GOD STEMNING: Lars Lagerbäck og det norske landslaget på trening i forkant av Malta-kampen denne uken. Foto: Bjørn S. Delebekk

Kommentar

Svensk kommentator om Norge: Det er ikke spillerne vi frykter

Ødegaard og Berge og en talentbenk å bli misunnelig av? Jo, men det er som det er med Sverige og Norge: Det er ikke spillerne vi frykter. Vi frykter det Lars Lagerbäck kan få dem til å gjøre, skriver Aftonbladets fotballkommentator Simon Bank.

Simon Bank (Aftonbladet)

Å se landslagsfotball, er annerledes. Når man skriver om et landslag, finnes det mengder av oppfatninger, men alle deler samme forhåpning: Heia Sveige, håper vi vinner.

For fire år siden skrev jeg om en treningslandskamp mellom Norge og Sverige, med inngangen «Norge kan bli et bedre fotballag enn Sverige». Det var, for å si det forsiktig, ikke den mest velkomne inngangen til et rivalmøte. Men det var sant.

les også

«Ikea-King» før nabofeiden: – Jeg frykter ingen fra Sverige

les også

Norges landslagssjef: - Sverige er en litt mindre bra kopi av oss

Sverige hadde flatet ut under Erik Hamrén og stod overfor et generasjonsskifte som minnet om permafrost. Norge glimret av spennende fremtidsprospekt – og så fikk de en arkitekt som er ekspert på å gi form og retning til den slags kvaliteter.

I 2019 ser jeg et Norge som fortsatt har alle muligheter, men som ikke er ferdigstilt.

Det finnes tydelige Lagerbäck-rammer, samme gamle 4–4–2 som liker å forsvare utover og stenge korridorene sentralt, med fysikk, men også med 500 pasninger per match og spillere som kan drible og spille kollektiv, kvikk kontringsfotball.

Om det laget har en «referansekamp», så er det ikke kampen mot Sverige i våres, en unntakskamp som levde sitt eget liv, med vaklende norsk forsvarsspill og et lekkende svensk forsvar.

Det var ikke Norge.

Lad opp til Sverige-kampen med denne promoen:

les også

Ødegaard skal gi råd om svensk stjerne

les også

Det nærmer seg stopperkrise for Lagerbäck

Mitt bilde av Lagerbäcks Norge er av en bråte superinteressante, unge spillere som har fått et rammeverk som ikke består av flyktige visjoner og to hundre fysiologer, leggmuskelanalytikere og materialforvaltere.

Jeg skjønner at Lagerbäck ble imponert da han samlet informasjon om begavelsene i norsk fotball, det ble jeg også. Sander Berge er en norsk og yngre Albin Ekdal, med fine ballvinneregenskaper og et steg som er kvikkere enn det later til. Kristoffer Ajer kan bli noe. Martin Ødegaard betyr at kontringsspillet kan gå langs bakken, istedenfor ti meter opp i luften. Joshua King har begynt å leve opp til et slags potensial.

Om du ber meg bruke ett adjektiv som beskriver Norges landslag anno 2019, så ville jeg sagt «spennende».

Og nei, det faller meg virkelig ikke naturlig.

TALENT: Fra venstre: Joshua King, Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard og Sander Berge. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

les også

Lagerbäck synes Sverige-oppkjøringen var perfekt

les også

King ler av Haalands «kaos»-uttalelser

Fire år etter at jeg skrev at Norge kan bli et bedre fotballag enn Sverige, så har Norge fortsatt ikke blitt et bedre fotballag enn Sverige. Men de kan fortsatt bli det.

Det finnes kvaliteter, det finnes talent, det finnes flere konstruktive egenskaper enn på evigheter, og det finnes en trener som vet hvordan man organiserer et kollektiv. På minussiden finnes u-Lagerbäck-aktige ting å sette fingeren på. Kaosmatchen mot Sverige, forsvarsspillet på dødballssituasjoner i andre kamper. Det er tunge bevis mot at Norge er et ferdigsatt lag allerede nå.

Fra en svensk vinkel kan man se at ting skjer, at mye har skjedd allerede, at det kanskje finnes et europeisk andredivisjonslag rundt neste sving og at det tradisjonelle bildet av Flo-oppspillet og dataspillfotball i økende grad forsvinner som en gummistøvelkledd prikk i bakspeilet.

Om ikke så altfor lenge kommer det til å bli virkelig ubehagelig å få lillebror på besøk, allerede nå er det ubehagelig å ha Lars Lagerbäck på motsatt side.

Norge kan bli bedre enn Sverige, men det skulle overraske meg mye om de er det allerede.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder