VM-DRONNINGEN: USA ble verdensmestere, men det er Megan Rapinoe nesten alle snakker om.

VM-DRONNINGEN: USA ble verdensmestere, men det er Megan Rapinoe nesten alle snakker om. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Kommentar

Hun vant VM – og hadde en siste bønn

LYON (VG) (USA – Nederland 2-0) For en dronning. VM i Frankrike vil for alltid stå igjen som Megan Rapinoes mesterskap.

Hun fikk jubel da hun dukket opp på storskjermen under nasjonalsangen, hun scoret sitt sjette VM-mål og stemningen var elektrisk da hun ble tatt av banen noen minutter før slutt.

VM ble hennes kamp mot president Donald Trump, hennes kamp for likeverd, hennes kamp for fremtiden til fotball for kvinner.

Og selvsagt kampen for å vinne et nytt gull. Rapinoe står igjen som finalens og VMs beste spiller, med VM-trofeet, USAs fjerde av åtte mulige.

Hun blir 38 år sommeren om fire år. Dette var hennes øyeblikk.

1–0-FEIRING: Megan Rapinoe feirer med lagvenninnene etter finalens første scoring. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Mange vil mene at Rapinoe har vunnet overalt, selv om protestmetoden er omstridt. Uansett hva man mener er hun så veltalende utenfor banen og dominerende på at presidenten ikke kommer til å bli kvitt hverken henne eller dette ufattelig populære laget.

les også

Avskyr Trump – hyller Hegerberg

USA har eid fotball for kvinner siden VM-starten i 1991. Europeerne kommer, amerikanerne vinner. Laget er fulgt av titusenvis i Frankrike og en haug med millioner via TV-skjermen i hjemlandet. Nå vil det fortsatt spørres og mases om verdensmester-besøket i Det hvite hus, men det virker ikke veldig aktuelt for årets gull-lag.

Tre kvarter etter kampslutt er det fremdeles kjempestemning på tribunen, og som det kommer til å bli feiret når de er tilbake, kanskje i en åpen buss på Manhattan, som for fire år siden.

En time etterpå sitter spillerne fremdeles der og nyter øyeblikket, med «Dare to Shine»-logoen foran seg.

VIL HA SVAR: Megan Rapinoe mener FIFA og Gianni Infantino må gjøre mer for kvinnelige fotballspillere. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Disse spillerne våger.

Megan Rapinoe våger.

En drøy time etter kampen hører jeg henne stille et siste spørsmål før hun skal på dopingkontroll og forsvinner ut av VM-sirkuset. Hun hadde en bønn.

– Vi må slutte å snakke om lik betaling. Spørsmålet er «hva skal vi gjøre?». Gianni, hva skal vi gjøre med det? Alle som vil ha denne idretten videre må sette seg ned sammen. Vi som spiller kan ikke gjøre mer, sier hun på sitt siste journaliststopp i intervjusonen.

les også

Historiske Rapinoe etter å ha forsvart VM-gullet: – Vi er gale

«Gianni» er FIFA-presidenten, Rapinoe fortsetter å legge seg ut med Det internasjonale fotballforbundet, og hun er sikkert en av de viktigste grunnene til at Gianni Infantino pipes ut når han kommer inn sammen med den franske presidenten Emmanuel Macron.

Det er unektelig et spesielt øyeblikk når hun tar imot både individuelle premier og hilser på Infantino som verdensmester. Det ble noen høflighetsfraser, «han vet hva jeg vil», gliser Rapinoe og hun vil ha mer enn ord.

Hun og alle andre fotballspillende kvinner bør også slippe ordet «kvinnefotball». Det er en uting. Få det bort.

Jeg vet at det brukes av sentrale personer, og at det kanskje ikke oppleves som negativt, men det er stigmatiserende. Det høres ut som kvinner driver med en annen idrett.

