UTSPILT: Lars Lagerbäck og Omar Elabdellaoui lusker av banen. Norge ble totalt utspilt i Stuttgart. Og resultatet ble stygt.
UTSPILT: Lars Lagerbäck og Omar Elabdellaoui lusker av banen. Norge ble totalt utspilt i Stuttgart. Og resultatet ble stygt. Foto: Bjørn S. Delebekk VG

VGs landslagskommentator: Denne kampen er bare å glemme

Publisert: Oppdatert: 04.09.17 23:12
FOTBALL

(Tyskland-Norge 6-0) Det er vanskelig å vite hvor du skal starte. Egentlig er det like greit å bare glemme hele greia. For Tyskland var så mye bedre enn Norge at det hele – raskt – ble mest komisk.

Norges største tap i en kvalik-kamp på 45 år var et faktum. Det hele var bare – pinlig.

Det er interessant å tenke på hvor mye som har skjedd med disse to lagene på 18 år. Høsten 1999 hadde Norge Tyskland på besøk på Ullevaal. Kanskje er det den beste fotballkampen jeg har sett Norge spille. Tyskland ble rundspilt i store deler av kampen, selv om tyskerne scoret et mål helt mot slutten.

Natt og dag

Siden har pilene pekt i to totalt forskjellige retninger. Og avstanden mellom Tyskland og Norge har trolig aldri vært større. Det forteller mye om begge: Om hvordan tyskerne har gjenskapt og videreutviklet det de var best på på 1970- og 1980-tallet, blitt et moderne fotball-lag som vet hvilke type spillere og hvilken fotball som skal spilles.

Norge har gått motsatt vei. Resultatmessig er vi tilbake der vi var på 1970- og 1980-tallet, og mot Tyskland gikk tankene raskt til det verste resultatet i en kvalifiseringskamp: Maktdemostrasjonen fra Johan Cruyff og Nederland i Rotterdam i 1972. 0-9 endte det.

Men den gangen var det en gjeng amatører som spilte for Norge.

I dag er situasjonen helt annerledes.

Scoret når de ville

Det tok bare noen minutter før vi så hvordan kampbildet ville bli her. Norge hadde verken aggressivitet, avstandene i lagdeler og mellom lagdeler var for stor, ingen ting var kompakt. Norge hang i tauene fra første minutt.

Det er ikke ofte skjer i internasjonal fotball - selv mot verdens beste fotball-lag de siste årene.

* 1-0 kom etter 10 minutter.

* 2-0 etter 17 minutter.

* 3-0 etter 21 minutter.

Før omgangen var halvspilt så var denne kampen ferdig. Men tyskerne, proffene, ga seg ikke. De fikk inn en scoring til rett før pause og en rett etter pause. De norske spillerne ble brukt som kjegler, de følte garantert at de jaget skygger, de var i hvert fall svimeslåtte av den teknisk, kjappe og presise, tyske fotballen. Og selvsagt scoret de enda en.

Tyskland kunne nok vunnet med tre-fire mål til hvis de hadde vært presset til det. Jeg har sett det norske landslaget blitt spilt (nesten) like rundt: To ganger mot Nederland, kampen som endte 0-0 i Rotterdam i 1993 og 0-2 i 2009. Men rundspilling, pluss et så fælt resultat, det har jeg aldri opplevd før.

Den første, tyske feilpasningen kom etter 34 minutter.

Det forteller egentlig det meste.

20 målsjanser

Tyskland spilte five-a-side inne i det norske feltet, det var firkanter der de var fire mot sju-åtte spillere - og klarte å beholde ballen eller avslutte. Det nærmet seg 20 målsjanser, og selv om tyskerne slakket litt av på tempoet etter hvert - så er det bare et ord som er dekkende for opplevelsen i Stuttgart:

Pinlig.

Verken mer eller mindre.

De fleste som har spilt fotball mot en mye bedre motstander vet hvordan følelsen er når du ikke strekker til, når du ikke når fram, når du er nummer to i alt du foretar deg.

Men det er ting her som er under en hver kritikk:

4-4-2?

Skal du ha noen som helst mulighet mot en så god motstander, så må du raskere inn på spillerne, kollektivt. Her så jeg jogging. Det går ikke.

I tillegg: 4-4-2 mot verdens beste nasjon, på bortebane? Det høres ut som noe nær det minst smarte jeg har hørt. Alle vet, og det så vi i hjemmekampen mot tyskerne også, hvordan de konstant vrir spillet. De norske spillerne rakk ikke over, det var store rom – over alt. Norge ble løpende etter. Først i pausen tok Lars Lagerbäck grep og stengte litt av det mellomrommet mellom forsvar og midtbane, som verken Sander Berge eller Ole Selnæs stengte før pause.

Det ble noe bedre. Men ikke mye.

Kampplanen var krise og utførelsen like dann.

Tenk om det var Høgmo ...

Norsk fotball kan ikke sammenlignes med den tyske. Vi er så langt unna at det ikke er noe poeng å snakke om det heller. For Lars Lagerbäck handler det om å bli bedre mot de nest beste først. Og da må han glemme denne kampen. Men Lars Lagerbäck må ha blitt betenkt han også: At nivåforskjellen skulle vært så stor, det hadde neppe svensken tenkt i sin villeste fantasi.

Han slipper unna halshuggingen, fordi det kun er hans femte kamp som landslagssjef. Hadde dette skjedd mot slutten av Per-Mathias Høgmos regjeringstid, så ville det blitt rabalder ...

Men å finne ut hvordan det gikk så fryktelig galt på de 18 årene fra møtet med tyskerne på Ullevaal, det bør noen gjøre.

PS! En tekstemelding fra en fotball-mann rett før kampslutt: «Steng internett i Norge. Da kommer barna tilbake på banene. Sorry, men det er eneste muligheten ...»

Her kan du lese mer om