IKKE BEKYMRET: Yngve Hallén og NFF får kritikk for at administrasjonen øker mens spillerne forsvinner. Selv sier han at forbundet aldri har vært så aktive i sin breddesatsing som nå. Foto Bjørn S. Delebekk/VG.

Angriper NFF - frykter massefrafall fra ungdomsfotballen

Breddefotballeder frykter unge prises ut av fotballen

Hevder småklubbene er «NFFs melkeku»

NFF slår tilbake: «Aldri vært satset så mye på utvikling og aktivitet i Fotball-Norge som nå»

Breddefotballen frykter 20.000 tenåringer forsvinner innen 2030, og klager over økte utgifter. Samtidig har NFFs lønns- og administrasjonskostnader steget med 13 millioner siste tre år.

Marius Vik
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Til helgen avholdes NFFs fotballting på Lillestrøm. President Yngve Hallén ble like etter jul innstilt som ny leder i ytterligere to år av et flertall i valgkomiteen, likevel er det ikke fullstendig ro i rekkene.

Spesielt Gunn Heidi Henriksen, leder i Norsk Breddefotballforening, er misfornøyd med tingenes tilstand på grasrota.

- Mange småklubber sliter tungt med å få hjulene til å gå rundt, sier Henriksen til VG.

Gir 3,5 ganger mer enn de får

Hun mener at forbundets økonomiske krav til breddefotballen er i ferd med å kvele mange klubber.

KRITISK: Breddefotballens leder Gunn Heidi Henriksen krever bedre vilkår for sine medlemmer. FOTO: Reiulf Grønnevik/Altaposten.

- Kravene bare øker og øker. Mange tror at det er vanlig at breddefotballklubbene får mer fra forbund og krets enn det går andre veien. Det er helt feil, poengterer Henriksen, og viser VG et skjema for «en representativ klubb med 900 spillere».

Tallene for denne klubben viser at tilskuddene fra sentralt hold bare er på 40.000 kroner, mens det tilbake til krets og forbund har gått hele 132.000 kroner - altså tre og en halv ganger så mye.

- Det oppleves som om vi er blitt en melkeku. Når folk står og steker vafler for klubbene sine, så gjør de ikke det for administrasjonen i NFF!

- Regnestykket mitt er enkelt: Breddefotballklubbene står for 90 prosent av aktiviteten, men får bare ti prosent av ressursene. Da må forbundet også fortelle oss hvor pengene blir av, krever altaværingen.

Spesielt irriterer Henriksen seg over det hun opplever som en stadig forverring i rammevilkårene for de mindre klubbene.

- Overgangsgebyrene har økt og øker fortsatt, og i 2013 ble det til og med innført overgangsgebyr for 12-åringer. Til fotballtinget er det fremlagt forslag om at disse skal stilles tilbake 2012-nivå, men det gikk forbundsstyret imot.

- Dessuten har forsikringskravene blitt endret. Det var et vedtak om at dette skulle dekkes via forbundet, nå har forbundsstyret foreslått at den regningen skal overføres til klubbene.

Frykter 20.000 tenåringer vil forsvinne innen 2030

Konsekvensene frykter Henriksen blir dramatiske.

- Vi ser allerede en merkbar nedgang i antall registrerte spillere. I 2010 var det registrert over 375.000 fotballspillere i Norge. Fjorårets tall, som riktignok ikke er endelige, viser at det var ti tusen færre (*). I aldersgruppen 13-19 år viser tallene at antall aktive jenter har gått ned fra 15,9 prosent til 14,8 prosent. For guttene har tallene gått ned fra 30,9 til 29,9 prosent.

Fortsetter utviklingen viser breddefotballens egne beregninger at man i 2020 vil ha mistet ti tusen aktive fotballspillere i alderen 13-19, ytterligere ti tusen de neste ti årene.

- Prioriteringer fra sentralforbund og myndigheter vil føre til høyere treningsavgifter og egenbetalinger fremover, noe som garantert vil føre til at mange barn og unge ikke får delta i fritidsaktiviteter innenfor fotball av økonomiske årsaker, er Henriksens dystre spådom.

LYKKE: Det er over en kvart million registrerte barne- og ungdomsfotballspiler i Norge. Her en duell mellom Fet gul og Aurskog røde i fjor. Foto: Frode Hansen/VG.

Betydelig økning i NFFs administrasjonskostander

Samtidig reagerer breddefotballederen kraftig på at fotballforbundets administrasjon har økt kraftig de siste årene. Forbundets egne tall viser at fra 2011, Yngve Halléns første år som president, frem til budsjettet for 2014 har utgiftssiden økt med nesten 30 prosent:

Fra drøyt 47 millioner i 2011 til estimerte lønns- og administrasjonskostnader til over 60 millioner (budsjettert) i 2014.

- Jeg er dypt provosert over NFFs prioriteringer, de henger ikke sammen med deres egne visjoner.

- «Flest mulig - lengst mulig - best mulig» er forbundets motto for barnefotballen, men hva gjør de egentlig for å få til dette?

- Du har vært en av Yngve Halléns største kritikere i forkant av fotballtinget. Er dette et siste, desperat forsøkt på å få byttet fotballpresident?

- Vi opplever en desperasjon i forhold til rammebetingseler og vilkår, og det er det vi ønsker å få gjort noe gjerne med. Vi er ikke opptatt av hvem som er president, men at vi får en kursendring. Det ville være svært gledelig om den presidenten som blir valgt av fotballtinget vil være med på en kursendring. Vi nevnes i festtalene, men opplever at vi forsvinner i budsjettene, sier Henriksen.

NFF: - Stor støtte rundt breddefotballtiltakene

Det er en oppfatning som ikke deles i fotballforbundets lokaler.

«Forbundstinget vedtar hvert fjerde år en handlingsplan. Her er utvikling i klubb viet en stor plass, og Forbundsstyret har gjort mye for å følge opp de konkrete tiltakene sammen med resten av organisasjonen. Kvalitetsklubbkonseptet er et tiltak som er møtt med stor entusiasmen i klubbene våre. Hvert år deltar 80.000 unger på Bendit-cup, som har generert over 60 millioner tilbake til klubbene. Konseptet Tine-fotballskole generer hver sommer 50 millioner til våre klubber.

Ellers kan jeg nevne at 140 tusen tok ulike kursmoduler hos oss i fjor. Vi har tre anleggskonsulenter som arbeider for å tilrettelegge for renovering og nye anlegg over hele landet. En ordning som sammen med ildsjeler lokalt resulterer i godt over 100 nye baner i bredden hvert år.

Momsrefusjonsordningen som tilfører frivilligheten over en milliard ekstra i året. Tippenøkkelen, som er endret de siste årene, vil tilføre idretten 650 millioner ekstra hvert år er et arbeid som NFF har vært pådriver for, sammen med resten av idretten. I følge NIF går 80 av momsrefusjonen direkte til klubbene. Størstedelen av Tippemidlene går til anlegg i bredden.», poengterer Yngve Hallén i en mail til VG.

- Utvikler bredden

Fotballpresident reagerer også på at breddefotballen mener de er blitt forbundets melkeku.

OVERSKUDDSPROSJEKT: Landslaget, her representert ved trener Per-Mathias Høgmo (t.v.) gir NFF et samlet overskudd, understreker Yngve Hallén. Foto: Helge Mikalsen/VG.

«Å kalle breddefotballen i Norge for en melkeku er feil. Klubbene er med å dekke kostnadene for å drive forvaltnings- og utviklingsarbeid i krets og forbund. Men i tillegg er vi så heldige at våre topp-produkt, landslagene og Tippeligaen, går med overskudd for NFF. Disse pengene vært brukt til å utvikle bredden i norsk fotball og spillerutvikling.

God administrasjon av klubber og forbund og krets er på alle måter viktig for profesjonaliteten i Fotball-Norge. Det har aldri vært satset så mye på utvikling og aktivitet i fotball-Norge som nå.

Forsikringsordningen er bedret uten økning i premien for den enkelte. I dag er det 40.000 gjennomførte telefonsamtaler som gir hjelp og rådgiving. 10.000 aktive fikk behandling via forsikringen i 2013, mot 900 for tre år siden.», fortsetter Hallén.

Bestrider nedgangspåstand

Mens breddefotballen hevder at antall aktive fotballspillere i NFF er på nedadgående, sier fotballforbundet at tendensen er stikk motsatt.

«Disse tallene stemmer ikke. Tar vi utgangspunkt i 2008, hadde vi da 362 tusen aktive, i 2010 hadde vi 367 tusen aktive og i 2012 369 tusen aktive. Altså en svak økning i antall aktive(*).

I antall lag har vi en økning for både jenter og gutter både i barneklassene og ungdomsklassene. Ungdom øker fra 6626 lag i 2012 til 6988 lag i 2013. For barn har vi en økning fra 18.448 lag til 18.735 lag.», skriver Hallén i sin mail, hvor han også understreker at NFF jobber aktivt for at barn og unge skal fortsette med fotballen fremfor å velge private treningssentre.
Han mener også at frafallet i tenåringsfotballen endelig har stoppet.

«Antall aktive utøvere i barnefotballen har steget år for år, mens vi har hatt en svak nedadgående tendens i ungdomsfotballen. Tall for 2013 viser at vi har greid å snu denne utviklingen, og det er svært gledelig. I NFFs handlingsplan har vi stort fokus på å gi et fotballtilbud med kvalitet. Vi mener det beste tiltaket både for rekruttering og å beholde flest mulig lengst mulig, er å satse på kvalitet i alle ledd», skriver Hallén.

Mener stillingsveksten styrker bredden

Fotballpresidenten innrømmer imidlertid at det har vært en markant økning i lønns- og administrasjonskostnadene i Sognsveien. Det har imidlertid sine helt naturlige forklaringer, mener Hallén.

- Det stemmer at lønnsveksten i kroner er på 13 millioner på tre år. Halvparten av dette skriver seg fra normal lønnsvekst, som elles i det norske samfunnet. Den andre halvparten skriver seg til satsingsområder i handlingsplanen og tiltak som er tilført grunnet forpliktelser til samarbeidspartnere. De to siste årene er det tilført 8,5 stillinger. Fem av disse til utviklingstiltak i handlingsplanen, som blant annet Telenor-extra, treningsøkta.no, kvalitetsklubb og trenerutvikling. 2, 5 stillinger er for å styrke kvinnesatsingen med egen toppfotballsjef kvinner og landslagsstrukturen.

(*) VG har sjekket idrettsforbundets årsrapporter. Tallene viser at NFF hadde 372.489 registrerte spillere i 2010, 365.002 i 2011 og 369.305 i 2012. VG får opplyst fra NIF at tallene for 2013 viser 366.716 aktive spillere. For aldersgruppen 13-19 år var det ifølge NIFs 2013-tall 102.620 NFF-registrerte spillere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder