Hovedinnhold

Oslo-ordfører slår alarm om barnefotball

<p>STADIG FLERE FATTIG: Rundt 100.000 barn lever i det SSB definerer som vedvarende fattigdom. Oslo er overrepresentert i tallmaterialet, og det går ut over deltagelsen i barnefotballen, sier ordfører Marianne Borgen.</p>

STADIG FLERE FATTIG: Rundt 100.000 barn lever i det SSB definerer som vedvarende fattigdom. Oslo er overrepresentert i tallmaterialet, og det går ut over deltagelsen i barnefotballen, sier ordfører Marianne Borgen.

Foto: Terje Bringedal, VG
ULLEVAAL STADION (VG) Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) er bekymret for det hun kaller et stadig tydeligere klasseskille i norsk barnefotball. Nå ber hun NFF debattere saken.

Borgen tok opp temaet da hun holdt en innledende hilsen til delegatene på NFFs forbundsting lørdag ettermiddag.

– Vi ser en tendens om at fotballen er for dem som kan betale, for dem som har råd, sa hun fra talerstolen på Ullevaal.

Borgen hører om foreldre som vil sende barn på treningsleir til Barcelona og cuper i utlandet. Hun mener det pågående fotballtinget må diskutere problemet, og finne frem til årsakene.

– Økte kostnader i idretten har ikke blitt noe bedre de siste fem årene. Tvert imot. Man har ikke tatt grep, og vi ser et økende problem, sier hun til VG.

Så du denne i 2015? Klasseskillet i idretten øker

Barn som faller utenfor og manglende integrering er blant konsekvensene av den negative utviklingen, hevder hun.

– Idretten har et selvstendig ansvar for være kritiske til det som skjer. Idretten kan ikke være bekjent av at det utvikler seg et klasseskille, mener ordføreren.

Hun viste til en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå, som viser at rundt 100.000 barn og unge lever i vedvarende fattigdom.

– Dette er en alvorlig utfordring for idretten, sier Borgen.

I salen på Ullevaal stadion satt blant annet idrettspresident Tom Tvedt lørdag ettermiddag. Han leder en organisasjon som nylig signerte en avtale med «BUA», om gratis utlån av sportsutstyr til barn og unge.

Anlegg

Tvedt forstår Borgens bekymring.

<p>ORDFØRER: Marianne Borgen.</p>

ORDFØRER: Marianne Borgen.

Foto: Frode Hansen, VG

– Det er generelt mer penger blant folk nå enn tidligere, og stadig flere foreldre ønsker å bringe barn til større turneringer og reise lenger. I tillegg handler dette om anlegg: Idrettslag må forskuttere utgifter før de kan bygge, og da må medlemskontingenten heves før man skifter et parkettgulv eller legger kunstgress, sier NIF-toppen.

Han drømmer om en milliard kroner øremerket det såkalte «etterslepet» i anleggsbygging i norsk idrett. Da ville man hatt et pressmiddel for å få ned medlemskontingenten, sier Tvedt.

Fotballpresident Terje Svendsen mener hovedansvaret ligger hos norske fotballklubber:

– I utgangspunktet trenger man bare en shorts, en T-skjorte og et par sko for å spille fotball. Men når man drar på kostbare turer og cuper, så gjør det at foreldrebidraget øker, samtidig som fotball ikke blir for alle, sier han.

– Problemet med økte kostnader har vært et tema i flere år. Er det så vanskelig å gjøre noe med det?

– Vi kan bare appellere til klubbene: Vi har ikke noe virkemiddel for å ta tak i det. Det er klubbene som må strukturere sin virksomhet slik at det blir et tilbud til alle, sier Svendsen.

Så du denne i 2015? Barneidretts-debatten: Halvparten sluttet da regningene kom

<p>IDRETTSPRESIDENT: Tom Tvedt.</p>

IDRETTSPRESIDENT: Tom Tvedt.

Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

Ordfører Marianne Borgen var nylig i kontakt med en barnetrener i Oslo som fortalte at det i hans klubb kostet foreldrene rundt fire tusen kroner i året for hvert barn som ville spille fotball. For 14-åringer var prisen gjerne det dobbelte. Dette var i tillegg til utgifter til utstyr.

Tatt opp tidligere

Problematikken er slett ikke ny. I 2015 skrev VG flere saker om temaet.

Blant dem som ble intervjuet, var en mor i 40-årene, bosatt i Bærum.

– Økonomien vår tillater ikke at mer enn et av barna mine kan delta i idrett. En treningsavgift på drøyt 4000 kroner, reiser og utstyr blir for mye. Da er det selvsagt sårt å se at klassekameratene deltar på både fotball og andre idretter og fritidsaktiviteter, sa kvinnen til VG

Hun har to barn. Gutten hennes – den gangen 14 år gammel – spilte fotball i flere år. Men måtte slutte.

– Det var gøyest å vinne kamper og føle at jeg bidro til det. Men så sluttet jeg altså. Vi hadde ikke råd til at jeg kunne fortsette. Det er litt dumt, sa gutten til VG.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Fotball

Se neste 5 fra Fotball