Det gjør de ikke.

les også

Har mislikt Norge i 24 år – glemmer aldri krabbefeiringen

NY STJERNE: Rose Lavelle har alle muligheter til å dominere internasjonal fotball i flere år. Her jubler hun etter 2–0. Til venstre Jackie Groenen. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Rose Lavelle driver en egen idrett. Etter at Rapinoe (34), nest eldst og mest selvsikker, satte 1–0 fra elleve meter, danset Lavelle (24), yngst og minst selvsikker, seg gjennom det nederlandske forsvaret. Lavelle fullførte Stefanie van der Gragts marerittminutter (var også skyld i 0–1-straffen) og dundret inn målet som roet det lille som eventuelt måtte være av amerikanske nerver.

Det var neppe snakk om mye.

Disse amerikanske spillerne er ikke laget med nerver.

De nederlandske uttalte på forhånd at det var en drøm å dele finalearenaen med de amerikanske stjernene, og det var også den følelsen man satt med etter hvert.

Dette ble for stort for dem.

De var tapre, og lyktes lenge med sin nye 4–4–1–1-formasjon, langt unna normale 4–3–3. Respekten for USA var enorm. Høyrekant Lineth Beerensteyn ble trukket inn som midtspiss, venstrekant Lieke Martens ble dyp og offensive Nederland ble defensive.

Keeper Sari van Veenendaal, god i hele VM, sto imot lenge, men da straffescoringen kom var det på mange måter over. Nederland hadde ikke nok å by på mot denne taktiske, tekniske og temposterke amerikanske maskinen.

TAPRE: De nederlandske sølvvinnerne. Vivianne Miedema i front. Foto: Bjorn Steinar Delebekk

Og mens vinnerne fyrverkerifeires etter den herlige finalefesten på et fullsatt Groupama Stadium, kan vi kan jo stoppe i noen sekunder å være litt stolte som norske også.

En VM-finaledag for kvinner er faktisk alltid en ørliten norsk flaggdag.

Så sent som under dette mesterskapet ble pionéren Ellen Wille trukket frem av amerikanske Sports Illustrated da det amerikanske magasinet publiserte et intervju med eks-FIFA-president Sepp Blatter.

Sports Illustrated har intervjuet Wille om hennes nær heltemodige opptreden på FIFA-kongressen i Mexico i 1986, konfronterte Blatter med den og Wille er på ingen måte glemt. Blatter, daværende generalsekretær, forteller hvordan den norske kvinnen brøt inn etter at president João Havelange hadde lagt frem sin «aktivitetsrapport».

Havelange spurte om alle var fornøyd. Det var ikke den 32 år gamle kvinnelige norske delegaten.

«Fotball var ikke engang nevnt på én side, det var bare et avsnitt. Hun krevde endringer», sier Blatter, som gir Wille fullstendig rett i kritikken.

les også

USAs superstjerner angriper FIFA

Wille snudde på mange måter hele organisasjonen, og 33 år senere vendte hele verden seg mot et strålende Frankrike-VM. 33 år – noe å tenke litt på for alle som mener at kvinner ikke fortjener noe særlig av pengene menn drar inn i fotballen.

I FRANKRIKE: Bjørn S. Delebekk (foto) og Trond Johannessen.

Fem år «etter Ellen Wille», i 1991, ble det første VM-et arrangert i Kina, der USA slo Norge 2–1 i finalen.

I 1999 var det finale på Rose Bowl utenfor Los Angeles. 90.000 tilskuere, USA vant 5–4 på straffer etter at den amerikanske målvakten Briana Scurry skandaløst fikk gå mange skritt ut fra målet ved kinesernes straffer.

Brandi Chastain satte den avgjørende scoringen og avsluttet med den ikoniske «drakten over hodet»-jubelen. Neste uke, 20 år etter gullet, blir en statue av henne avduket utenfor Rose Bowl, som den andre idrettsutøveren, etter den fargede etterkrigslegenden i baseball, Jackie Robinson.

Det blir kanskje ingen statue av Megan Rapinoe etter årets VM.

Men hun vil bli husket lenge.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder