv.

Lars Lagerbäck er 11 år eldre, og har brukt sine siste 27 år i forskjellige landslag.

Og alle som har hatt begge jobbene vet hvor stor forskjellen er på å være klubbtrener og landslagssjef.

Men hva er egentlig forskjellen på de to?

En ganske klar forskjell er væremåten. Høgmo er mer impulsiv, mer søkende etter informasjon, involverer langt flere mennesker og er stadig på jakt etter nye impulser.

Mindre støtteapparat

Et konkret eksempel er støtteapparatet: Det er 28 prosent ned fra Høgmo til Lagerbäck, fra 18 til 13 personer. Svensken ønsker ikke så mange rundt seg. Nordmannen ønsket det motsatte.

På noen av pressekonferansene, der fotball-ledere og trenere ofte blir målt på innhold og stil, kjørte Høgmo en offensiv stil. Han sa at han ønsket at Norge skulle spille forsvar som Atletico Madrid og angrepsspill som Manchester City. Han prøvde å lære nordmenn om moderne fotball, om sprettball-teorien, og omga seg med en haug med ord, som mange hadde trøbbel med å forstå betydningen av.

Alt dette kunne vært vel og bra – hvis han hadde vunnet fotballkamper. Problemet var at mye av dette kom mens Norge stort sett tapte, og da fungerer ikke budskapet for folk flest: De gidder ikke bli belært av tapere.

Lagerbäck er realisten. Han snakker ikke opp et produkt han ikke vet hvor havner om måneder eller år. Men han svarer på spørsmål, bruker tid og virker alltid å ha kontroll. Høgmo var lettere å sette ut av spill, du så han ble stresset, og spesielt etter tapte kamper, fungerte det ikke helt etter den planen som var lagt:

Fra bestefar til tydelighet

Mer enn en gang sa Høgmo noe annet enn det på forhånd var enighet om at han skulle si. Det er forståelig at det kan være fristende å se det positive selv i det verste tapet, men det lønner seg sjelden å si noe annet enn: «Dette var altfor dårlig.»

Lars Lagerbäck kan virke som en bestefar-figur, sjarmløs og grå. Ikke la deg lure. Spillerne har allerede merket det: Når de tror at «bestefaren» har bosatt seg i Lagerbäck, da kommer den klare og tydelige lederen fram. Det er ikke mye han skal gjøre for å skaffe seg spillernes oppmerksomhet, men han kan også gjøre motsatt: Hvis det blir for saklig og tydelig for lenge, da kler ofte Lagerbäck på seg bestefar-maska igjen, så pulsen kan senkes hos spillerne.

Men det avler respekt. Og spillerne ønsker egentlig å ha det litt strengt. På gårsdagens pressekonferanse i Sandvika var det ingen tvil om at spillerne kom til rett tidspunkt – og var der ut tiden som var avsatt til media. Det har ikke alltid vært sånn, for å si det mildt.

Hotell-reglementet

Det er heller ingen tvil om hva og hvor Lagerbäck vil. Etter at han har fortalt hvor veien går og hvem som skal gå den, legger han alltid til: «Vi gjennomfører, er det forstått?» Det skal ikke være noen tvil om at det som bestemmes, det blir gjort – 100 prosent. Og det gjelder alt: Fra regler på hotellet via pressekonferanser til kamp-forberedelser.

Inntrykket blir at det var litt løsere regler med Høgmo. Det er mulig det ikke stemmer, men opplevelsen var i hvert fall at folk, familie, agenter og venner, kom og gikk på spillerhotellet i langt større grad under Høgmos ledelse enn det gjør nå.

Lars Lagerbäcks eneste regel, sier han selv, er at det ikke skal være gjester på hotellet, at alle skal være inne mellom kveldsmat og frokost – og at de skal styre unna besøk så godt det lar seg gjøre.

Spillermøtene

Hos Høgmo var det friere, det er det ingen tvil om. Hva som fungerer best, det er umulig å si noe om nå.

På spillermøter lurte Høgmo ofte på hva andre mente, han spilte ofte opp assistent Martin Foyston og det ble ofte gode diskusjoner. Lagerbäck gjør det kortere, men han tar ting konkret, der og da. Et eksempel: Da de gikk gjennom tidligere kamper, kom det gule kortet til Ole Kristian Selnæs opp. Lagerbäck tok tak i det, sa han overhodet ikke aksepterte sånn oppførsel, og at han forlanger at spillerne er disiplinerte.

Både på og utenfor banen.

Et eksempel som skiller herrene er Martin Ødegaard. Der Høgmo var mannen som hentet inn Ødegaard som 16-åring i A-landslaget, og kanskje derfor følte et ekstra ansvar for å forsvare og forklare alt Ødegaard gjorde og ikke gjorde, har ikke Lagerbäck behov for det samme. For svensken er Ødegaard bare en av mange, et stort talent som får sjansen når han spiller mer fotball på et høyt nivå.

Lars Lagerbäck er heller ikke opptatt av spillerne klubbtilhørighet eller CV, han tar samtalene med spillerne på telefon – hvis det er noe. Lagerbäck er ikke en «klubb-besøker», som Høgmo var. Og Iblant satt du med inntrykket at Norges landslagssjef syntes det var litt «stas» å treffe internasjonale fotball-spillere, -trenere og -ledere.

FOTBALLJOURNALIST: Knut Espen Svegaarden er landslagskommentator og fotballjournalist i VG.
FOTBALLJOURNALIST: Knut Espen Svegaarden er landslagskommentator og fotballjournalist i VG. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Rastløst - og trygt

Ikke noe galt i det. Men det ligger en stor forskjell der – også.

I bunn og grunn er forskjellen på Lars Lagerbäck og Per-Mathias Høgmo erfaring, trygghet i jobben sin og rastløshet.

For der Per-Mathias Høgmo rastløst prøvde seg frem, med blandet hell, vil du se at Lars Lagerbäck kommer med det trygge, det solide. Kall det gjerne «det svenske».

Men i bunn og grunn handler det kun om å vinne.

Gjør du det, kan du i folks øyne snakke om både sprettballer og bli kåret til Skandinavias kjedeligste mann.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Fotball

Se neste 5 fra Fotball