FAR OG DATTER: Nils Arne Eggen med datteren Kristin Eggen på uteplassen hjemme hos Eggen i Fannrem, Orkdal, lørdag ettermiddag.

FAR OG DATTER: Nils Arne Eggen med datteren Kristin Eggen på uteplassen hjemme hos Eggen i Fannrem, Orkdal, lørdag ettermiddag. Foto: Ole Martin Wold, VG

Eggen før avduking av statuen: – Det er litt stas, jeg innrømmer det

FANNREM (VG) Det har vært åtte tøffe år, der tragedier og sykdom har dominert livet hans, men søndag havner Nils Arne Eggen (77) på sokkel utenfor sitt kjære Lerkendal. Det synes han er «stas». Eggen gleder seg, og har forberedt tale.

– Æ e tungpusta. Det blir nok ikke så lang prat i dag, sier Nils Arne Eggen da VG snakker med han på telefonen på vei fra Værnes til Orkdal. Drøyt to timer senere kikker vi på klokka.

Tungpustet?

Redaksjonelt samarbeid

Se Eliteserien og OBOS-ligaen direkte på Dplay og Eurosport Player

Prate kan i hvert fall 77-åringen fortsatt.

Søndag er det avduking av statuen hans på Lerkendal, nok en merkedag i trenerlegendens liv, et liv som har brakt så mange triumfer, men også gitt mannen så harde slag – privat – at det iblant må undres hvordan han egentlig har det, innerst inne.

Det siste nå: En lungebetennelse på en mann med dårlig immunforsvar: Ikke ideelt. Det ble hjerteproblemer. Først fredag slapp de Eggen ut av sykehuset i Orkdal.

– Immunforsvaret er borte. Jeg er nok best i angrep, sier Nils Arne Eggen da han tar imot VG – utendørs denne gangen.

les også

Eggen på sokkel: Her er idrettsstatuene i Norge

Han sitter klar, med et glass Farris, litt tynnere i ansiktet kanskje?

– Æ må træn. Æ ha mista en måned med træning, sier han – optimistisk som alltid. Litt lavere sier han, rett etterpå: -Æ e litt lat ...

Samme hvilke slag han får: Eggen nekter å gi seg. Han ser fremover. Han tenker på neste dag, på neste uke, på neste kamp. Det er sånn han har overlevd, det er sånn han skapte et fotballmirakel i lille Norge.

Sjekk VGs kart over statuer, byster og monumenter over kjente sportsutøvere, ledere og hester i Norge. Vi garanterer ikke at oversikten er komplett. Kom gjerne med innspill om et minnesmerke du mener mangler.

Det er datteren Kristin, mor til Brann-stopper Christian Eggen Rismark og Nils Arnes viktigste hjelper i disse dager, som åpner for VG. Det var hun som ga «Gamle-Eggen» den ene nyren sin, og trolig reddet livet til pappaen sin i mars 2015.

– Jeg har det fint, ingen problemer uten den nyren, smiler Kristin Eggen – og ber oss inn på kaffe, mineralvann, kake og is.

Eggen sitter der nydusjet, nybarbert. Datteren påpeker litt barberskum som pappa har glemt å ta bort – «det ska vær dær ...» snapper Eggen – i kjent stil.

Han har hatt noen vonde år, det innrømmer han. Dødsfall og sykdom. Det ble plutselig en større del av livet hans enn fotballen.

Eggen har fulgt familiemedlemmer og flere venner til graven de siste åtte årene, siden kona Karin døde av kreft i mars 2011. Og etter å ha blitt 73 år uten å være syk én dag, har alt kommet på en gang de siste fire årene: Nyretransplantasjon, operasjon for hjerteflimmer, brudd i ryggsøylen – og to amputasjoner, en i november 2018 og det andre benet i februar 2019.

Hvordan takler han alt dette, egentlig?

Nils Arne Eggen lar tankene gå tilbake til en vond dag i 1957. Han svarer «ja» på VGs spørsmål om den hendelsen, den gangen, gjorde han bedre forberedt på alt annet som har skjedd siden.

Nils Arne Eggen var 16 år da storebroren Torbjørn Eggen aldri kom hjem fra fest. Han og en kamerat druknet i Søvatnet i Hemnkjølen i Orkdal.

– Jeg husker fortsatt, det var en søndagsmorgen, at lensmann Sæther sto utenfor døra vår. Han sa at Torbjørn hadde druknet. Jeg var 16 år, jeg trodde ikke noe på det. Så jeg dro ut for å lete etter Torbjørn, forteller Nils Arne Eggen.

