VG avslører: Slapp fengsel: Retten fikk aldri vite om fotballvolden

Spilleren skallet ned og drapstruet en motstander, men ble ikke anmeldt.

Da han senere ble tatt for vold, slapp han fengsel – blant annet fordi rullebladet var rent. Flere som står bak vold i fotballen, kan ha sluppet billig for annen kriminalitet.

Noen år siden, en fotballbane på Østlandet: En spiller skaller ned en motspiller i en breddefotballkamp. Dommer Ola Vaagaasar er raskt oppe med det røde kortet, men spilleren roer seg ikke ned, ifølge avgjørelsen til Norges Fotballforbunds (NFF) doms- og sanksjonsutvalg.

«Han skal drepes», freser spilleren om motspilleren han har skallet ned. Deretter vender mannen, som er tidlig i 20-årene, sinnet mot dommeren, skriver NFF.

«Du skulle vært skutt», roper han til Vaagaasar. «Du skal ikke føle deg trygg», fortsetter han, før han hinter om at dommeren kan vente seg et besøk fra ham.

To strafferettsjurister som på oppdrag fra VG har vurdert volds- og trusselhendelsene i fotballen gir Vaagaasar rett i det. Begge mener at spilleren kunne fått ubetinget fengsel for det han gjorde.

Men spilleren slapp straff fra rettsvesenet. Saken ble aldri anmeldt. I stedet endte det med at NFF ga ham syv måneder utestengelse fra å spille fotballkamper.

Noen måneder senere: En mann i slutten av tenårene ligger på bakken utenfor et kjøpesenter på Østlandet. Han blør fra et kutt i ansiktet.

Over ham står to menn, begge litt eldre enn offeret. De sparker og slår tenåringen som ligger nede. Mange ganger. Slagene og sparkene treffer hode, mage og rygg.

En av de to er den samme mannen som skallet ned motspilleren og drapstruet både ham og dommer Vaagaasar tidligere samme år.

Året etter dømte den lokale tingretten mannen til 60 timer samfunnsstraff for hendelsen utenfor kjøpesenteret og for å ha oppbevart 111 gram marihuana.

Når retten skulle begrunne hvorfor mannen ikke fikk fengselsstraff for handlingene, trekkes det frem at mannen aldri tidligere var straffedømt.

Drapstruslene og nedskallingen på fotballbanen kjente ikke dommerne til, siden forholdene aldri ble anmeldt.

Mannen selv skriver i en SMS til VG at han har lagt hendelsene bak seg og ikke ønsker å kommentere noe.

Men han er langt fra den eneste som har havnet i trøbbel både på og utenfor fotballbanen.

VG kjenner identiteten til 64 av volds- og trusselutøverne som Norges Fotballforbund har dømt siden 2010.

Etter å ha innhentet en rekke dommer kan VG i dag avsløre at sju av disse 64 også har blitt dømt for voldshendelser utenfor fotballbanen, flere av dem kombinert med andre straffbare forhold.

En åttende er dømt for narkotikabesittelse.

– Det er ikke overraskende, sier pensjonert politimann og tidligere assistenttrener på håndballandslaget, Erik Andersen.

Andersen har i lang tid jobbet med ungdom og gjengmiljøer.

Han kaller det «en tragedie» at mange av sakene på fotballbanen ikke har blitt politianmeldt, siden politiet trenger å bli kjent med personer som kan være inne på et dårlig spor.

– Det var viktigere for meg å få en samtale med en 12-åring som stjal noe til ti kroner i kiosken, i stedet for at jeg måtte snakke med ham fem år senere når han hadde stjålet en bil, sier Andersen, og fortsetter:

– Det er ikke bare på fotballbanen at disse folkene utøver vold. Derfor må alt anmeldes.

I snødrevet på Østlandet sitter dommer Ola Vaagaasar på en fotballtribune. Han dømmer ikke aktivt i dag, men understreker at det ikke har noe med drapstruslene for noen år siden å gjøre.

Likevel husker han fortsatt kampen godt. Han kjente imidlertid ikke til at spilleren senere havnet i retten for en annen voldshandling etterpå.

– Det får meg jo til å tenke på om jeg burde anmeldt den hendelsen på fotballbanen da det skjedde, sier han ettertenksomt.

Han sier han i lengre tid har ment at fotballbanen er et friområde for vold og trusler, og forteller at dette er noe han har diskutert flere ganger med andre i dommermiljøet.

Nå ønsker han seg et system som setter en stopper for dette.

– Fotballforbundet kunne kanskje hatt et system som gjorde at hvis det skjer noe som er så alvorlig som en nedskalling eller en drapstrussel, så havner saken hos politiet. Hadde man hatt det, så ville jo også spilleren som drapstruet meg hatt en historikk når han havnet i retten senere.

Denne konklusjonen har også NFF kommet frem til, etter at de tidligere i høst sa at det måtte være opp til offeret om vold på fotballbanen anmeldes eller ikke. Nå har forbundet imidlertid snudd, og sier at det er viktig at alt som er i strid med straffeloven på fotballbanen anmeldes, og at det også er gode grunner for å gjøre det selv om offeret eventuelt ikke ønsker det.

– Generelt må vold anmeldes, sa forbundets generalsekretær Pål Bjerketvedt til VG sist mandag.

Da sa han at Fotballforbundet ennå ikke har landet rutinene for hvordan dette skal skje, men at de arbeider med å utvikle disse nå. 

NFF har ikke besvart VGs spørsmål om hva de tenker om at personer som har et rulleblad også utenfor fotballbanen kan ha sluppet straff fordi disse rutinene ikke har vært på plass før.

Se to juristers vurdering av 103 volds- og trusselsaker i fotballen. De mener at flere av dem kunne endt med fengsel: