Kommentar

Rumpa er en folkefiende

Av Leif Welhaven

Slike bilder, her fra Sentrumsløpet, kan det blir lenge til vi får oppleve igjen. Det har en pris. Foto: Eskil Wie Furunes

I avveiningene om når og hvordan aktiv idrett kan gjenopptas, er det viktig at flest mulige relevante variabler tas med. Også den folkehelsemessige kostnaden ved manglende aktivitet over tid.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 78 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Det er hevet over tvil at smittevern og helsespørsmål er overordnet både toppfotballens og alle andre idrettsaktørers intense ønske om å komme i gang igjen.

Det betyr imidlertid ikke at myndighetene står overfor noen enkel avgjørelse. For når og hvordan skal du kunne vite med tilstrekkelig grad av sikkerhet at det eller det er greit igjen? Og hva hører med i helseregnestykket?

les også

Svenske helsemyndigheter snur – nei til seniorfotball

I det store bildet er det allerede fryktelig mye å ta hensyn til. Men da er det fra idrettens ståsted viktig at de har best mulig dialog med beslutningstagerne, og bidrar til et helhetlig bilde for kommende veivalg.

Viktige biter i dette bør handle om å tydeliggjøre den folkehelsemessige kostnadssiden det vil ha dersom inaktivitet vedvarer og eskalerer over lang tid:

Hvordan påvirkes barns helse, fysisk og psykisk, om vi får et betydelig frafall fra idretten som en corona-konsekvens?

les også

Solbakken mener «corona-egoismen» rår: – Uverdig

Hva blir følgene om enda mer stillesitting foran skjerm forblir slik etter corona?

Hva med helsen til voksne som slett ikke er topptrente, men holder seg i brukbar form gjennom breddeidrett?

Hva med inkluderingsverdien som forsvinner dersom viktige møteplasser i lokalmiljøene forblir utilgjengelige i måned etter måned?

Utviklingen for unge med særskilte utfordringer, som normalt opplever idretten som en frisone fra en vanskelig hverdag?

Enkeltvis har vi sett at flere av disse spørsmålene er reist den siste tiden. Men er det tenkt helhetlig nok hva gjelder å tydeliggjøre den folkehelsemessige nedsiden ved langvarig nedstengning?

les også

Kretsledere slår alarm: Bekymret for barn og unges mentale helse

Her har kanskje idretten en kommunikativ oppgave foran seg fremover. Det er helsehensyn som gjør at samfunnet i 2020 ikke er til å kjenne igjen, og som gjør at det kan bli veldig lenge til en idrettshverdag normaliseres. Men det er også helsehensyn som trekker i en annen retning, og som må inn i et gigantisk nett av ulike hensyn.

Her kompliseres jo alt ytterligere av at idrett ikke er noe ensartet, og at fremtidsscenarioene kan bli ulike for forskjellige aktører.

les også

Myrhols corona-alarm: Frykter mange barn slutter med idrett

Om valgene som kommer ikke var vanskelige nok fra før, er det bare å legge til topp vs. bredde, kontaktsporter vs. grener med naturlig avstand, barn vs. voksne.

Og så videre.

«Føre var»-tanken ser så langt ut til å ha slått heldig ut i Norge, og kommer nok til å prege mye av tankesettet fremover også, ikke minst for en sektor som ikke er samfunnskritisk sammenlignet med mange andre.

Men sistnevnte betyr ikke at det bør tas lett på hvilke helsemessige ulemper det medfører hver eneste dag at idretten ligger brakk.

Akkurat nå er det eneste vi vet at vi ikke vet, og at valgene til beslutningstagere blir uhyre vanskelige. Men det er da viktigere enn noensinne at disse kan tas på et mest mulig utfyllende grunnlag.

For en eller annen gang skal vi ikke sitte på rumpa lenger.

Mer om

  1. Idrett
  2. Breddeidrett
  3. Smittevern
  4. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Solospillet kan være farlig

  2. Stengte baner er også skadelig ...

  3. Fotballforbundet ber om ny corona-oppmykning

  4. Idrett er ikke så viktig akkurat nå: Folkehelse trumfer fotballfest

  5. NFF bekymret og forvirret – får beskjed om at coronavettregler brytes

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder