NESTE MANN UT? RBKs styreleder Ivar Koteng (t.h.), her sammen med RBK-trener Eirik Horneland og daglig leder Tove Moe Dyrhaug (t.v.), kan bli den neste som forlater trønderklubben dette året. Foto: Bjørn S. Delebekk

Kommentar

Presset øker på Horneland

Sjefer faller på én, to, tre ... Det øker faren for at dominobrikkene også rammer han Rosenborg insisterte på å gi merkelappen «virksomhetens øverste leder».

Det er ikke småtteri som skjer på Lerkendal denne høsten og vinteren, etter en periode som har vært skrekkelig både på og utenfor banen.

Først gikk Stig Inge Bjørnebye, den sportslige lederen med et betydelig ansvar for at retningen ikke akkurat har gått veien.

Så forlot Trond Alstad skuta, etter mye turbulens og kritikk av hvordan organisasjonssjefen har forvaltet det som var en åpenhetskultur.

les også

Eggen til VG om vraket styreleder: – Koteng har min fulle støtte

Men det er først nå det virkelig skaker på sjefssiden i den seiersvante klubben.

Ivar Koteng,

Alfahannen, styrelederen, den handlekraftige buldrebassen.

Han bekrefter at valgkomiteen vil skifte ham ut, selv om han ønsker å fortsette.

Så sant innstillingen blir som Koteng sier, kan det vanskelig tolkes som noe annet enn et direkte revolusjonært grep. Og meningene er allerede polariserte om hvor smart det er å frata Koteng styretømmene etter syv år.

Men hva skyldes egentlig en så drastisk personendring i toppen på kort tid? Hvilke utfordringer skaper omkalfatringene fremover? Og hva kan det innebære av ytterligere konsekvenser?

Her er spørsmålene tydeligere enn svarene, men det trer frem enkelte sentrale poenger.

Det som fremstår kanskje aller klarest, er hvordan en allerede presset trener vil merke behovet for å oppnå resultater raskt som enda mer presserende.

Det ble i sin tid lagt ned veldig mye prestisje i «prosjekt Horneland». Den nye mannen skulle skape utviklingen styret ikke mente hadde vært tilstrekkelig under Kåre Ingebrigtsen.

Her har Ivar Koteng vært den fremste garantisten for Hornelands posisjon. Styrelederen har vært den som tydeligst forfektet behovet for å gå ett skritt tilbake for å kunne ta to frem, for at endring krever tid og at tålmodigheten er på trenerens side.

Men om Koteng selv ender med å forlate RBK, og det kort tid etter den sportslige lederen, betyr det at sikkerhetsnettet til Eirik Horneland reduseres.

En ny ledelse vil kunne trenge å markere seg. Alt tyder på at dagens hovedtreners handlingsrom for ytterligere resultatsvikt vil reduseres. En ny styreleder vil ha langt mindre å tape på å erklære prosjektet som feilslått enn det Koteng & co. har hatt.

Uavhengig av hva man mener om hva som var taktisk rett eller galt, er dagens krise trolig også forbundet med forholdt rundt selve Ingebrigtsen-saken. Mye tyder på at sentrale personer i klubben undervurderte sprengkraften i å kvitte seg med Ingebrigtsen som trener.

Ikke minst innså man for sent hvilken strategisk kjempetabbe det var å gå i retten med en så syltynn juridisk sak som det RBK hadde.

Om man først hadde havnet der de gjorde med å velge trenerskifte, burde klubben gjort alt annerledes enn å la seg avkle i åpen rett, om det så hadde betydd å grave svært dypt i lommene for å få løst saken umiddelbart.

Samtidig sørget Ivar Koteng og styret for å gjøre seg sårbare, all den tid Ingebrigtsen hadde kombinasjonen av resultater og klubbtilhørighet på sin side.

Når da etterfølgeren feiler og selve prosessen ble så stygg, er senvirkningene svært skadelige for omdømmet.

Om du legger til enden på Bendtner-visa, diskusjonen om manglende trønderpreg i troppen, tilskuere som velger alt annet enn å gå på Lerkendal og tilløp til forgubbing av troppen, fremsto det tiltagende tydelig at noe måtte skje.

Likevel er tre ledere ut på kort tid mer drastisk enn selv de djerveste forhåndstips.

Nå blir spørsmålet hvilke fremtidsfølger valgene får.

Her er også andre kort i spill.

Hva skjer for eksempel om Trondheims sannsynlige VM-drøm på ski blir realisert? Vil VM-organisasjonen prøve å friste Tove Moe Dyrhaug, som sitter i skistyret i tillegg til å være daglig leder i Rosenborg, over til seg?

Totalbildet vil selvsagt avhenge av faktorer vi ikke kjenner ennå. Valget av Mikael Dorsin som ny sportslig leder fremstår umiddelbart godt. Men hvem som skal etterfølge Ivar Koteng blir åpenbart ekstremt viktig for totalinntrykket av Rosenborg, og hvor klubben skal fremover.

Utgangspunktet for å skape ro og få alle sammen i en retning er jo ikke det enkleste for Kotengs eventuelle etterfølger, i en tid der legender som Nils Arne Eggen og Rune Bratseth så tydelig mener at et skifte er en tabbe.

Hva gjør valgkomiteen om de ikke finner en egnet kandidat? Er da hva som helst i spill, inkludert at det i tolvte time kan bli ny tillit til Koteng likevel?

Her må alle forbehold tas.

Men der det ikke trengs noen slike, så er det i konstateringen av at Rosenborg går ut av 2019 som en dypt splittet klubb.

Og akkurat nå ser det alt annet enn enkelt ut å oppnå noe som ligner på «samling i bånn».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder