DEN VEIEN! Raheem Sterling, Harry Kane og Jordan Henderson er på vei et eller annet sted. Kan det være mot en VM-finale? Eller må de hjem etter kveldens møte med Colombia? Foto: The FA/REX/Shutterstock /

Kommentar

Sirkus England er over - inntil videre

MOSKVA (VG) Humor + store smil + samhold + energi + et voldsomt ungdommelig pågangsmot. Hva blir det? Kan det bli VM-gull?

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

I kveld klokken 20 er det England – Colombia i 8-delsfinalen i VM.

Utenfor Spartak Stadion i Moskva står den colombianske bussen med påskriften «Aqui van 1 sueño, 3 colores y 50 milliones de corazones», «Her kommer 1 drøm, 3 farger og 50 millioner hjerter.»

Men det er noen engelske hjerter som vil vinne også. På innsiden av stadion sitter en 47-åring og snakker veldig rolig og veldig ordentlig om sin fotballgale nasjon, der 55 millioner har drømt om VM-gull i så mange år at lengselen mest har endt opp som en slitsom klisjé.

– I denne businessen, særlig i VM, handler det om å bringe mål, ambisjoner og engasjement ut til folk, sier Gareth Southgate, Englands landslagssjef.

les også

England-manager: Den umulige jobben

Pluss content
les også

Southgate: – Kanskje vi har gått i en felle?

Men det er noe annet i lufta denne gangen. Engelskmennene er ikke like brautende som de pleier å være. Det er en underlig ro over pressekorpset. Egentlig er det ingen som tror på gullet, i hvert fall var det ikke det før VM startet.

ROLIG OG GLAD: Gareth Southgate har gjort det meste riktig som engelsk landslagssjef. Til nå. Foto: MAXIM SHEMETOV / X90156

Nå gjør de det kanskje likevel. For det kan virke som om Southgate har skapt et annerledes lag, der energien er mer fremtredende enn stjernene, og jubelscenene etter de engelske scoringene forteller mer enn de fleste ord om samholdet.

I mange år har det engelske landslaget vært et reisende kaos, med gamblingkultur under Kevin Keegan, med healing under Glenn Hoddle, med «Wags»-fokus (spillerfruene), med fem kaotiske år under Sven-Göran Eriksson, med 67 kaotiske dager under Sam Allardyce, og med mye mer.

– Gareth Southgate har sørget for at England ikke lenger er et sirkus. Han har tatt bort paranoiaen, sier Henry Winter, The Times-journalisten som har fulgt etter landslaget i flere tiår.

les også

Fra «fet» til het: Kanes forvandling over fire år

les også

Mexico-trener oppgitt etter nytt Neymar-show: – En skam!

VETERAN: The Times-journalist Henry Winter. Foto: Trond Johannessen

Det har vært Keegan og Robson og Lineker og Gascoigne og Shearer og Rooney og Gerrard og Scholes og gylne generasjoner, men det har aldri gått. England har ikke vært gode nok, knapt i nærheten. Bare én gang siden 1966 har England gått til semifinalen (1990) og da røk de på straffer, som de også gjorde i 8-delsfinalen i 1998 og kvartfinalen i 2006.

Nå har en gjeng ferskinger overtatt, inkludert en manager som ble kastet inn da Sam Allardyce kastet ut seg selv.

– Vi er det yngste og minst erfarne laget som er igjen, sier Gareth Southgate i pressekonferanserommet. Han er ikke veldig managererfaren selv heller, men snakker så avslappet og avvæpnende og inngir så mye tillit og trygghet.

les også

Belgia avgjorde med snuoperasjon og «djevelsk» kontring

les også

Treneren etter spansk sjokk-exit i VM: – Vi kjenner alle på smerte

JUBELGJENG: England har vært blant de beste til å feire mål i VM. Her etter 1–0 mot Tunisia. Foto: Sergei Grits / TT NYHETSBYRÅN

les også

Hareide har slåss mot danske demoner

Han er noe så sjeldent som en moderne engelsk manager. 5. februar var det mange engelskmenn som ikke skjønte noe som helst. Plutselig sto Gareth Southgate i BBCs sending fra Super Bowl i Minneapolis. Hva i all verden gjorde landslagssjefen i fotball der?

Southgate forklarte at han var der for å lære hvordan trenerne jobbet sammen, men på de sosiale mediene var de fleste opptatt av at han ikke hadde peiling på det han snakket om. Han ble delvis latterliggjort og Sky Sports dro i gang en debatt om det virkelig var riktig av Southgate å reise til USA mens det ble spilt toppkamper hjemme. Hvorfor var han ikke på Anfield og så Liverpool mot Tottenham???

Men Southgate, som har jobbet som TV-ekspert og derfor kjenner de fleste journalistene godt, har alltid gitt uttrykk for at han er inspirert av andre idretter. Og han bor i Harrogate et par-tre mil nord for Leeds, der de er mer opptatt av rugby, cricket og tennis enn fotball.

– Han har roet ned alle rundt laget, men klarer han å roe ned media? spør Winter inne i mediesenteret. Få land kan kline på med brutale titler som de engelske avisene.

– Southgate poengterer ofte at ingenting kan sammenlignes med det han gikk gjennom. På en måte kan man si at han er den perfekte manageren her, for han har vært gjennom stormen, påpeker Henry Winter.

Southgate var den eneste av 12 spillere som misset på straffe i semifinalen mot Tyskland, på Wembley, i EM i 1996, og fremdeles er dét det første man tenker på når han dukker opp. Men om et par uker kan det kanskje endre seg.

– Han har bestemt seg for at England skal angripe, ikke være «engelske», være med på festen, sier Henry Winter og spør til slutt: – Tror du på England?

– Jeg tror absolutt det er mulig, og skrev etter den første kampen at Hollywood bør holde seg klare. Denne historien har alt hvis England vinner VM, svarer jeg.

– Ha-ha. Vi har gått fra «the golden generation» til «The Golden Globe». Jeg tror nok Gareth Southgate er klar over det store bildet her. Dette kan bli hans gjenoppstandelse etter det som skjedde i 96, sier The Times-journalisten.

Men først må England flytte på femti millioner colombianske hjerter.

I RUSSLAND: Trond Johannessen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder