Vold i fotball er et problem fotballen ikke kan løse alene. Foto: Bjørn S. Delebekk

Kommentar

Volden i fotballen: NFF svikter ofrene

En forbrytelse er en forbrytelse. Det gjelder også om den skjer på en fotballbane. Dette burde Norges Fotballforbund ta konsekvensen av.

Les følgende nøye: Domsutvalget i NFF kommer til at de «finner det bevist» og legger til grunn at «anmeldte slo motstanderlagets trener to ganger i ansiktet med stor kraft, slik at han falt i bakken og var bevisstløs i noen minutter. Det legges videre til grunn at fornærmede ble innlagt på sykehus i ett døgn, der det ble påvist skade i form av brudd i øreregionen og noe nedsatt hørsel. Handlingene medførte at fornærmede ble sykmeldt, i første omgang for en periode på 4 uker».

Så kan du rekke opp hånden dersom du mener at dette ikke er en beskrivelse av en kriminell handling.

les også

Oslo-bydel blar opp for å stoppe fotballvold

Når noe slikt skjer, har det da noe å si om det skjer på byen en lørdag kveld eller på fotballbanen formiddagen etter?

Det mener tydeligvis Norges Fotballforbund.

De legger nemlig ressurser i å granske voldshendelser, konkluderer med hva de mener har skjedd - men uten å koble inn politiet.

NFF har etter sine egne regler felt «dom» over 78 voldshendelser siden 2010, men har ingen oversikt over hvor mange av disse sakene som er blitt anmeldt.

Og de benytter seg heller ikke av retten deres til å anmelde et åpenbart straffbart forhold de selv kjenner til.

les også

Kampen mot fotballvolden: Feighet må ikke lønne seg

Forbundet overlater det utelukkende til ofrene om politiet skal få vite om saken eller ei, og mangler systemer for å overføre informasjon utenfor idretten.

Hvorfor meldes ikke saker automatisk til politiet dersom straffelovens krav kan være oppfylt?

I «dommer» etter idrettens regler bruker domsutvalget ofte en formulering à la «Allmennpreventive og individualpreventive hensyn tilsier følgelig en streng reaksjon».

les også

NFF sendte bekymringsbrev til Oslo-bydeler etter tilskuervold

Men dette fremstår bare som tomme ord.

For hva hadde vel vært mer preventivt enn at man visste det ble en politisak av å utøve vold på en fotballbane?

Norges Fotballforbund er en stor og sentral samfunnsaktør, som er opptatt av rollen man har for barn og unges utvikling og inkludering av alle. Da burde det være en selvfølge at forbundet i større grad er opptatt av å være der for dem som rammes av vold i idretten.

I tillegg er det ikke bare dem som allerede har blitt offer for voldshendelser som tjener på en hardere linje: Det vil redusere faren for at nye fotballspillere kommer til å utøve vold, og dermed gjøre det mindre sannsynlig å få en knyttneve i ansiktet mens du spiller fotball.

les også

Stor VG-oversikt: Mer vold og trusler i Oslo-fotballen enn noe annet sted i landet

Og dessuten fremstår det misforstått snillistisk at det er mulig få redusert sanksjonen om man sier at man beklager det som skjedde.

Joda, offeret anmelder nok i enkelte tilfeller – det kan godt være at personen i eksempelet som innledet denne kommentaren gjorde det på eget initiativ. Men det er ikke nødvendigvis bare lett å anmelde. For et ungt menneske i et idrettsmiljø, der det ofte handler om å fremstå tøff, kan man frykte reaksjoner som «såpass må du jo tåle» hvis man anmelder.

Om forbundet derimot anmeldte saken, tar du denne variabelen helt ut av ligningen. Derfor fremstår det lettvint av forbundet ikke å være mer aktiv i å sørge for at politiet får vite om alvorlige forhold.

Vold er nemlig en kriminell handling begått på et arrangement i forbundets regi.

Idretten er opptatt av å styre seg selv, og trenger selvsagt egne regelverk. Men når samfunnets felles regelsett blir brutt, holder det ikke å ordne opp på kammerset.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder