1 av 20RASENDE: Ole Selnæs (t.v.) var illsint etter tapt i Baku. Foto: Bjorn S. Delebekk, VG

VGs landslagskommentator mener: Det er nok nå, Høgmo: Gå av

FOTBALL

(Aserbajdsjan – Norge 1-0) 33 forsøk. 52 prosent tap. En ny kvalik som allerede virker tapt. Det er på tide å la andre overta. Per-Mathias Høgmo (56) har prøvd lenge nok nå.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 08.10.16 20:53

For Norge har gått baklengs den siste tiden. Åtte tap på de 11 siste kampene, fire strake tap. Svakt laguttak mot Ungarn, da tidenes mulighet var der. Null energi mot Tyskland, i en skremmende svak kvalikkamp for en drøy måned siden. Trenden er nedadgående.

Noe må gjøres. Det nytter ikke lenger å dekke seg bak fine ord, positive ting som er sett under kampene, at det blir bra i fremtiden. Det toget er gått nå. Vi trodde på det en stund. Men Norge bare taper og taper.

Nok er nok.

Vant halvparten, fikk sparken

Drillo fikk sparken etter en seiersprosent på 50. Høgmo har vunnet 27 prosent av kampene. Norge scorer ikke, Norge vinner ikke. Det virker som den troen som Høgmo en stund virket å ha fått inn i spillerne, har forsvunnet.

Og spillere som ikke tror det er mulig, de gjør det ikke mulig.

Ta baklengsmålet mot Aserbajdsjan: To spillere står og ser på; Per Ciljan Skjelbred og Ole Kristian Selnæs. Dommeren var faktisk nærmere målscoreren enn noen nordmann. Og Markus Henriksen gjorde en svak jobb i presset før innlegget.

Det var nok. Aserbajdsjan scoret, Norge måtte jage, men Norge enten skapte ikke store nok sjanser, eller hadde spillerne som evnet å score da det gjaldt som mest.

Høgmos ansvar

Og det er Per-Mathias Høgmos ansvar, hvor urettferdig det sikkert kan virke for mange. Han må ta det på sin treningsdress at spillerne tydeligvis ikke gir alt for Norge.

Optimismen som var der høsten 2015, da Kroatia ble slått på Ullevaal, ser ut til å ha forsvunnet helt. For noe har skjedd på veien fra 2-0 mot Kroatia til 0-1 mot Aserbajdsjan. Og det er ikke av det gode.

På mange måter minner det om det som skjedde med Ingvar Stadheim i 1990. Etter en middels kvalifisering, med mye kritikk, gikk Stadheim til EM-kvalifiseringen som en sårbar landslagssjef. To kamper og ett poeng høsten 1990, og Stadheim hadde fått nok.

Han klarte ikke å få orden på en lovende spillertropp, en tropp Drillo gjorde underverker med i perioden etter, fra 1990 til 1998.

Trenger for mange sjanser

Paradoksalt kan det også skje hvis Høgmo går av eller får sparken nå, og en annen landslagssjef får orden på det som er av norske fotballtalenter.

For de finnes.

Men Per-Mathias Høgmo har gått fra et OK 2015 til et katastrofalt 2016. Norge har falt 31 plasser på FIFA-rankingen siden Drillo ble byttet ut med Høgmo i 2013.

Mot Aserbajdsjan skapte Norge syv sjanser og scoret ikke. Motstanderen hadde én sjanse og scoret.

Sånn har melodien vært for Høgmo. Laget hans har brukt 5,14 sjanser for hver scoring. Motstanderen har brukt 3,19 sjanser for å score mot Høgmos lag. Det er en nærmest katastrofal forskjell. To sjanser mer for å score enn motstanderen. Ikke rart Norge taper fotballkamper.

Syv poeng - ikke mulig

Det er en landskamp mot San Marino på Ullevaal stadion om tre dager, en kamp Norge trolig vinner uten landslagssjef. Og det er ikke lett å forsvare et bytte av landslagssjef midt mellom to landskamper som spilles med tre dagers mellomrom.

Men jeg ser ingen annen utvei nå. Målet før høstens kamper var syv poeng. Både fra undertegnede og, etter hvert, landslagssjef Per-Mathias Høgmo.

Det er nå umulig, etter historiens første tap for Aserbajdsjan, en nasjon som er så langt ned på FIFA-rankingen (133) at det knapt er til å tro at Norge tapte mot dem.

Der er 24 poeng igjen å spille mot. Toppfotballsjef Nils Johan Semb eller en annen kapabel mann fra Norges Fotballforbund kan lede laget mot San Marino, og kanskje også mot Tsjekkia 11. november. Sånn at tiden kan brukes til å finne rett mann til å lede Norge fra 2017.

Mitt førstevalg da Høgmo fikk jobben var Ståle Solbakken. Det sa jeg også til Høgmo den gangen.

Og det mener jeg fortsatt er Norges beste valg - fra 2017.

Hvis det er mulig å få overbevist Solbakken om at Norge er stedet fra nyttår, så må bare NFF gå for det. Jeg tror han er mannen til å foredle det som finnes av norsk talent inn i et A-landslag.

Her kan du lese mer om