KONFLIKT: John Arne Riise, her under en landslagssamling med Norge i 2012, kan ikke spille i Tippeligaen dersom han fortsetter å jobbe for bettingindustrien. Til høyre: NFF-generalsekretær Kjetil Siem. Foto: Bjørn S. Delebekk , VG

Kommentar

Riises enkle valg

VG Sportens nyhetsleder kommenterer

De siste dagene har vist at det er mye å rette på i NFF. Behandlingen av John Arne Riise er et tema
hvor det ikke er grunn til å kritisere forbundet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Lederlønner, kjønnsbalanse og lukkethet er blant feltene VG de siste dagene har utfordret fotballforbundet på. Ennå har det ikke kommet et godt svar på hvorfor jakten på profesjonalitet må ha dimensjoner som gjør at proporsjonalitet forsvinner i korridorene i Sognsveien 75J.

Riise får spillerstøtte i betting-konflikten

Parallelt med dette utfordres NFF og resten av norsk idrett stadig på en annen arena; spillmarkedet. Og her svarer fotballtoppene langt bedre for seg.

De virkelige verdiene skapes ikke primært på Ullevaal stadion. Men de utvikles i alle fall ikke på Malta, i Australia eller andre steder der de utenlandske spillselskapene holder hus.

KLUBBLØS RIISE: – Jeg har det tungt om dagen

Og selv om en eventuell lisensordning vil føre noe tilbake, er det fortsatt bunnlinjen – ikke ballbingen – som er motivasjonen bak den duracellkanin-ivrige jakten på norske spillkroner.

Bettingindustrien er kreativ og flink til å skape blest om seg selv. Hver gang et merkenavn nevnes, om det så er noen som kjefter på dem, øker oppmerksomheten i et marked de er ment å holdes utenfor.

KOMMENTERER: VG-sportens nyhetsleder Leif Welhaven. Foto: VG , VG

Aller sikrest er kjendiskortet.

Vinnerkombinasjonen er så langt en sangerinne som er mer kjent for privatlivet enn hitsinglene, og Norges mest landslagsmeritterte fotballspiller som posterboy.

Effekten; teppebombing av merkenavnet i det offentlige rom.

Nå er John Arne Riise både lei seg og tankefull, ifølge hans egen blogg, fordi det slemme fotballforbundet ikke vil la en gambling-ambassadør gjøre comeback i norsk toppfotball.

Et estimat fra Norsk Tipping viser at norsk fotball i fjor mottok totalt 650 millioner kroner fra dem, fordelt på spillemidler, grasrotandel og sponsorpenger. I retur er kravet en viss lojalitet.

Siden 1948 har norsk idrett blitt tilført 46 milliarder kroner (i 2014-kroner). Juridisk sett kan ingen nekte norske klubber å signere Riise. Men det er naturlig at klubbene tenker på hva som gagner et kollektiv, selv om VGs undersøkelse viser at en stor del av spillerne ikke er enige.

LES OGSÅ: Siems selektive åpenhet

I realiteten har John Arne Riise tre valg:

1) Fortsette å ha det moro på bettingindustriens regning, og spille offerrollen så lenge folk orker å høre på ham.

2) Gjøre comeback på toppnivå i Norge. Så lenge han bryter avtalen med spillselskapet.

3) Spille i utlandet.

Spørsmålet er nå hvor utspekulert strategien for bruken av John Arne Riise er. Kan det være at selskapet plutselig «ofrer seg» og lar Riise bryte kontrakten for å få spille igjen, før de resignerer når han legger opp? Da kan de få maks oppmerksomhet og prøve å komme ut som «good guy». Snedig, i tilfelle.

Lite tyder på at monopolmodellen vil stå til evig tid. En stadig mer nettbasert brukeratferd og en ny tv-avtale som delvis setter problemstillingen på prøve, er noen av utfordringene. Og allerede bruker nordmenn et milliardbeløp i året hos utenlandske selskaper over nettet.

HUSKER DU? Dette Riise-bildet fikk fotballpresidenten til å se rødt

Trolig vil kloke hoder på et punkt måtte finne en ny, bærekraftig spillpolitikk, som er trygg og tar avhengighetsproblematikk på alvor.

Inntil videre har norsk idrett sagt klart fra hvordan de vil ha det. Og med alternativene som foreligger i dag, gjør de klokt i det.

Vi trenger nå at Norges Fotballforbund endrer seg på vesentlige punkter for å skape en mer jordnær kultur. Og at samme forbund ikke viker en tomme overfor Riise.

For denne floken kan sistnevnte komme seg ut av selv. Verre er det ikke.

Les også

  1. Professor om kjønnstallene i NFF: – Veldig dystert

    Professor Gerd von der Lippe (73) mener fotballtoppene ikke har likestillingskampen «i hjertet».
  2. 34 fikk NFF-jobb – 30 av dem menn

    I løpet av tre år ansatte Norges Fotballforbund 34 personer. 30 menn og bare fire kvinner.
  3. 1 av 2 har «lederansvar» sentralt i Norges Fotballforbund

    45 av 96 personer i sentraladministrasjonen til Norges Fotballforbund er direktører, sjefer, ledere eller ansvarlige.
  4. VG-sportens nyhetsleder kommenterer: Tid for nådeløs åpenhet. Overalt

    De neste dagene håper VG å kunne hylle store norske sportsprestasjoner.
  5. «Handshake for Peace»-Siem om egne verdier: – Man prøver jo. Og man feiler jo.

    ULLEVAAL (VG) Norges Fotballforbund har jobbet hardt med verdiprosjekter som «Jeg spiller for Norge» og «Handshake for…
  6. VG-sportens nyhetsleder mener: Kommentar: Snuoperasjonen som måtte komme

    Et kaotisk ting munnet ut i én god og én dårlig nyhet for fotballdemokratiets fremtid.
  7. Den nye fotballpresidenten: – Har snakket ut om Siem-SMS

    ULLEVAAL (VG) Den nye fotballpresidenten Terje Svendsen (60) sier at han har snakket ut med generalsekretær Kjetil Siem…
  8. Siem vil legge frem reiseregningene sine

    ULLEVAAL (VG) Generalsekretær Kjetil Siem ønsker å legge frem reiseregningene sine for det nye forbundsstyret – og…
  9. E-posten som ryster NFF: – En utskjelling vi knapt har sett maken til i norsk idrett

    Norges Fotballforbund er blitt verdensberømt for «Handshake for Peace» - men det er ikke mye fair play over debattformen…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder