EMOSJONELT: 29. februar 2012 ble Gary Speed hedret i forbindelse med Wales' kamp mot Costa Rica. Her holder Speeds etterfølger som landslagssjef, Chris Coleman, rundt hans mor Carol. Til venstre er pappa Roger. Foto: AFP
EMOSJONELT: 29. februar 2012 ble Gary Speed hedret i forbindelse med Wales' kamp mot Costa Rica. Her holder Speeds etterfølger som landslagssjef, Chris Coleman, rundt hans mor Carol. Til venstre er pappa Roger. Foto: AFP

Han startet Wales-eventyret: Derfor skal vi hylle Gary Speed i dag

FOTBALL

PARIS (VG) Halvparten av asken er hos foreldrene, den andre
hos enken Louise. Gary Speed er i hjertet til tre millioner mennesker.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 02.07.16 15:10

Nå tenker waliserne mer på ham enn noen gang.

Wales er i semifinalen i EM, det er nasjonens store gjennombrudd og hele Europa elsker det de ser. Da må vi snakke om Gary Speed.

Han fortjener det.

For det laget som nå erobrer Europa, det er Gary Speeds lag.

Lest denne? Courtois i strupen på egen trener etter EM-fiasko

Det var han som fikk trenerjobben, i konkurranse med Chris Coleman, i desember 2010. Det var han som skulle løfte frem den nye gylne generasjonen, sørge for at Wales endelig skulle bli noe mer enn den store John Charles og 1958-kvartfinalistene, Ian Rush, Mark Hughes, Ryan Giggs – og de som var rett under, som Gary Speed selv, størst i Leeds og Newcastle.

Til U21-kvaliken i 2011 kom Wales helt likt med Italia, men havnet bak på bortemål i innbyrdes oppgjør. Men waliserne hadde noe nytt og spennende på gang.

Men det ble bare ti kamper med Gary Speed som sjef, den siste mot Norge, og der står Gary Speed og snakker med Drillo. To uker senere tar han sitt eget liv, 42 år gammel.

(Saken fortsetter.)

Wales hadde løftet seg fra 116. plass på FIFA-rankingen til å bli nummer 45 under Gary Speed. Nasjonen var beste klatrer av alle i 2011.

Speeds utvalgte mot Norge er ikke langt unna de Chris Coleman sendte utpå i EM-kvartfinalen mot Belgia, fire og et halvt år senere.

Wayne Hennesey var i mål da også, Chris Gunter på backen, han som nikket inn 1–1 i går, Ashley Williams, var en bauta bak, Joe Allen på midten, Gareth Bale scoret det første mot Norge, Aaron Ramsey var med. Hal Robson-Kanu, han som fintet ut hele Belgia, kom inn. Det samme gjorde han som nikket inn 3-1 mot Belgia, Sam Vokes, mot Norge var han tomålscorer.

Det er de samme. Det er Gary Speeds lag.

Ti av 15 som var på banen mot Norge, er i EM, de fleste helt sentrale. Det er en kompisgjeng, mange grovarbeidere, noen Premier League-profiler og en superstjerne. Men sammen er de én, og for en smittende glede de viser frem.

Men Gary Speed ville altså ikke mer, og det er vondt å se fortvilelsen hos foreldrene Carol og Roger på bildene sammen med Garys venn Chris Coleman, i den første landskampen etterpå.

Foreldre skal ikke overleve sine barn, og Roger Speed har snakket om den desperate jakten på hvorfor. Blant annet har han gransket alle de siste TV-opptakene, uten å nærme seg et svar, og nå har han innsett at han må akseptere at han aldri vil få vite hvorfor.

Enken Louise og sønnene Tommy og Ed (begge i slutten av tenårene nå) var også hovedpersoner under minnekampen mot Costa Rica, 29. februar 2012. Senere har Speed vært hedret flere ganger.

Da EM-plassen ble så godt som sikret, hjemme mot Israel i fjor høst, «fremførte» den fantastiske walisiske fansen, nå vet vi alle hvordan de kan synge, Can’t Take My Eyes Off You, Gary Speeds favorittsang. «Jeg har aldri opplevd maken til atmosfære», uttalte faren.

Familien er forhåpentligvis invitert på EM-fest også. Da vil de kanskje få se supportere med «SPEED 11» på ryggen.

«I dag løfter jeg glasset til ære for min gode venn Gary Speed. Han er og vil alltid være i våre tanker. Han har sin del av æren for denne fantastiske kvaliken, og jeg er sikker på at han smiler akkurat nå», sa landslagssjef Chris Coleman da EM-plassen var sikret.

Nå løfter han Wales inn i fotballhimmelen.

Der følger vel Gary Speed med.

Det er jo hans lag.

Her kan du lese mer om