Kommentar

Presset er umenneskelig

1 / 4

DOHA (VG) (Iran-Wales 2–0) Ansiktsuttrykkene til gjengen rundt meg idet skuddet fra Roozbeh Cheshmi går inn i lengste hjørne, må være selve definisjonen av forløsning.

Publisert:
iconDette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Lydnivået er ekstremt. Det hoppes, danses, synges og skrikes. En uvirkelig mengde med innestengte følelser skal ut. Det som så ut til å bli en formiddag med stangskudd og stanging, blir det stikk motsatte da Iran trenger det som aller mest.

Iran-treneren: – Vi gjorde dette for fansen

Selv sitter jeg rett bak en gjeng med iranske fans, med en datamaskin på fanget. Det blir en øvelse i stående skriving, for å si det sånn...

Suset i øregangene gir seg neppe med første.

I en utrolig vanskelig tid er dramaet på overtid en enorm opptur for både spillerne og tilreisende tilhengere.

Men hvem seieren skal tilegnes, er et helt annet tema. Tilhører Irans landslag folket eller prestestyret? Hvem skal sole seg etter seieren?

Kontrastene rundt det iranske landslaget kunne ikke vært større denne fredagen.

2–0-seieren betyr at Iran er med for fullt i gruppespillet. Likevel er det umulig å fortrenge alvoret bak jubelen.

Dette verdensmesterskapet er jo noe smertefullt annet for Iran enn tilfellet er for de andre landene.

Det som utspiller seg rundt laget her i Qatar, demonstrerer dessverre det motsatte av FIFA-mottoet «Football unites the world».

Pipekonserten var tydelig i Iran-svingen da nasjonalsangen ble avspilt før kampen. Det taler i seg selv sitt tydelige språk om tingenes tilstand hjemme.

 Stadig blir det klarere hvordan det iranske landslaget forsøkes brukt som en form for gisler for regimet, der de skal vises frem for å skape stolte øyeblikk for makthaverne. 

Før åpningskampen mot England ble vi vitne til verdensmesterskapets modigste øyeblikk.

Iran-spillerne lot være å synge under nasjonalsangen. Det gjentok seg ikke mot Wales. 

Her på stadion var det umulig å ikke bli beveget av ansiktsuttrykkene bak munnbevegelsene til flere av spillerne.

Supporterte fortsatte med markeringer foran Irans møte med Wales. Det førte til konfrontasjoner på og rundt stadion.

De må nødvendigvis leve under et krysspress det er vanskelig å ta inn. Hva som har skjedd i kulissene mellom kampene, kan vi bare spekulere i.

Det bekmørke bakteppet viste seg også med all tydelighet på og utenfor stadion før avspark.

Som under åpningskampen har modige supportere tatt tydelig til orde for å støtte demonstrasjonene som har preget hjemlandet siden september. Det førte til regelrette konfrontasjoner med regimesupportere og vaktpersonell i Doha.

Fans som hadde markert for frihet og likhet, ble møtt med hån og aggressive tilrop fra tilhengere av maktapparatet i Teheran.

Det som utspiller seg utenfor gressmatten er så uendelig mye større enn hvordan Iran til slutt ender i gruppespillet her i VM, selv om lydnivået steg betraktelig hver gang det ble skapt farligheter og håpet steg da Wayne Hennessy ble utvist på tampen.

Som kjent ble fotballens plass i den iranske konflikten eskalert ytterligere torsdag. Da ble den tidligere landslagsspilleren Voria Ghafouri arrestert av iranske sikkerhetsstyrker. Begrunnelse: «Spredning av propaganda» mot staten, og angivelige forsøk på å undergrave landslagets innsats i Qatar.

Hvordan en så dramatisk utvikling påvirket landslagets mentale forberedelser til kamp, er det knapt mulig å forestille seg for utenforstående.

I forkant av VM holdt den iranske presidenten et møte med VM-spillere, og reaksjonene har vært sterke på regimets forsøk på å bruke landslaget som brikker for seg selv.

Her snakker vi om et rått maktspill og et brutalt forsøk på sportsvasking. Ikke minst ettersom nasjonalsangnekten mot England kan tyde på at den reelle sympatien til i alle fall deler av troppen ikke ligger hos myndighetene.

Demonstrasjonene i Iran ble utløst av at 22 år gamle Mahsa Amini døde i varetekt, som et resultat av «feil bruk av hijab». Det vi har vært vitne til side, har skapt den mest anspente situasjonen i landet på en generasjon.

Ingen vet hvor det kommer til å ende. Men det som fremstår åpenbart, er at iransk idrett fortsatt kommer til å bli brukt i et tungt politisk spill.

Publisert:
 

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no