Hovedinnhold

Riise: Vet ikke hvor faren ligger gravlagt

<p>FØLSOMT: John Arne Riise snakker om sin nye selvbiografi i et intervju med VG på et hotell i Oslo sentrum.</p>

FØLSOMT: John Arne Riise snakker om sin nye selvbiografi i et intervju med VG på et hotell i Oslo sentrum.

Foto: Tore Kristiansen, VG
OSLO SENTRUM (VG) – Jeg er nødt for å komme til bunns i det med pappa. Derfor må jeg besøke graven hans. Men først må jeg finne ut hvor han er gravlagt. Og det er en prioritet nå.

Denne saken handler om:

John Arne Riise (37) sitter foran oss på et hotell i Oslo sentrum og forteller om noe som har plaget han i mange år: Forholdet til hans avdøde far.

<p>FAKSIMILE: John Arne Riise slipper bok.</p>

FAKSIMILE: John Arne Riise slipper bok.

I sin nye bok «Fordeler og ulemper ved å være John Arne Riise» bruker den tidligere fotballproffen mange sider på å beskrive forholdet, eller det manglende forholdet, til sin kjødelige far. Han har valgt å være veldig åpen rundt familieforhold. Også det stormfulle forholdet til sin egen mor, den profilerte Berit Riise.

Les også: Riise såret av kritikken fra Solskjær og Solbakken

John Arne Riise fikk aldri noe skikkelig forhold til sin egen far. Moren har i tidligere intervjuet hevdet at hun ble utsatt for grov vold av John Arnes far.

«Jeg tror det var sommeren da jeg var 13 som er sommeren jeg hadde med pappa. Den er et av de beste minnene jeg har. I fire uker var det bare han og meg, sommeren 1994. Jeg husker det som om sola skinte hele tiden. Det visste jeg jo ikke da, men etter den sommeren kom vi aldri til å snakke sammen igjen,» forteller John Arne Riise i boka.

Brast sammen i gråt

I 1999, mens Riise spilte i Monaco, fikk han beskjed om at han måtte komme seg hjem til Norge. Faren hans var alvorlig syk. Riise dro hjem så raskt han kunne – i Monacos treningsdress.

«Jeg ville at han skulle få se meg i den,» beskriver Riise i boka.

Han forteller VG at han og moren stoppet hos onkelen hans i Holmestrand og spiste toast, før de dro til sykehuset i Tønsberg. En sykepleier tok imot dem og sa: «Nå var det bra dere kom. Han vil så gjerne se deg.»

– Det var som om jeg hørte et slags bip fra maskinen han var koplet til. Jeg hadde verken sett eller snakket med faren min på fire og et halvt år. Jeg rakk ikke bort til senga hans en gang. Han døde rett før jeg kom inn. Det var akkurat som han «slapp» da han fikk høre at vi var der...

<p>BETENKT: En åpenhjertig John Arne Riise forteller om familieproblemene på hjemmebane</p>

BETENKT: En åpenhjertig John Arne Riise forteller om familieproblemene på hjemmebane

Foto: Tore Kristiansen, VG

Riise forteller VG at han knakk sammen, ble rasende og kastet stoler og en seng rundt seg mens han gråt. Frustrasjonen tok overhånd.

– Jeg følte at det var «toasten» sin feil, at vi stoppet for å spise, at jeg ikke fikk sett han før han døde, sier Riise.

Husker du denne? Riise slet med nerver, kvalme og søvn

I boka forteller Riise om begravelsen han aldri var i:

«Jeg skulle ønske jeg hadde minner fra pappas begravelse. Jeg hadde likt å vite hva som ble sagt om han. Men jeg dro ikke i begravelsen hans, og jeg angrer på det. Det var mamma som bestemte at vi ikke skulle dra i begravelsen. Jeg er sint på henne for det, selv om jeg kan forstå henne,» forteller Riise i boka.

John Arne Riise var kjent for å vise følelser også på fotballbanen:

Komplisert forhold til moren

Berit Riise er ikke helt enig med sønnen sin i denne fremstillingen, men sier bare:

– Det er ikke sikkert at John Arne husker rett i alt som skjedde på den tiden …

Riise har i hvert fall dårlig samvittighet: «Jeg vet ikke en gang hvor han er gravlagt. Jeg vet ikke hvilken kirke begravelsen ble holdt. Jeg har begynt å lete etter graven hans. Når jeg finner den, skal jeg dra dit og legge ned en blomst,» forteller Riise i boken.

Han forteller mye i boken om at han ikke vil bli som faren, fraværende for barna sine. Men han innser at han har vært det veldig mye selv.

– Jeg ser at jeg burde gjort mange ting annerledes, ikke minst i forhold til barna mine. Jeg ser det bedre nå som jeg har lagt opp som fotballspiller, sier Riise til VG.

Fra arkivet: Riise flytter hjem for å bli trener

Forholdet til moren er veldig dobbelt. Det har det alltid vært.

«Jeg elsker henne, men vi har en komplisert relasjon,» beskriver John Arne Riise i boka.

– Vi er like sta og begge vil ha fram meningene sine. Det blir som et fyrverkeri når vi diskuterer. Vi har hatt enormt mange fighter, ganske stygge fighter også. Kanskje fordi vi er så like. Men mamma skal ha masse ros også. Problemet var ofte at jeg ville at hun bare skulle være en vanlig mamma som lurte på hvordan jeg hadde det, ikke bare en rådgiver og en agent, sier John Arne Riise til VG.

<p>ÅPNER OPP: John Arne Riise angrer på at han ikke dro i begravelsen til faren, som resten av familien ville at han skulle betale for.</p>

ÅPNER OPP: John Arne Riise angrer på at han ikke dro i begravelsen til faren, som resten av familien ville at han skulle betale for.

Foto: Tore Kristiansen, VG

John Arne Riise: – Derfor skriver jeg boken

Berit Riise sier følgende om sin eldste sønn:

– Forholdet vårt er nært. På godt og vondt. Vi er like, men utgangspunktet vårt er veldig forskjellig – og det utgjør forskjellen når vi ryker i hop. Barn har ofte et veldig annerledes syn på ting enn foreldrene. Og iblant blir jeg litt overrasket over fokuset til John Arne, sier Berit Riise.

Hun snakker også om John Arnes sårhet – behovet for å bli likt.

– John Arne har et grunnleggende behov for anerkjennelse, aksepten. Det kommer fra barndommen hans, sier Berit Riise.

VG+: Slik var Riises kjendisdater

Det stemmer godt med det Riise selv forteller i boken.

«Kan dere ikke bare like meg, vær så snill?» spør han i et kapittel der han forteller om suksess på fotballbanen – men likevel en usikkerhet om folk egentlig liker han.

– Gjennom fotballen har jeg prøvd å bli likt. Jeg var ikke likt som barn, det er sånn jeg husker det. Jeg hadde ingen venner, ble ikke invitert i bursdager.

– Gjennom denne boken har jeg prøvd å finne ut hvorfor, og jeg ønsker at folk forstår og ser den ekte John Arne Riise. Jeg skulle alltid motbevise, gjennom fotballen, at jeg var bra nok. Det klarte jeg. Jeg ønsker at folk skal like meg, respektere meg for det jeg har oppnådd. Samtidig skjønner jeg at jeg kan oppfattes som cocky og arrogant, og det prøver jeg å gjøre noe med nå, sier John Arne Riise.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Fotball

Se neste 5 fra Fotball