GOD Å HA: Kristin Eggen hjelper pappa Nils Arne med gåstolen. Foto: Ole Martin Wold, VG

Tre ting skjedde: Nils Arne måtte gi opp letingen, moren lærte den gjenværende sønnen om livets realiteter – og Nils Arne Eggen fikk sin første go’fot-opplevelse, som han kaller det.

«Go’fot-teorien» ble kjent for godt da Eggen i 1999, ga ut boka «Go’foten». Den handler om å dyrke det du er best på, utvikle det maksimalt. Og det handler om samhandling, om å være gode sammen, tro på at alt er mulig til det motsatte er bevist.

– Moren min var en go’fot-praktiker, er Nils Arne Eggens beskrivelse. Han forteller at moren, tidlig etter ulykken og dødsfallet, sa at det går an å snu mørke og vanskelige ting til noe positivt. Og:

– Du må ikke gå rundt og tro at alvorlige ting kun skjer andre, ikke en selv. For selv om det er hopprenn om vinteren og fotball om sommeren, og ting stort sett går sin gang, så skjer det av og til noe. Jeg ble gjort forberedt på dette via min brors ulykke. Og det har nok hjulpet meg senere i livet, sier Nils Arne Eggen.

les også

Vålerenga hyller Eggen: – Det var her han lærte det

Han forteller at han har det «periodevis vondt», men at det gjelder å legge de vonde tingene bak seg – tidligst mulig.

– Lang grubling, sorgprosesser om hvorfor, det ligger ikke til vår familie. Vi tenker på dem som er borte, hver dag, men vi kan ikke la det prege alt. Du må bruke go’foten igjen: For det kommer alltid en god dag, en gang, etter den vonde, sier Nils Arne Eggen.

Datteren Kristin sitter stort sett og lytter. Hun og faren, sier de begge, er ganske like i sinn og psyke. Nils Arne lytter når datteren prater.

– Vi har flest gode minner fra dem som er tatt fra oss. Derfor snakker vi mest om de gode tingene med de vi har mistet, sier Kristin Eggen – som mistet moren sin og storebror Knut Torbjørn i løpet av et snaut år i 2011 og 2012.

– Psykiske sykdommer bør behandles på lik linje med andre sykdommer. Jeg savner åpenheten rundt temaet, temaet er fortsatt altfor tabubelagt, mener Kristin Eggen.

POPULÆR MANN: Nils Arne Eggen slår av en rask prat med en kjenning over telefonen under intervjuet med VG. Foto: Wold, Ole Martin

Nils Arne Eggen synes ikke vi skal snakke mer om temaet død nå. Han avslutter som han pleier i slike situasjoner:

– Vi tar vare på de gode minnene fra dem som har gått bort, og så må vi ta enda bedre vare på dem som er igjen ...

Det kan fint kalles «Eggens overlevelses-filosofi» – eller er en avart av «Go’foten».

Han mener selv han var «heldig» som lærte seg tidlig hvor vanskelig livet kan være.

– De kalte meg «Sprett-Nils», jeg var liten, men jeg hoppet høyt ... men jeg mener det: Jeg var heldig, og derfor kan jeg sitte her huset mitt i Orkdal i dag, kose meg, med alle rettigheter og ubegrenset åpningstid. Jeg fikk praktisk erfaring i å klare meg selv – tidlig. Og jeg mener det er overførbart til fotball: Alt er mulig, til det motsatte er bevist. Ting som skjer kan være tragisk, men tragedien ligger i øyeblikket, du må tenke på de gode stundene, sier Nils Arne Eggen.

På fotballbanen, eller mens han har stått på sidelinjen, har det vært flest gode stunder. Det er også derfor han skal hedres litt ekstra søndag, han som da han første gang hørte planer om statue utenfor Lerkendal sa følgende, fra Brakka:

«Æ vil heller vær her inn enn der ut» – og så pekte han på stedet der statuen skulle stå. Nå har han roet seg. Veldig ...

les også

Stor kåring: Norges 74 mest betydningsfulle mannlige fotballtrenere

Pluss content

– Hvordan ser du i dag på statuen, er det litt stas?

– Det er litt stas, ja, jeg innrømmer det. Så «tja» ble til «ja». Og for meg er det sånn at jeg står der som representant for mange dyktige mennesker, spesielt siden 1988 da den siste æraen startet. Jeg tenker også på hva vi har fått til med Lerkendal, og hvordan den så ut da vi startet eventyret kontra nå, svarer Eggen - som hvis alt går som det skal, er til stede på søndagens avduking av seg selv.

