Ivar Koteng har fått en rekke kritiske spørsmål etter at Rosenborg sparket Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun.
Ivar Koteng har fått en rekke kritiske spørsmål etter at Rosenborg sparket Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun. Foto: Wold, Ole Martin / NTB scanpix

Nå går det på verdigheten løs…

FOTBALL

Rosenborg ønsker å fremstå som et åpenhetsfyrtårn i norsk fotball. Dessverre er det ikke så mye lys å hente fra Lerkendal for øyeblikket.

kommentar
Publisert:

Mye har fungert i Trondheim.

Rosenborg er blitt best på banen igjen de siste sesongene, selv om de er bak Brann så langt i år.

Rosenborg er sterkest økonomisk.

Og de vil gjerne være ålreite å ha med å gjøre, også...

Til tross for en rekke situasjoner med turbulens også tidligere, senest ved forrige trenerskifte, har Rosenborg i perioder klart å dyrke en raus og inkluderende klubbkultur.

Her har kommunikasjon vært et nøkkelpunkt for forskjellen på periodene med suksess og fiasko, i klubben med «åpenhet» som en formelt forankret verdi.

Nå er det grunn til å spørre om hva som har skjedd med sistnevnte, og det på en rekke punkter:

  • I en klubb som angivelig forfekter åpne dører, er stoppeklokken funnet frem når den midlertidige treneren Rini Coolen (51) aller nådigst svarer på spørsmål i nøye tilmålte minutter.
  • I en klubb som hevder å jobbe for åpenhet, er det knapt mulig å få noe som ligner en underbygget begrunnelse ut av styreleder Ivar Koteng om hvorfor Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun måtte skylles ut med badevannet akkurat nå.
  • I en klubb som skal like et sunt debattklima, er det i skrivende stund dørgende stille fra andre maktpersoner bak avgjørelsen enn nevnte Koteng. Flere andre styremedlemmer er både fotballkompetente, normalt snakkesalige og kamerakyndige. Hvorfor kan da for eksempel ikke en veteran som styremedlem Rune Bratseth, med den fartstiden og den verdimessige kredibiliteten han har, bidra til å kaste lys over verkebyllen som splitter internt?
  • I en klubb der menneskelige relasjoner og dialog skal fremheves og dyrkes, blir en trener med knallsterke resultater sparket på en måte som kommer som «lyn fra klar himmel» på hovedpersonen selv. Hvorfor har man ikke klart å snakke bedre og mer åpent sammen i tiden forut?
  • I en klubb som skal være den mest profesjonelle, velges en form som får en av landets ledende idrettsjurister til å kalle prosessen «primitiv», og til å stille flere høyst relevante spørsmål om valgene som er tatt.
  • I en klubb kjent for samhandling, er styre og spillere på kollisjonskurs. Og det i så stor grad at spillergruppen offentlig bruker kraftuttrykket «monumentalt uenig» om det uventede trenerskiftet.
  • I en klubb som visstnok skal verdsette lojalitet, har Erik Hoftun nesten 280 kamper som spiller. Han har vært en leder som kaptein. Han var vært i fronten som sportssjef, og senere litt mer tilbaketrukket som en dedikert høyre hånd for Ingebrigtsen. Men hva enn han har gjort, har han vært hel ved for klubben. Da er det til å forstå at han reagerer på at Koteng ikke skal ha kontaktet ham direkte om sparkingen.

Nå er det ikke Rosenborg-styrets primæroppgave å vinne en popularitetskonkurranse.

Deres jobb er å optimalisere sportslig utvikling, og den har det tross alt vært grunn til å bekymre seg over, selv om fem av seks mulige hjemlige titler er vunnet de siste tre sesongene.

Om det styrende organet kommer til at RBK under Ingebrigtsen ikke fungerer godt nok, og mener det er nødvendig å ta et så diskutabelt grep som det de har gjort fordi utviklingen ikke er der, er det ekstra viktig med en kultur som innebærer at valget debatteres, begrunnes og belyses i en åpen og god tone.

Er det virkelig slik at Ingebrigtens trenerferdigheter tilsier «hit, men ikke lenger» for klubbens potensial, kan det godt være at et skifte er riktig, selv om det uansett er snodig at det kommer akkurat nå.

Men vi må få mye bedre svar, og en mye bedre prosess rundt avgangen, enn det som ble servert midt i sesongen.

I en åpen klubb kommer ikke bare en konklusjon på autopilot, med noen fraser om «utvikling» og en «samlet vurdering». I en åpen klubb snakker man skikkelig sammen.

Dette er tross alt klubben som virkelig har fremsnakket åpenhet over tid, også rundt de prinsipielle spørsmålene om bilagsinnsyn i ledervalg og vaner i norsk fotball.

Men nå er det litt for mye som skurrer samtidig.

Rosenborgs nedfelte verdier er «åpenhet», «samfunnsengasjement», «folkelighet», «humør og engasjement» og «godfoten».

I hvilken grad er den retoriske linjen til Ivar Koteng, og tausheten til hans medsammensvorne styremedlemmer, i samsvar med disse?

Rosenborg-styret har all rett til å ta affære dersom de mener det skorter på trenerduoens ferdighet. Men et minimumskrav må være at det skjer med verdighet.

Her kan du lese mer om