– Og suksessen skyldes jo mye deg og suksessen i Europa på 1990-tallet?

– Det skyldes mange det ...

– Men spesielt deg ...?

– Jeg er en viktig brikke, ja, svarer Eggen.

– Hvordan vil du bli husket, og hvordan tror du folk vil huske deg når de ser statuen av deg?

– Jeg håper at de vil tenke at jeg var en viktig del av all den positive utviklingen som skjedde i Rosenborg – faktisk helt tilbake til 1960. Husk at vi fra laget i 1960, som Kåre Rønnes og Eldar Hansen og jeg, vi har spilt en rolle i klubben fra den gang og helt frem til i dag, det er nesten 60 år det, sier Nils Arne Eggen.

PROTESER: Nils Arne Eggen måtte amputere begge beina i løpet av det siste året. Foto: Wold, Ole Martin

Vi snakker om sterke ledere. Nils Arne Eggen kommer med en historie fra et møte han hadde med daværende manager i Dunfermline, Skottland, Jock Stein.

– En svær mann, allerede da en stor manager. Og det vi så, det var at lederen, hovedmannen, manageren, han bar kofferter han også. Det var noe jeg tok med meg, at alle må ta i et tak, alle må gjøre jobben, selv manageren.

– Du hadde jo voldsom suksess med en 4–3–3, spilt på en veldig klar måte. Svært få gjør det i dag. Overrasker det deg, skuffer deg, at arven etter Eggen ikke er tatt bedre vare på?

– Det er litt merkelig, at stilen, måten å spille på, ikke er videreført bedre, jeg må si det. Men antagelig skjønner ikke dagens trenere nok av den til at de kan bruke den ... tenk bare på det første postulatet i Go’foten: Du spiller alltid ball fremover, kun støttepasning hvis du må. I dag er det ofte motsatt.

– Jeg tror det skyldes trenerutdannelsen. Vi må utvikle trenere, som vi må utvikle spillere. Jeg savner spillere som kan passere, «ta av» en mann. De finnes nesten ikke. Det bekymrer meg. Men jeg ble glad da jeg så Martin Ødegaard i landskampene nylig. Han kommer til å miste ballen, ja, men der skjer det i hvert fall noe, mener Nils Arne Eggen. Han er ivrig nå, snakker om at spillere må utvikles individuelt – og så settes inn i et mønster og et system.

– Det handler mye om pedagogikk: Norske spillere kan selvsagt bli like god som brasilianerne, men du må trene nok – og riktig, over tid. Og så må du sette samhandlingsmønsteret høyt på agendaen, i tillegg til å utvikle de individuelle ferdighetene, mener Nils Arne Eggen.

les også

Tove Moe Dyrhaug avduker Eggen-statuen: – Vi gleder oss veldig

Han kan fint snakke seg bort når det gjelder hvordan fotball skal spilles. Men selv Eggen kan få nok, derfor denne lille historien til slutt:

Nils Arne Eggen snakker vakkert om en venn og kollega han mistet tidlig (1997), Kjell Schou Andreassen, den personen Eggen kanskje lærte aller mest av, han som trente Viking til seriegull året etter at Eggen gjorde det med RBK (1971 og 1972), og sammen trente de landslaget. Eggen hadde voldsom respekt for «Schouen». Men han var samtidig besatt – av «flytsone-modellen.»

– Vi delte rom. Problemet var at Kjell snakket om «flytsone» også midt på natta. Til slutt ble det for mye, så jeg sa:

«Flytsone er fint det, Kjell. Men nå ser jeg helst at det er søvn som blir flytsonen på dette rommet. God natt.»

Se mer statistikk for Eliteserien på VG Live.

EliteserienSesong 2019

PosLagSVUTM+/-P
1Molde18123342182439
2Bodø/Glimt18123341271439
3Odd1810442620634
4Rosenborg188552722529
5Brann188552318529
6Vålerenga187563325826
7Viking187472728-125
8FK Haugesund186662721624
9Kristiansund186572021-123
10Lillestrøm186482329-622
11Mjøndalen184862630-420
12Stabæk185581823-520
13Ranheim1853102032-1218
14Tromsø1853102036-1618
15Sarpsborg 08182971925-615
16Strømsgodset1834111936-1713
Plassering
  • Champions League-kvalifisering
  • Europaliga-kvalifisering
  • Nedrykkskvalifisering
  • Nedrykk

Se mer statistikk for Eliteserien på VG Live.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder